sterkt sinne

[Gjest pekka]

Har du blitt fryktelig sint noen gang?

Jeg har sett litt på flyplass programmet på tvN, og hadde det vært meg som fikk turen spolert så hadde jeg nok tiltet.

Noen hadde lastet min parkeringsplass full av esker en gang jeg skulle på jobb. Jeg ble farlig sinna den gangen. Han jeg kjeftet på ba meg roe meg før hjertet stoppet... Ekkelt å tenke på enda!

[ylvali1365381015]

Jeg blir av og til ufattelig sint, men klarer å finne akseptable måter å uttrykke sinnet på ettehvert. Det betyr i mitt tilfelle at jeg besinner meg i de kritiske sekundene da følelsene eksploderer, og heller uttrykker meg når jeg har bearbeidet den første bølgen av emosjoner.

I barndom og ungdom var det imidlertid et problem av og til. Jeg husker godt raseriet og at jeg følte meg uvel og nesten syk etter slike anfall i barndommen. Jeg spurte feks pappa om han trodde hjernen min hadde gått i stykker, fordi jeg fikk hodepine etter et utbrudd . ;-) Stakkars foreldrene mine!

Men det var i en alder da slikt er relativt vanlig, og temperament er jo som kjent arvelig... Det er imidlertid sosialt betinget hvordan man lærer å hanskes med sine følelser. Kanskje var mine foreldre for tolerante? ;-)

Det var et viktig poeng at jeg skulle få være i mine følelser og få aksept for dem...

[soleil]

Jeg blir bare synlig sint ovenfor den nærmeste familien og samboeren.

Kan til nød vise litt irritasjon, hehe.

*Tikkende bombe*

[Gjest Shira12]

Jeg kan bli fryktelig sint!

Men heldigvis går det fort over. Og sånn som på flyplasser (med tanke på den serien) blir jeg ikke sinna, da prøver jeg heller og ordne opp. Fortvila ja, men sinne hjelper meg lite. I allefall om det er min egen feil.

Men hjemme kan jeg eksplodere noen ganger.

Da har ting gjerne bygd seg opp over tid, og noe utløser det.

Snarsint sånn hjemme til vanlig er jeg, men etter 2 min så har jeg glemt hele greia.

[Gjest pekka]

Jeg blir av og til ufattelig sint, men klarer å finne akseptable måter å uttrykke sinnet på ettehvert. Det betyr i mitt tilfelle at jeg besinner meg i de kritiske sekundene da følelsene eksploderer, og heller uttrykker meg når jeg har bearbeidet den første bølgen av emosjoner.

I barndom og ungdom var det imidlertid et problem av og til. Jeg husker godt raseriet og at jeg følte meg uvel og nesten syk etter slike anfall i barndommen. Jeg spurte feks pappa om han trodde hjernen min hadde gått i stykker, fordi jeg fikk hodepine etter et utbrudd . ;-) Stakkars foreldrene mine!

Men det var i en alder da slikt er relativt vanlig, og temperament er jo som kjent arvelig... Det er imidlertid sosialt betinget hvordan man lærer å hanskes med sine følelser. Kanskje var mine foreldre for tolerante? ;-)

Det var et viktig poeng at jeg skulle få være i mine følelser og få aksept for dem...

Ikke bare bare å være foreldre nei Mitt sinne kom av at jeg er så pliktoppfyllende. Jeg skulle på jobb, først stengte lastebilen for porten jeg skulle inn i , så hadde de satt alle kassene på min plass. jøye meg

Jeg har aldri vært så sint siden. Det handler om å "telle til ti" som jeg sier til ungene.

[Gjest jeppsk]

jeg har vært så fly forbanna at jeg har kjørt knyttneven i en murvegg og dratt den ned langs veggen.... ALDRI mer. heretter snakker vi litt mer kontroll (selv om jeg kan bli så sint at jeg griner)

[Gjest liten løve]

Tror aldri jeg har vært så sint som den gangen en sykepleier sa til meg at hun og overlegen hadde eksakt den samme kompetansen og at jeg derfor ikke hadde behov for å snakke med overlegen.

[Mañana]

Ja, jeg kan bli veldig, veldig sint! Men da har jeg som oftest en god grunn. Kan bli så ille at jeg dirrer av sinne, roper og skriker og på det verste: kaster uskyldige (men ufarlige) ting veggimellom.

Ellers er jeg av den stille og rolige typen:)

[Mary Poppins]

Jeg kan bli så sint at jeg faktisk får problemer med å beherske meg. Står det et glass foran meg kan jeg finne på å kaste det i veggen.

Mamma blir bekymret når jeg er så sint for hun tror jeg kommer til å få hjerteinnfarkt av det. I følge henne blir jeg helt rød i ansiktet og det ser ut som jeg skal sprenge.

Dette skjer ikke ofte, men det hender en sjelden gang.

[ShitDiddelyDo]

Jeg er ikke så lett å vippe av pinnen, men det hender jeg blir forrykt på vegne av menneskeheten hvis jeg ved en feiltakelse skulle finne på å switche over til tv3 mens de f.eks. viser Sexskolen.

Så mange dumme mennesker samlet på et sted gir meg en følelse av et nært forestående Ragnarock, og jeg har flere ganger tatt meg selv i å løpe ut i bare slåbrokken for å hamstre mel.

[Gjest girl with no name]

Jeg er ikke så lett å vippe av pinnen, men det hender jeg blir forrykt på vegne av menneskeheten hvis jeg ved en feiltakelse skulle finne på å switche over til tv3 mens de f.eks. viser Sexskolen.

Så mange dumme mennesker samlet på et sted gir meg en følelse av et nært forestående Ragnarock, og jeg har flere ganger tatt meg selv i å løpe ut i bare slåbrokken for å hamstre mel.

Enig. Det programmet er bare teit. SKOLE for å ha sex, liksom. Hø? Gir jo bare enda mer prestasjonsangst. Ha heller skole om hvordan få et mellommenneskelig forhold til å fungere, så kommer resten av seg selv, og det gjelder ikke bare parforhold. Tenk å oppdage når du blir stor at moren og faren din har dretet seg ut på TV3 i sine unge år da. hehe...

[Gjest mij]

Gud bedre hvor sinna jeg kan bli!! Men det er bare familien som får se hvor fly forbanna jeg kan bli..

Er ellers en veldig rolig og ekstremt konfliktsky person som takler uoverenstemmelser fryktelig dårlig. Det er et lite problem for meg, det der. :-(

[Gyda]

Jeg tenner av og til - og da er det høyt støynivå rundt meg. Men så går det fort over også.

[ShitDiddelyDo]

Enig. Det programmet er bare teit. SKOLE for å ha sex, liksom. Hø? Gir jo bare enda mer prestasjonsangst. Ha heller skole om hvordan få et mellommenneskelig forhold til å fungere, så kommer resten av seg selv, og det gjelder ikke bare parforhold. Tenk å oppdage når du blir stor at moren og faren din har dretet seg ut på TV3 i sine unge år da. hehe...

Nå er det jo nærmest blitt folkesport i å drite seg ut mest mulig på tv i beste sendetid, så det er nok svært mange som vil vokse opp med foreldre som har driti seg ut på tv.

[Lillemus]

Nei, jeg blir ikke så sint jeg. Jeg kan bli skikkelig irritert og frustrert, men så sint at jeg hyler og skriker og kaster ting rundt meg har jeg aldri vært.

[Hatsumomo]

Desverre ja.

Jeg har knust et bilde og kastet telefonen tverss over rommet.

Men jeg ville aldri skadet noen såklart.

Men jeg kan bli temmelig het i topplokket.

Jeg jobber med det da og prøver å trekker meg vekk fra situasjonene når de oppstår.

[Glimtipper]

Den eneste som noen gang har gjort meg fryktelig sint, var eksen. En gang kastet jeg faktisk en plastflaske på han *skamme seg*

Bortsett fra det blir jeg sjeldent sint.

[candyqueen_83]

Den eneste som noen gang har gjort meg fryktelig sint, var eksen. En gang kastet jeg faktisk en plastflaske på han *skamme seg*

Bortsett fra det blir jeg sjeldent sint.

Hadde vært verre med en glasflaske Da burde du skammet deg

[Glimtipper]

Hadde vært verre med en glasflaske Da burde du skammet deg

Hehe, ikke sant