Ha tro på behandling?

[Gjest Ellipse]

Må en ha tro på behandlingen for at den skal funke? Hvis en tror at en er håpløs og at ingen behandling (hverken psykoterapi eller medisiner)nytter, blir det da en selvoppfyllende profeti? Altså på en måte det motsatte av placeboeffekten?

Inspirert av tråden om kognitiv terapi: jeg VET at jeg tenker ulogiske tanker, men blir likevel ikke kvitt tankene som kverner! Hvordan kan det ha seg?

[Orio]

Du trenger ikke ha tro på behandlingen for å merke endring. Har selv svingt mellom alt er håpløst og ingenting nytter, til å føle håp. Det jeg har gjort er å legge min egen tvil til side, og fulgt opp behandling og "lekser" så godt jeg kan. Da kan det faktisk gå fremover selv om du tror alt er håpløst.

[thinkerbell]

Det er umulig for en pasient å til enhver tid ha klokketro på behandlingen. Det du kan gjøre og som Orio så klokt skriver under her -er å rett og slett la vær å tenke & gruble. Just keep going.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du trenger ikke å ha tro på behandlingen.

Noen har derimot bestemt seg for at ingenting virker og gjør sitt ytterste for å bevise dette. Det er et dårlig utgangspunkt.

[Gjest kaffedama]

Du trenger ikke å ha tro på behandlingen.

Noen har derimot bestemt seg for at ingenting virker og gjør sitt ytterste for å bevise dette. Det er et dårlig utgangspunkt.

Var den til meg? I så fall tror jeg du har misforstått meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Var den til meg? I så fall tror jeg du har misforstått meg.

??????

Den var selvsagt til Ellipse...

[Gjest kaffedama]

??????

Den var selvsagt til Ellipse...

*puh* takk for at du svarte. Jeg er litt småparanoid for tiden.

Siden jeg startet den tråden i går...

Ha en fin kveld.

[rose23]

Jeg er i den meningen at tro kan flytte fjell (Nesten). Var på et helbredelsesmøte en gang, og ble helt sjokkert over hvor mange rygger, nakker og hofter som ble myke igjen i løpet av noen minutt. Jeg tror ikke det var gud, for å si det slik.

[Gjest Ellipse]

Du trenger ikke ha tro på behandlingen for å merke endring. Har selv svingt mellom alt er håpløst og ingenting nytter, til å føle håp. Det jeg har gjort er å legge min egen tvil til side, og fulgt opp behandling og "lekser" så godt jeg kan. Da kan det faktisk gå fremover selv om du tror alt er håpløst.

Takk. Det var positivt å høre. Jeg får lite hjemmelekser, men. Sist gang fikk jeg bare beskjed om å være mer sint..høh. Men jeg har ikke funnet noen å bli sint på:-/ Den eneste jeg er sint på er meg selv-konstant.

[Gjest Ellipse]

Det er umulig for en pasient å til enhver tid ha klokketro på behandlingen. Det du kan gjøre og som Orio så klokt skriver under her -er å rett og slett la vær å tenke & gruble. Just keep going.

Det er ikke så enkelt å la være å tenke og gruble. Men takk likevel:-)

[Gjest Ellipse]

Du trenger ikke å ha tro på behandlingen.

Noen har derimot bestemt seg for at ingenting virker og gjør sitt ytterste for å bevise dette. Det er et dårlig utgangspunkt.

Takk.

Nei, jeg gjør ikke mitt ytterste for å bevise at ingenting virker. Ikke bevisst i alle fall.

Men når en vet til punkt og prikke hvordan en skal gå fram, og vet at det er en selv som må gjøre "arbeidet", men LIKEVEL ikke klarer det...Mislykkes gang på gang på gang...

Vanskelig å tro da.

[Gjest Ellipse]

Jeg er i den meningen at tro kan flytte fjell (Nesten). Var på et helbredelsesmøte en gang, og ble helt sjokkert over hvor mange rygger, nakker og hofter som ble myke igjen i løpet av noen minutt. Jeg tror ikke det var gud, for å si det slik.

Jeg trodde faktisk på Gud før, jeg. Klarer ikke det lenger heller. Men jaja. Er vel ikke nødvendig å tro på noe heller.

:-/