Diabetes og tvangsspising

[Gjest sukkereplet]

Hva gjør jeg? Jeg har fått diabetes, og må bruke medisiner. Samtidig driver jeg med tvangsspising. Jeg klarer ikke la være. Det hjelper heller ikke å bytte ut sjokolade med gulrøtter, det gjør ikke samme nytten. Jeg har blitt utsatt for masse skremselspropaganda om hvor skadelig det er for kroppen å spise for mye sukker. Det har virket helt mot sin hensikt, det har gitt meg en mulighet for usynlig selvskading i stedet for å kutte meg på armene. Så nå bruker jeg mat enda mer enn jeg gjorde før.

Noen som har noen gode råd? Noe som er bedre å spise enn andre ting? Det må være noe søtt, ellers fungerer det ikke. Er det bedre om jeg begynner å kaste opp etter at jeg har overspist?

[rose23]

Ja, jeg har et råd. Crom-tabletter mot søthunger får du kjøpt på apoteket, og de hjelper faktisk. Ellers er noen sjokolader sunnere for en med diabetes enn andre....

[frosken]

Har du fortalt om din tvangsspising til lege og ernæringsfysiolog? Vil anta at løsningen foreløpig må være å være realistisk mht hva du faktisk gjør når du føler deg presset, og at dere sammen finner de minst skadelige alternativene.

Tipper at du vil ha nytte av å følge noen av de samme prinsippene som ligger til grunn for det kostholdet Fedon Lindberg skriver om. Mat som snarere stabiliserer enn får blodsukkeret til å variere alt for mye.

Kanskje kan nøtter i kombinasjon med tørket frukt stille noe av din søthunger på en mindre skadelig måte enn mye annet? Likeledes en del frisk frukt, smoothies ol. ?

Det finnes mange måter å være selvdestruktiv på, og enkelte av dem kommer først tydelig til syne etter lang tid. Du kan enten velge å være selvdestruktiv "i skjul" og betale prisen med amputasjoner, synssvekkelse ol om en del år, eller du kan gjøre et forsøk på å ta tak i problemet nå før du har rukket å påføre deg selv større skader.

[Gjest baremei]

Hei! Skjønner at situasjonen din oppleves veldig vanskelig. Men det er ikke håpløst. Dette skal du klare. Men jeg tror du behøver hjelp på veien.

Så først av alt: snakk med legen din og få en henvisning til ernæringsfysiolog! (og psykolog, hcis du ikke allerede går til en?) Ernæringsfysiologen kan hjelpe deg med individuell rådgivning og oppfølging. Sammen kan dere finne løsninger som funker for DEG, og som kan minimere skadene/risikoen for seinskader. Uansett om du ikke hadde vært tvangsspiser, er kostrådgivning viktig for å mestre diabetessykdommen best mulig.

Jeg vet dessverre for lite om deg og din livssituasjon, dine matvaner o.l. til å kunne gi deg særlig spesifikke råd her. Men her har du noen "knep" du kan prøve ut ihvertfall:

-Prøv alt du kan med regelmessige måltider, som inneholder både protein, karbohydrater og fett. La det gå max 3-4 timer mellom hver gang du spiser. Dette er alfa og omega for alle med spiseforstyrrelser. Slik holder du det fysiske suget i sjakk. (og da er det lettere å håndtere psykisk sug) Prøv alt du kan å stoppe når du er passe mett. (Lett å si, men.)

-Begynn alltid måltidene/spisekick med grøntfor. Dette gjør at maten tas opp langsommere, og gir et mer stabilt blodsukker. Eksempler på bra "startmat" er:

* kålsalat med olje/vineddiksdressing (fett+sur eddik + fiber senker blodsukkerstigningen)

*bønner/erter/linser (mye protein og fiber som jevner ut blodsukkeret)

*Råkost eller lett kokte grønnsaker av alle slag, gjerne med olje/vineddik på!

-Spis ikke sukkergodteri, som vingummi, smågodt etc. på tom mage. (Sjokolade er faktisk bedre for diabetikere ettersom den inneholder såpass mye fett i tillegg til sukkeret!)Sukkeret "spes ut" om du spiser det i, eller rett etter, et måltid med både proteiner og fett. Spiser du "ordentlig" mat orker du forhåpentligvis dessuten mindre av snopet.

-Ta en gåtur så ofte du kan!! Trim senker blodsukkeret. En drøy halvtimes gange er like effektivt som en Metformin-tablett!!

-Läkerol og lacryl-pastiller gir søtsmak, men påvirker ikke blodsukkeret i nevneverdig grad. Light-brus høyer ikke bl.sukkeret. Ellers kan du jo teste:

*cottage cheese med hakkede nøtter og tørket frukt

*bær(du kan kjøpe frosne) med en dæsj kesam, krem, cottage cheese eller yoghurt på

*dessertomelett med frukt/bær

*Ovnsbakt eple med kanel og søtstoff + kesam el.l.

*Alle slags nøtter

*Mørk sjokolade (kreves mindre mengde for å bli tilfredsstilt)

Kan også enbefale å botanisere på en spesialbutikk for te/kaffe. En god kopp skikkelig te eller smakssatt spesialkaffe kan kanskje stagge suget iblant?

Jeg håper at du er såpass glad i deg selv at du tar motet til deg og oppsøker hjelp. Og virkelig prøver å forbedre situasjonen din. Ellers er jeg redd du vil angre senere...Vet at det bl.a. finnes tilbud om kognitiv gruppeterapi for tvangsspisere enkelte steder i landet. Har vist på gode resultater.

Belønn deg selv (med annet enn mat) for hvert lille steg du tar i riktig retning.Husk at skam og selvstraffing ikke fører deg noen andre steder enn rett i avgrunnen.

Dette ble jo kjempelangt.Orket å lese alt? Håper i så fall at du fikk bittelitt ut av det, at det ikke bare ble rot...

Har du forresten vært i kontakt med Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser, (www.iks.no), og Norges Diabetesforbund (www.diabetes.no)? Anbefales!

Masse lykke til og en stor klem fra

[frosken]

Hei! Skjønner at situasjonen din oppleves veldig vanskelig. Men det er ikke håpløst. Dette skal du klare. Men jeg tror du behøver hjelp på veien.

Så først av alt: snakk med legen din og få en henvisning til ernæringsfysiolog! (og psykolog, hcis du ikke allerede går til en?) Ernæringsfysiologen kan hjelpe deg med individuell rådgivning og oppfølging. Sammen kan dere finne løsninger som funker for DEG, og som kan minimere skadene/risikoen for seinskader. Uansett om du ikke hadde vært tvangsspiser, er kostrådgivning viktig for å mestre diabetessykdommen best mulig.

Jeg vet dessverre for lite om deg og din livssituasjon, dine matvaner o.l. til å kunne gi deg særlig spesifikke råd her. Men her har du noen "knep" du kan prøve ut ihvertfall:

-Prøv alt du kan med regelmessige måltider, som inneholder både protein, karbohydrater og fett. La det gå max 3-4 timer mellom hver gang du spiser. Dette er alfa og omega for alle med spiseforstyrrelser. Slik holder du det fysiske suget i sjakk. (og da er det lettere å håndtere psykisk sug) Prøv alt du kan å stoppe når du er passe mett. (Lett å si, men.)

-Begynn alltid måltidene/spisekick med grøntfor. Dette gjør at maten tas opp langsommere, og gir et mer stabilt blodsukker. Eksempler på bra "startmat" er:

* kålsalat med olje/vineddiksdressing (fett+sur eddik + fiber senker blodsukkerstigningen)

*bønner/erter/linser (mye protein og fiber som jevner ut blodsukkeret)

*Råkost eller lett kokte grønnsaker av alle slag, gjerne med olje/vineddik på!

-Spis ikke sukkergodteri, som vingummi, smågodt etc. på tom mage. (Sjokolade er faktisk bedre for diabetikere ettersom den inneholder såpass mye fett i tillegg til sukkeret!)Sukkeret "spes ut" om du spiser det i, eller rett etter, et måltid med både proteiner og fett. Spiser du "ordentlig" mat orker du forhåpentligvis dessuten mindre av snopet.

-Ta en gåtur så ofte du kan!! Trim senker blodsukkeret. En drøy halvtimes gange er like effektivt som en Metformin-tablett!!

-Läkerol og lacryl-pastiller gir søtsmak, men påvirker ikke blodsukkeret i nevneverdig grad. Light-brus høyer ikke bl.sukkeret. Ellers kan du jo teste:

*cottage cheese med hakkede nøtter og tørket frukt

*bær(du kan kjøpe frosne) med en dæsj kesam, krem, cottage cheese eller yoghurt på

*dessertomelett med frukt/bær

*Ovnsbakt eple med kanel og søtstoff + kesam el.l.

*Alle slags nøtter

*Mørk sjokolade (kreves mindre mengde for å bli tilfredsstilt)

Kan også enbefale å botanisere på en spesialbutikk for te/kaffe. En god kopp skikkelig te eller smakssatt spesialkaffe kan kanskje stagge suget iblant?

Jeg håper at du er såpass glad i deg selv at du tar motet til deg og oppsøker hjelp. Og virkelig prøver å forbedre situasjonen din. Ellers er jeg redd du vil angre senere...Vet at det bl.a. finnes tilbud om kognitiv gruppeterapi for tvangsspisere enkelte steder i landet. Har vist på gode resultater.

Belønn deg selv (med annet enn mat) for hvert lille steg du tar i riktig retning.Husk at skam og selvstraffing ikke fører deg noen andre steder enn rett i avgrunnen.

Dette ble jo kjempelangt.Orket å lese alt? Håper i så fall at du fikk bittelitt ut av det, at det ikke bare ble rot...

Har du forresten vært i kontakt med Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser, (www.iks.no), og Norges Diabetesforbund (www.diabetes.no)? Anbefales!

Masse lykke til og en stor klem fra

Noen ganger blir jeg imponert over hvor gode råd folk kan få her. Synes du har skrevet et utrolig bra svar!

[Gjest baremei]

Noen ganger blir jeg imponert over hvor gode råd folk kan få her. Synes du har skrevet et utrolig bra svar!

Tusen takk, frosken! *rødmer* Så utrolig hyggelig sagt av deg!! Også du da-få kan vel matche deg når du øser av din kunnskap og medmenneskelighet:) Ha en god dag!

Beste hilsen

[Gjest sukkereplet]

Hei! Skjønner at situasjonen din oppleves veldig vanskelig. Men det er ikke håpløst. Dette skal du klare. Men jeg tror du behøver hjelp på veien.

Så først av alt: snakk med legen din og få en henvisning til ernæringsfysiolog! (og psykolog, hcis du ikke allerede går til en?) Ernæringsfysiologen kan hjelpe deg med individuell rådgivning og oppfølging. Sammen kan dere finne løsninger som funker for DEG, og som kan minimere skadene/risikoen for seinskader. Uansett om du ikke hadde vært tvangsspiser, er kostrådgivning viktig for å mestre diabetessykdommen best mulig.

Jeg vet dessverre for lite om deg og din livssituasjon, dine matvaner o.l. til å kunne gi deg særlig spesifikke råd her. Men her har du noen "knep" du kan prøve ut ihvertfall:

-Prøv alt du kan med regelmessige måltider, som inneholder både protein, karbohydrater og fett. La det gå max 3-4 timer mellom hver gang du spiser. Dette er alfa og omega for alle med spiseforstyrrelser. Slik holder du det fysiske suget i sjakk. (og da er det lettere å håndtere psykisk sug) Prøv alt du kan å stoppe når du er passe mett. (Lett å si, men.)

-Begynn alltid måltidene/spisekick med grøntfor. Dette gjør at maten tas opp langsommere, og gir et mer stabilt blodsukker. Eksempler på bra "startmat" er:

* kålsalat med olje/vineddiksdressing (fett+sur eddik + fiber senker blodsukkerstigningen)

*bønner/erter/linser (mye protein og fiber som jevner ut blodsukkeret)

*Råkost eller lett kokte grønnsaker av alle slag, gjerne med olje/vineddik på!

-Spis ikke sukkergodteri, som vingummi, smågodt etc. på tom mage. (Sjokolade er faktisk bedre for diabetikere ettersom den inneholder såpass mye fett i tillegg til sukkeret!)Sukkeret "spes ut" om du spiser det i, eller rett etter, et måltid med både proteiner og fett. Spiser du "ordentlig" mat orker du forhåpentligvis dessuten mindre av snopet.

-Ta en gåtur så ofte du kan!! Trim senker blodsukkeret. En drøy halvtimes gange er like effektivt som en Metformin-tablett!!

-Läkerol og lacryl-pastiller gir søtsmak, men påvirker ikke blodsukkeret i nevneverdig grad. Light-brus høyer ikke bl.sukkeret. Ellers kan du jo teste:

*cottage cheese med hakkede nøtter og tørket frukt

*bær(du kan kjøpe frosne) med en dæsj kesam, krem, cottage cheese eller yoghurt på

*dessertomelett med frukt/bær

*Ovnsbakt eple med kanel og søtstoff + kesam el.l.

*Alle slags nøtter

*Mørk sjokolade (kreves mindre mengde for å bli tilfredsstilt)

Kan også enbefale å botanisere på en spesialbutikk for te/kaffe. En god kopp skikkelig te eller smakssatt spesialkaffe kan kanskje stagge suget iblant?

Jeg håper at du er såpass glad i deg selv at du tar motet til deg og oppsøker hjelp. Og virkelig prøver å forbedre situasjonen din. Ellers er jeg redd du vil angre senere...Vet at det bl.a. finnes tilbud om kognitiv gruppeterapi for tvangsspisere enkelte steder i landet. Har vist på gode resultater.

Belønn deg selv (med annet enn mat) for hvert lille steg du tar i riktig retning.Husk at skam og selvstraffing ikke fører deg noen andre steder enn rett i avgrunnen.

Dette ble jo kjempelangt.Orket å lese alt? Håper i så fall at du fikk bittelitt ut av det, at det ikke bare ble rot...

Har du forresten vært i kontakt med Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser, (www.iks.no), og Norges Diabetesforbund (www.diabetes.no)? Anbefales!

Masse lykke til og en stor klem fra

Jeg har lest svaret ditt. Det står mye fornuftig der, men viktigst av alt er at det ga meg en dose håp om at finnes en utvei. Takk.

[Gjest sukkereplet]

Har du fortalt om din tvangsspising til lege og ernæringsfysiolog? Vil anta at løsningen foreløpig må være å være realistisk mht hva du faktisk gjør når du føler deg presset, og at dere sammen finner de minst skadelige alternativene.

Tipper at du vil ha nytte av å følge noen av de samme prinsippene som ligger til grunn for det kostholdet Fedon Lindberg skriver om. Mat som snarere stabiliserer enn får blodsukkeret til å variere alt for mye.

Kanskje kan nøtter i kombinasjon med tørket frukt stille noe av din søthunger på en mindre skadelig måte enn mye annet? Likeledes en del frisk frukt, smoothies ol. ?

Det finnes mange måter å være selvdestruktiv på, og enkelte av dem kommer først tydelig til syne etter lang tid. Du kan enten velge å være selvdestruktiv "i skjul" og betale prisen med amputasjoner, synssvekkelse ol om en del år, eller du kan gjøre et forsøk på å ta tak i problemet nå før du har rukket å påføre deg selv større skader.

Jeg vet at jeg må ta et valg, og jeg vet at jeg med stor sannsynlighet kommer til å angre på denne typen "selvskading". Det er derfor jeg prøver å gripe tak i det i "klare" perioder, å vente til trangen kommer nytter i alle fall ikke. Det har jeg bevist mange ganger.

Jeg synes det med kosthold til "vanlig" også er veldig vanskelig, har aldri fått noen klar beskjed om hva jeg kan/bør spise eller holde meg unna. Rådet blir "normalt kosthold", men med mindre karbohydrater. Det blir alt for uklart for meg. Jeg bør nok ta dette opp med legen.

[Gjest sukkereplet]

Ja, jeg har et råd. Crom-tabletter mot søthunger får du kjøpt på apoteket, og de hjelper faktisk. Ellers er noen sjokolader sunnere for en med diabetes enn andre....

Krom? Har hørt det skal virke mot søthunger, men jeg går på diverse medisiner fra før, og har ikke lyst til uten videre å legge til enda mer.

[Gjest Vanlig månemåler]

http://www.matoppskrift.no/sider/artikkel898.asp

Her er noen kostholdsråd

[Gjest Vanlig månemåler]

http://www.helse-bergen.no/avd/kliniskernaering/artikler/sothunger011003.htm

[Gjest Vanlig månemåler]

http://www.nokadietten.no/helsesidene/diabetes.html

Her er også kostholdsråd.

[Gjest Vanlig månemåler]

http://www.nokadietten.no/helsesidene/gi.html

Eple, pære, appelsin er anbefalte frukter (de har lav glykemisk indeks)

[frosken]

Jeg vet at jeg må ta et valg, og jeg vet at jeg med stor sannsynlighet kommer til å angre på denne typen "selvskading". Det er derfor jeg prøver å gripe tak i det i "klare" perioder, å vente til trangen kommer nytter i alle fall ikke. Det har jeg bevist mange ganger.

Jeg synes det med kosthold til "vanlig" også er veldig vanskelig, har aldri fått noen klar beskjed om hva jeg kan/bør spise eller holde meg unna. Rådet blir "normalt kosthold", men med mindre karbohydrater. Det blir alt for uklart for meg. Jeg bør nok ta dette opp med legen.

Hvis du ikke allerede har blitt henvist til ernæringsfysiolog, så bør du be om dette. Håper også at du har fortalt legen din at du sliter med tvangsspising. Som du vet er kombinasjonen ikke lett å håndtere, så du bør tilbys god oppfølgning og veiledning i forhold til ditt kosthold.

[rose23]

Krom? Har hørt det skal virke mot søthunger, men jeg går på diverse medisiner fra før, og har ikke lyst til uten videre å legge til enda mer.

Det er jo et naturkostmiddel da. Sikkert helt ufarlig. Iallefall i forhold til sjokoladespisingen din....

[Gjest sukkereplet]

Hvis du ikke allerede har blitt henvist til ernæringsfysiolog, så bør du be om dette. Håper også at du har fortalt legen din at du sliter med tvangsspising. Som du vet er kombinasjonen ikke lett å håndtere, så du bør tilbys god oppfølgning og veiledning i forhold til ditt kosthold.

Jeg har prøvd å fortelle legen om tvangsspisingen, men føler jeg ikke blir tatt på alvor. Jeg får bare beskjed om å spise en gulrot i stedet for sjokolade, og sørge for ikke å ha sjokolade tilgjengelig. Men det er langt fra bare sjokolade jeg kan overspise, kan stappe i meg alt for mye "vanlig" mat som brød etc. Og når trangen melder seg blir jeg helt desperat, går om nødvendig gjennom ild og vann for å få tak i noe å spise.

Det har vært snakk om å henvise meg til en ernæringesekspert, men legen mener det ikke er behov for å trekke inn enda flere i støtteapparatet.

[Gjest sukkereplet]

Det er jo et naturkostmiddel da. Sikkert helt ufarlig. Iallefall i forhold til sjokoladespisingen din....

Du har et poeng der. :-)

Jeg er ikke sikker på at det er bare søtsug som er problemet, jeg spiser for å takle problemer. Jeg blir ganske fortvilet, eneste "hjelpen" jeg får, er å få beskjed om at det er skadelig å overspise. Og noen ganger kan faktisk det være et ekstra pluss; selvskading uten å måtte innrømme det for noen.

[Gjest baremei]

Jeg har lest svaret ditt. Det står mye fornuftig der, men viktigst av alt er at det ga meg en dose håp om at finnes en utvei. Takk.

Å, nå ble jeg glad. Jeg leste mye oppgitthet og fortvilelse mellom linjene i innlegget ditt. Men ofte skal det bare en liten gnist til for å tenne lyset. Du skal absolutt ikke tro at du er håpløs!

Leser også lengre ned her at du ikke er blitt tatt på alvor av legen din. For en skam. Mulighet for å bytte fastlege? Det er jo kjempeviktig at du får skikkelig hjelp, både av psykolog og av ernæringsfysiolog. Både for livskvaliteten din her og nå, men også med tanke på framtiden. Får jeg spørre hvor gammel du er? (Du velger selvsagt om du vil svare eller ei.) Har du vært i kontakt med psykolog tidligere, eller fått noe som helst hjelp med spiseforstyrrelsen?

Synes det er flott at du klarte å fortelle legen din om ditt problem med tvangsspising. Det viser styrke, og vilje til forandring. Dessverre er ikke alle leger like kunnskapsrike på feltet eller så forståelsesfulle.. Men ikke gi deg! Ofte må man stå på for seg selv, dessverre. Ikke gi deg før du får behandlingen du har krav på.

[Gjest sukkereplet]

Å, nå ble jeg glad. Jeg leste mye oppgitthet og fortvilelse mellom linjene i innlegget ditt. Men ofte skal det bare en liten gnist til for å tenne lyset. Du skal absolutt ikke tro at du er håpløs!

Leser også lengre ned her at du ikke er blitt tatt på alvor av legen din. For en skam. Mulighet for å bytte fastlege? Det er jo kjempeviktig at du får skikkelig hjelp, både av psykolog og av ernæringsfysiolog. Både for livskvaliteten din her og nå, men også med tanke på framtiden. Får jeg spørre hvor gammel du er? (Du velger selvsagt om du vil svare eller ei.) Har du vært i kontakt med psykolog tidligere, eller fått noe som helst hjelp med spiseforstyrrelsen?

Synes det er flott at du klarte å fortelle legen din om ditt problem med tvangsspising. Det viser styrke, og vilje til forandring. Dessverre er ikke alle leger like kunnskapsrike på feltet eller så forståelsesfulle.. Men ikke gi deg! Ofte må man stå på for seg selv, dessverre. Ikke gi deg før du får behandlingen du har krav på.

Det er flere år siden jeg første gang ymtet frempå om at jeg kanskje hadde en spiseforstyrrelse til legen. Jeg prøvde å forklare hvordan jeg hadde det, at jeg ofte spiser masse, helt uten kontroll, og at jeg også noen ganger hadde provosert frem oppkast/spist til jeg kastet opp automatisk. Men jeg var, og er, overvektig, så den "hjelpen" jeg fikk tilbud om var veiing og beskjed om å kutte ut sjokolade og potetgull.

Jeg går til behandling for psykiske problemer, men tvangsspising har ikke vært noe sentralt tema. Min forrige behandler var innom det på slutten. Men så byttet jeg behandler, og tvangsspising var ikke lenger noe tema, jeg skulle bare spise sunt.

[Gjest baremei]

Det er flere år siden jeg første gang ymtet frempå om at jeg kanskje hadde en spiseforstyrrelse til legen. Jeg prøvde å forklare hvordan jeg hadde det, at jeg ofte spiser masse, helt uten kontroll, og at jeg også noen ganger hadde provosert frem oppkast/spist til jeg kastet opp automatisk. Men jeg var, og er, overvektig, så den "hjelpen" jeg fikk tilbud om var veiing og beskjed om å kutte ut sjokolade og potetgull.

Jeg går til behandling for psykiske problemer, men tvangsspising har ikke vært noe sentralt tema. Min forrige behandler var innom det på slutten. Men så byttet jeg behandler, og tvangsspising var ikke lenger noe tema, jeg skulle bare spise sunt.

OK. Har tvangsspisingen blitt verre eller bedre ettersom du har gått i behandling for dine psykiske plager? Eller er den uforandret?

Hva med å ta det opp med psykologen du går til nå, er det en mulighet?

Selvsagt er det ikke bare å "spise sunt", eller bytte ut sjokolade med gulrot, når man er tvangsspiser. Å snu et negativt handlingsmønster er ikke gjort i en håndvending. Men det handler om å begynne å gjøre små forandringer. Baby steps. Har du selv noen idé til hva som kan være ditt første lille steg?

Kjenner du noen andre i samme situasjon som deg selv? I så tilfelle kunne dere kanskje støtte hverandre. Undersøk gjerne om det finnes behandlingsgrupper (som tidl. nevnt) der du bor. Om ikke, så har kanskje IKS selvhjelpsgrupper? Eller kurs/møter, der du kan lære om hvordan håndtere ditt følelsesmessige matsug i tillegg til å treffe andre.

Husk at du ikke er alene om å spise med følelsene. Mange gjør det, i større og mindre grad. Og man rekner faktisk med at så mye som 20 - 30% av mennesker med fedmeproblem (BMI 30 eller over) lider av BED (Binge Eating Disorder,tvangsspising).