Realiteten svir

[Gjest Ellipse]

Jeg er så lei meg, for jeg innser at det yrket jeg utdanner meg til, kan jeg sannsynligvis ikke jobbe med. Jeg kommer ikke til å klare det. For jeg klarer jo ikke å bli "frisk"(svake mennesket). Det er bare å glemme. Men den utdannelsen er alt jeg har/hadde å leve for. Framtidsdrømmen min. Knust. Nå har jeg ingenting.

(Ja, jeg blir depressiv på nettene. Beklager all syting. Imorgen = ny dag. *Skjerp seg*)

[Gjest liten løve]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men vil gjerne være til støtte.

Du jobber knallhardt med deg selv og om du fortsetter med deg så kommer du til å bli frisk.

Dersom det å kunne jobbe med det du utdanner deg til er den viktigste biten i det du ser for deg som et godt liv så la det bli din motivasjon for å jobbe videre slik som du gjør.

Du kommer til å nå målet! Kanskje ikke så fort som du håper, men en dag kommer du til å klare det.

Sender varme tanker til deg!

[Gjest Ellipse]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men vil gjerne være til støtte.

Du jobber knallhardt med deg selv og om du fortsetter med deg så kommer du til å bli frisk.

Dersom det å kunne jobbe med det du utdanner deg til er den viktigste biten i det du ser for deg som et godt liv så la det bli din motivasjon for å jobbe videre slik som du gjør.

Du kommer til å nå målet! Kanskje ikke så fort som du håper, men en dag kommer du til å klare det.

Sender varme tanker til deg!

Å takk. Det var fint sagt. Jeg har sett på utdannelsen nettopp som en motivasjonsfaktor,ja, et mål.Skole har alltid vært viktig for meg. Men jeg tror jeg har lurt meg selv her...en gris kan ikke lære seg å bjeffe som en hund...

Vet ikke om jeg kan si at jeg jobber knallhardt med meg selv heller. Tydeligvis jobber jeg ikke hardt nok, for da ville jeg ikke stått fast i denne skiten. Vanskelig å jobbe hardere, dog. Kreftene rekker ikke til:-(

Jaja. Klem i natten til en liten, snill løve:)