hunden min endte i slosskamp, del to

[Gjest skjelven hundeeier]

Jeg skrev inn i går angående hunden min som endte i slosskamp. Etter nærmere øyesyn har hun mange punkt-sår etter tenner. Noe som kun kan ha kommet i forbinnelsen med starten av fighten. Med andre ord, ser det ut som det var den andre bikkja som starta kampen, og min hund forsvarte seg. For skulle det ha vært min hund som starta slossingen, ville ikke den andre hunden engang ha fått sjangsen til å bite.

Og jeg, som var så sint på henne i hele går, helt til kvelden, da hele kjakan og halve hodet hennes hovnet skikkelig opp. Nå skal jeg til vetten og få ham til å se på henne. Nå lider matmor av enda mer anger og forbannelse. Først, jeg skulle ha lest situasjonen før slossingen starta, og tatt hunden min unna situasjonen. Og nr to, jeg skulle iallefall ha klart å sett hva som skjedde og sett at det var den andre tispa som starta det hele.

Men alt gikk så fort, og siden jeg har en hund som lett får panikk, anntok jeg at det var henne som starta slosskampen. Men, nå tror jeg ærlig talt det var den andre tispa.

Men dog, hjelper ingeting uansett. Med min hund i kamp, uansett hvem som starta, vil hun være mer nervøs for andre hunder nå enn noen gang, og all trening på sosialisering vil være ødelagt.

[Lillemus]

Jeg hadde aldri i livet tort å ha en så nervøs og usikker hund som din. Foreløbig har den ikke bitt annet enn andre hunder, men det er bare et tidsspørsmål før det kommer et barn i veien for den.

Og har hunden det godt når den er så redd? Har den et godt liv?

[Gjest skjelven hundeeier]

Jeg hadde aldri i livet tort å ha en så nervøs og usikker hund som din. Foreløbig har den ikke bitt annet enn andre hunder, men det er bare et tidsspørsmål før det kommer et barn i veien for den.

Og har hunden det godt når den er så redd? Har den et godt liv?

Hun er lykkeligere nå enn hva hun noengang har vært. Saken er at vi har jobbet mye med henne, og hun har blitt utrolig forbedret. Man kan ikke forvente at hunden skal forandre seg på en-to-tre, men så lenge vi har hatt stødig fremgang så har det vært oppmuntrene for oss.

Jeg vil også nevne at vi har hatt så god fremgang at hun nå har fått lov til å hilse på spesielt utvalgte hunder, og til-og-med lekt med en unghann. Så hun har blitt tusen gange bedre enn hun noen gang har vært. Men det hjelper så dårlig når ei grineter tispe kommer og erger opp til kamp.

Når det kommer til barn er hun stødig som en klippe, og vi har mye unger rundt oss som leker med henne. Der stoler vi hundre prosent på henne, mer enn jeg noen gang gjorde med golden retriver tispa jeg hadde som barn. Og hun bet aldri noen.