Konflikt på arbeidsplassen - sykemelding

[Gjest prust]

Vi har en personalkonflikt på arbeidsplassen. Daglig leder vurderer å si opp. Han sier han kommer til å "sykemelde seg" 1-2 uker for å få en tenkepause og få energi, samt bli frisk av hosting og harking.

Gir virkelig leger sykemelding på et slikt grunnlag? Jeg sa rett ut til ham at hvis han ble sykemeldt, så måtte grunnlaget være at han var heldt kjørt psykisk - ikke fordi han hostet... (ikke mye hosting i mine ører)

Jeg synes den slags sykemeldinger er tåpelige. Vi hadde en annen konflikt for et par år siden - da var det en annen kollega som plutselig ble sykemeldt i flere uker, da ting ble litt ubehagelige....

[Gjest en doler]

Jeg synes at folk sykemelder seg altfor raskt, og det har jeg sett eksempler på på min arbeidsplass.

[Hønemoren]

Jeg synes at folk sykemelder seg altfor raskt, og det har jeg sett eksempler på på min arbeidsplass.

Helt ening, det er visst ikke vanskelig å bli sykmeldt. Kjenner ei som mere eller mindre har vært sykmeldt i to år nå fordi hun er "sliten". Finner ingen ting som feiler henne og dette er ei ung dame.

[Gjest Persille]

Nei, egentlig er det ikke det.

Jeg har en lignende situasjon nå, hvor en "truer" med å sykemelde seg. Om så skjer, kommer jeg til å ta kontakt med trygdekontoret, fremlegge all dokumentasjon på at det her er en pågående konflikt som ikke skyldes arbeidsplassen, at vedkommende flere ganger har blitt bedt om å innrette seg etter de samme reglene og rutinene som de andre ansatte, og at vedkommende generelt utviser liten respekt for arbeidsplassen sin. Møtereferater o.l.

Og så kommer jeg til å si at jeg ikke er interessert i å betale sykepenger dersom vedkommende ikke virkelig er syk - og at de må se på legens vurdering før jeg utbetaler noe.

Den som blir trakassert har også vært syk, men det blir en litt annen sak føler jeg - for da skyldes det jo faktisk at kolleger ikke kan oppføre seg, og det er tildels mitt ansvar å gjøre noe med.

[Katt-ja]

Nei, egentlig er det ikke det.

Jeg har en lignende situasjon nå, hvor en "truer" med å sykemelde seg. Om så skjer, kommer jeg til å ta kontakt med trygdekontoret, fremlegge all dokumentasjon på at det her er en pågående konflikt som ikke skyldes arbeidsplassen, at vedkommende flere ganger har blitt bedt om å innrette seg etter de samme reglene og rutinene som de andre ansatte, og at vedkommende generelt utviser liten respekt for arbeidsplassen sin. Møtereferater o.l.

Og så kommer jeg til å si at jeg ikke er interessert i å betale sykepenger dersom vedkommende ikke virkelig er syk - og at de må se på legens vurdering før jeg utbetaler noe.

Den som blir trakassert har også vært syk, men det blir en litt annen sak føler jeg - for da skyldes det jo faktisk at kolleger ikke kan oppføre seg, og det er tildels mitt ansvar å gjøre noe med.

Wow, har du personalkonflikter nå igjen?

Og hvordan gikk det i forrige runde i retten, forresten? Fikk med meg begynnelsen...hvor du fryktet for "gård og grunn" - men deretter tror jeg at jeg hadde en dol-fri periode...

[Dorthe]

Nei, egentlig er det ikke det.

Jeg har en lignende situasjon nå, hvor en "truer" med å sykemelde seg. Om så skjer, kommer jeg til å ta kontakt med trygdekontoret, fremlegge all dokumentasjon på at det her er en pågående konflikt som ikke skyldes arbeidsplassen, at vedkommende flere ganger har blitt bedt om å innrette seg etter de samme reglene og rutinene som de andre ansatte, og at vedkommende generelt utviser liten respekt for arbeidsplassen sin. Møtereferater o.l.

Og så kommer jeg til å si at jeg ikke er interessert i å betale sykepenger dersom vedkommende ikke virkelig er syk - og at de må se på legens vurdering før jeg utbetaler noe.

Den som blir trakassert har også vært syk, men det blir en litt annen sak føler jeg - for da skyldes det jo faktisk at kolleger ikke kan oppføre seg, og det er tildels mitt ansvar å gjøre noe med.

Jeg må si at jeg synes du er riktig uheldig med de du ansetter, men det finnes jo mange rotne egg da som ikke har arbeidsmoral.

[Gjest Persille]

Jeg må si at jeg synes du er riktig uheldig med de du ansetter, men det finnes jo mange rotne egg da som ikke har arbeidsmoral.

Denne var bra helt til h*n havnet litt uheldig ut tror jeg.

Jeg har ikke noe hold for dette, men det kan virke som om h*n er litt for glad i ulovlige stoffer, som igjen gir voldsomme humørsvingninger, ingen penger til å komme seg på jobb for, og generelt en tone som er vanskelig å akseptere for de som skal være på jobb samtidig.

Jeg har INGENTING å utsette på selv jobben h*n gjør, flink med barna, foreldrene og det praktiske!!

Men tonen overfor de andre...

Bare det å svare meg "det er jo rette ræva som snakker" når jeg sier at vi er nødt til å utvise en viss respekt for hverandre, være blide, hyggelige og høflige når vi er på jobb sier jo sitt

[Gjest Persille]

Wow, har du personalkonflikter nå igjen?

Og hvordan gikk det i forrige runde i retten, forresten? Fikk med meg begynnelsen...hvor du fryktet for "gård og grunn" - men deretter tror jeg at jeg hadde en dol-fri periode...

Neida - jeg har bare en som har litt for mye humørsvingninger, og som påberoper seg retten til å kritisere "alle andre" uten å ta noe kritikk selv. Og det blir det gode diskusjoner ut av når vi slipper dem løs alene

Vi skal i retten igjen i januar. Etter medias fokusering på dårlige barnehager i det siste, så har jeg blitt litt roligere. Forhåpentlig har dommerne lest noe av dette, og forstår at det finnes flere hensyn å ta enn å beskytte personale som ikke gjør det de skal gjøre.

Men, det blir dyrt om vi taper. Hittil har jeg brukt 180' på advokat, og skylder motparten 150' etter forrige runde.

Ny runde i retten er sikkert 100' til, og sikker 50' til til motparten - bare i advokatregninger

[Babette]

Helt ening, det er visst ikke vanskelig å bli sykmeldt. Kjenner ei som mere eller mindre har vært sykmeldt i to år nå fordi hun er "sliten". Finner ingen ting som feiler henne og dette er ei ung dame.

Jeg trodde ikke det gikk an å være sykmeldt så lenge. Er det ikke max et år? Etter dette må man vel over på attføring eller lignende?

[nøffgakkmøbææ]

jeg synes også det er tåpelig, men samtidig kan en slik holdning føre til en større usikkerhet på arbeidsplassen.

sykefraværet er jo ofte høyt på steder der det er ansett som illojalt å være det- kanskje fordi slike holdninger fremkaller negative følelser og forsterker det som man evt feiler ved siden av.

jeg tenker ingenting negativt om andre er sykemeldte, det er rett og slett ikke mitt anliggende- og jeg tror det er bedre å gjøre tiltak for å bedre arbeidsplassen enn å "vokte" over kollegaene sine ubevisst.

selv om det ikke er vondt ment så sprer stemningen seg raskt.

[Hønemoren]

Jeg trodde ikke det gikk an å være sykmeldt så lenge. Er det ikke max et år? Etter dette må man vel over på attføring eller lignende?

Jobbet litt innimellom , med småfravær. Har hatt to sykemeldingsperioder på mange måneder (ca. 6-8) på to år så det går visst an. Altså vært innom jobben i korte perioder, men ikke gått en eneste måned med noen dager fravær da heller.

[Katt-ja]

Neida - jeg har bare en som har litt for mye humørsvingninger, og som påberoper seg retten til å kritisere "alle andre" uten å ta noe kritikk selv. Og det blir det gode diskusjoner ut av når vi slipper dem løs alene

Vi skal i retten igjen i januar. Etter medias fokusering på dårlige barnehager i det siste, så har jeg blitt litt roligere. Forhåpentlig har dommerne lest noe av dette, og forstår at det finnes flere hensyn å ta enn å beskytte personale som ikke gjør det de skal gjøre.

Men, det blir dyrt om vi taper. Hittil har jeg brukt 180' på advokat, og skylder motparten 150' etter forrige runde.

Ny runde i retten er sikkert 100' til, og sikker 50' til til motparten - bare i advokatregninger

*grøss*

Lykke til!

[Gjest Trillemor]

Helt ening, det er visst ikke vanskelig å bli sykmeldt. Kjenner ei som mere eller mindre har vært sykmeldt i to år nå fordi hun er "sliten". Finner ingen ting som feiler henne og dette er ei ung dame.

Ja visst finnes det mange som misbruker ordningen og klarer å sykmelde seg uten grunn.

Men man må være forsiktig med å beskylde folk for å fake. Det finnes mange "skjulte" psykiske (og fysiske) lidelser man kan ha uten at det syns utenpå. Og det at det er en ung dame har ingenting å si. Uttrykket "sliten" kan bety alt fra lett depresjon til tung depresjon, til "møte veggen" osv., og det kan være kortvarig eller langvarig.

Som sagt så vet jeg at en del misbruker systemet, men dersom man virkelig er "usynlig", psykisk syk, så vil mistenkliggjøring fra andre være en enorm ekstra belastning.

[Dorthe]

Denne var bra helt til h*n havnet litt uheldig ut tror jeg.

Jeg har ikke noe hold for dette, men det kan virke som om h*n er litt for glad i ulovlige stoffer, som igjen gir voldsomme humørsvingninger, ingen penger til å komme seg på jobb for, og generelt en tone som er vanskelig å akseptere for de som skal være på jobb samtidig.

Jeg har INGENTING å utsette på selv jobben h*n gjør, flink med barna, foreldrene og det praktiske!!

Men tonen overfor de andre...

Bare det å svare meg "det er jo rette ræva som snakker" når jeg sier at vi er nødt til å utvise en viss respekt for hverandre, være blide, hyggelige og høflige når vi er på jobb sier jo sitt

Kanskje du skal la menneske få en sjanse og lære det litt voksenoppdragelse.

LOL, uff, så ler jeg litt da, hvis du tar en skikkelig alvorsprat med det, tror du at det nytter? Det er veldig vanskelig for de som har vært litt utpå å komme på rett kjøl igjen og det kan jo nettopp være alvorspraten som hjelper.

Hihi, jeg bare så for meg de prostituerte der jeg jobbet og husker alt det de klarte å vrenge ut av seg )

[Gjest Persille]

Kanskje du skal la menneske få en sjanse og lære det litt voksenoppdragelse.

LOL, uff, så ler jeg litt da, hvis du tar en skikkelig alvorsprat med det, tror du at det nytter? Det er veldig vanskelig for de som har vært litt utpå å komme på rett kjøl igjen og det kan jo nettopp være alvorspraten som hjelper.

Hihi, jeg bare så for meg de prostituerte der jeg jobbet og husker alt det de klarte å vrenge ut av seg )

Vel, jeg har prøvd.

Det tar litt tid før ting kommer til meg, det er en leder under meg også. Han har prøvd flere ganger - uten hell, og eskalert det.

Jeg forsøker å snakke med vedkommende, men h*n forstår antagelig konsekvensen av en samtale med meg - og nekter dermed å møte.

Jeg kan ikke gå inn på avdelingen og fysisk dra vedkommende ut heller.

Dermed går jeg over til skriftlig kommunikasjon - jeg har skrevet et irettesettende og veiledende brev som jeg ber om skriftlig tilbakemelding på innen en gitt dato, begrunnet i at h*n ikke kan kommunisere muntlig på en akseptabel måte.

Det verste er egentlig at h*n truer med å slutte hele tiden. Det er forsåvidt greit nok om h*n gjør det, men det blir med truslene - og det er så useriøst.

H*n har ved to anledninger sagt til foreldre at h*n har sagt opp og slutter om to uker, flere ganger til andre kolleger, og til meg at h*n skal gjøre det mange ganger - men det kommer aldri noe skriftlig på det, og det er veldig uholdbart.

En annen ansatt sier h*n er sykemeldt i to uker, h*n sier selv h*n ikke har rukket å komme seg til legen. Så hva skal man tro da?

H*n er rett og slett veldig umoden, og trenger en skikkelig strekk oppdragelsesmessig - men jeg føler ikke at det er min jobb.

[Gjest Persille]

*grøss*

Lykke til!

Takk takk

[Gjest prust]

Vel, jeg har prøvd.

Det tar litt tid før ting kommer til meg, det er en leder under meg også. Han har prøvd flere ganger - uten hell, og eskalert det.

Jeg forsøker å snakke med vedkommende, men h*n forstår antagelig konsekvensen av en samtale med meg - og nekter dermed å møte.

Jeg kan ikke gå inn på avdelingen og fysisk dra vedkommende ut heller.

Dermed går jeg over til skriftlig kommunikasjon - jeg har skrevet et irettesettende og veiledende brev som jeg ber om skriftlig tilbakemelding på innen en gitt dato, begrunnet i at h*n ikke kan kommunisere muntlig på en akseptabel måte.

Det verste er egentlig at h*n truer med å slutte hele tiden. Det er forsåvidt greit nok om h*n gjør det, men det blir med truslene - og det er så useriøst.

H*n har ved to anledninger sagt til foreldre at h*n har sagt opp og slutter om to uker, flere ganger til andre kolleger, og til meg at h*n skal gjøre det mange ganger - men det kommer aldri noe skriftlig på det, og det er veldig uholdbart.

En annen ansatt sier h*n er sykemeldt i to uker, h*n sier selv h*n ikke har rukket å komme seg til legen. Så hva skal man tro da?

H*n er rett og slett veldig umoden, og trenger en skikkelig strekk oppdragelsesmessig - men jeg føler ikke at det er min jobb.

Jeg synes også det er så lite seriøst å true med oppsigelse. Denne gangen er det visst mer alvor - det blir trolig et ultimatum mellom to personer - daglig leder eller vanlig ansatt.

Mye blir trolig avklart i morgen. Mye avhenger av den ansatte.

[Dorthe]

Vel, jeg har prøvd.

Det tar litt tid før ting kommer til meg, det er en leder under meg også. Han har prøvd flere ganger - uten hell, og eskalert det.

Jeg forsøker å snakke med vedkommende, men h*n forstår antagelig konsekvensen av en samtale med meg - og nekter dermed å møte.

Jeg kan ikke gå inn på avdelingen og fysisk dra vedkommende ut heller.

Dermed går jeg over til skriftlig kommunikasjon - jeg har skrevet et irettesettende og veiledende brev som jeg ber om skriftlig tilbakemelding på innen en gitt dato, begrunnet i at h*n ikke kan kommunisere muntlig på en akseptabel måte.

Det verste er egentlig at h*n truer med å slutte hele tiden. Det er forsåvidt greit nok om h*n gjør det, men det blir med truslene - og det er så useriøst.

H*n har ved to anledninger sagt til foreldre at h*n har sagt opp og slutter om to uker, flere ganger til andre kolleger, og til meg at h*n skal gjøre det mange ganger - men det kommer aldri noe skriftlig på det, og det er veldig uholdbart.

En annen ansatt sier h*n er sykemeldt i to uker, h*n sier selv h*n ikke har rukket å komme seg til legen. Så hva skal man tro da?

H*n er rett og slett veldig umoden, og trenger en skikkelig strekk oppdragelsesmessig - men jeg føler ikke at det er min jobb.

Jeg skjønner det.

Noen trenger å lære "the hard way"

[Gjest Persille]

Jeg skjønner det.

Noen trenger å lære "the hard way"

Ja.

Men du vet hvordan det er, ungt menneske som mener hele verden er imot seg - og som ikke skjønner konsekvensen av å kritisere andre så hardt som h*n gjør.

[Gjest Persille]

Jeg synes også det er så lite seriøst å true med oppsigelse. Denne gangen er det visst mer alvor - det blir trolig et ultimatum mellom to personer - daglig leder eller vanlig ansatt.

Mye blir trolig avklart i morgen. Mye avhenger av den ansatte.

Men arbeidsplassen er ikke i noen posisjon til å si opp noen av dem - enten må de gjøre det selv, eller så må de bli enige.

Det er jo det som er problemet - man kan ikke kaste ut folk selv om de ikke klarer å oppføre seg.

Ligger feilen tydelig på én side her da? Eller er det et felles problem som de begge må ta tak i?