NHD - noen dystymispørsmål

[Li Mingli]

Jeg er i 40-årene, har høyere universitetsutdannelse og har jobbet i helsevesenet. Fra jeg var minst ca. 20 år har jeg trolig hatt dystymi og sosial angst. Senere har jeg hatt tilbakevendende mest milde, og trolig noen moderate depressive episoder knyttet til ulike belastninger. Jeg gikk 2 år i gruppeterapi og 4.5 år i intensiv psykoanalytisk orientert individualterapi før jeg ble 30 år. Antidepressiva (Nefadar) prøvde jeg først da jeg var 37 år, og hadde veldig god effekt.

Har kommet til at jeg trolig bør ha livslang behandling med SSRI på grunn av dystymi, sosial angst og store problemer med å fungere, særlig i arbeidslivet, pga. disse problemene.

Det er jeg selv som har kommet frem til dette og holder på å overbevise fastlegen og den psykiateren jeg gikk i behandling hos om dette.

Jeg lurer på to ting:

- hvor lenge har det vært slik at psykiatere mener at dystymi bør medikamentelt behandles og at psykoterapi her er lite virksomt?

- hvor stor enighet er det om dette blant psykiatere? Jeg er jo kjent med at det finnes mange ulike skoleretninger og at man kan være mer eller mindre biologisk orientert. Noen psykiatere er vel fortsatt mest psykodynamisk orientert?

På forhånd takk for svar!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg lurer på to ting: - hvor lenge har det vært slik at psykiatere mener at dystymi bør medikamentelt behandles og at psykoterapi her er lite virksomt?

S: Dette må det ha vært enighet om blant vitenskapelig oppegående psykiatere i minst 20 år.

- hvor stor enighet er det om dette blant psykiatere? Jeg er jo kjent med at det finnes mange ulike skoleretninger og at man kan være mer eller mindre biologisk orientert. Noen psykiatere er vel fortsatt mest psykodynamisk orientert?

S: "Enighet blant psykiatere" er umulig å svare på.

Du har nevnt ulike orienteringer som biologisk orientert eller psykodynamisk orientert. Jeg tror ikke denne orienteringen er den viktigste selv om den korrelerer klart med det neste som er det viktige:

Det viktige er om en er vitenskapelig orientert eller ikke. De vitenskapelig orienterte aksepterer at viten endrer seg og at vi er i stadig utvikling og får ny kunnskap. Det betyr også at hva som er god behandling endrer seg i løpet av en 40års behandlerkarriere.

De ikke-vitenskapelig orienterete "har tenkt de tankene de har tenkt å tenke". De har som de religiøse funnet svarene på alt og disse svarene er evigvarende. Det er nok en overvekt av disse blant de psykodynamisk orienterte, og kanskje særlig i gruppen privatpraktiserende. Det finnes dog mange dyktige dynamikere som også er vitenskapelig orientert - heldigvis.