Hva kan vi gjøre med datteren vår på 14 år?

[Gjest arialla]

Hun har i lengere tid vist en atferd som er bekymringsverdig. Det er lyving, holder ikke avtaler, stjeling, skoleprestasjoner er blitt dårligere, unnlater å ta tlf når vi ringer, søker til dårlig miljø ovs. Hun søker eldre gutter fra 18 år og opp. Hun har drukket alkohol og vært full der vi måtte få bistand fra politiet. Hun har vært borte i 2 døgn uten at vi har fått tak i henne.

Måtte ha hjelp av politi der også.

Vi har slitt ca 1 år nå med henne. Hun er snill noen dager, så er det på nytt igjen. Spesielt helgene er grusomme å komme gjennom.

Vi har prøvd å finne ut hva som ligger bak hennes atferd med hjelp av BUP, barnevern, helsesøster ovs. Barnevern kan ikke hjelpe da det ikke er snakk om omsorgssvikt. BUP finner ikke noe spesielt annet enn at hun er i opprør og helst vil leve sitt liv i fred uten innblanding fra noen. Hun sier hun vil ha et privatliv. Hun har muligens tendenser til litt nedstemt, det ser jeg kanskje som et resultat av mye opp og nedturer i hjemmet da hun ikke følger de regler som gjelder.Hun har ikke ADHD, og hun har vært grei hele barndommen, men sta.

Vi er en helt vanlig familie, og har et yngre barn på 7 år i tillegg.Vi har også to eldre barn, som er flyttet hjemmefra og aldri viste slike tendenser. Vi foreldre hverken røyker eller nyter alkohol.

Hun forteller at hun hater oss og vil flytte på hybel.

Siste hendelse var i natt. Hun skulle komme hjem halv tolv. Hun kom ikke. Far har kjørt og lett etter henne i hele natt, uten å finne henne. Politiet er nå kontaktet for å hjelpe til med å finne henne.Venninnene hennes legger på de også hvis vi ringer.Vi har pr nå ikke ringelse anelse om hvor hun er, selv om vi har ringt rundt overalt til andre foreldre.

Status: Her sitter vi mor , far og lillesøster. Vi er svært begymret og redde for 14 åringen vårs. Nervene er på høykant etter nok ei natt uten søvn. Lillesøster er livredd og blitt utrygg av storesøsters oppførsel. Vi er slitne, og NÅ KLARER VI IKKE MER!!!! Har ikke mer å gi. Føler oss på nervesammenbruddens rand.Vi har ingen liv lengere, bare eksisterer. Hadde aldri trodd at det kunne gå så langt.

Kan noen hjelpe oss...

[pekkaline]

Grusomt å lese det du skriver. Det er alle foreldres store skrekk... Håper hun kommer tilrette snart! Sånne tilfeller burde vært "dømt" til å ha støttekontakt rundt seg så fort hun er ute av døren. Men en slik ordning går vel ikke......?

Kan ikke annet enn å si at jeg føler med dere og håper at det ordner seg....Kanskje dere skal prøve å finne en venninne eller familie som lillesøster kan være hos av og til,for å slippe å oppleve noe av dette?Klem til deg.

[TrineE]

Huff,høres ut som dere har en stri hverdag. Har dere pratet med barnevernet om å få et MST-team inn i bildet? Det er det mange i lignende situasjoner som har hatt hjelp av.

Du kan jo lese om det her om du ikke har hørt om det. Masse lykke til,håper det ordner seg for dere!

http://www.atferd.unirand.no/mst.htm

[Gjest Stemor nå]

Vi har hatt en del av problemene du beskriver med min stesønn. Kjempevanskelig.

Vi har vært i kontakt med barnevernet, og de har visstnok en del tiltak som kan gjøres mot slike problembarn.

I starten har han nå bare fått en som kommer jevnlig å snakker med han på skolen ang. rus + at han har blitt plassert på en arbeidsplass en dag i uka.

Det er noe små positive framganger, så i første omgang skulle ikke barnevernet gjøre noe mer. Men de hadde altså flere tiltak som kunne settes inn for å hjelpe.

Har du snakket med dem?

[hidi]

Dette var bare forferdelig trist lesing...

Håper da virkelig at hun er kommet hjem nå!

Det virker som dere virkelig har forsøkt alt så det er vanskelig å komme med noen gode råd. I første omgang ville jeg gitt henne en spesiell streng husarrest. Kjøre henne til skolen og hente henne der. Fått skolen til å ringe om hun ikke møter opp. For så å tilbringe resten av tiden sammen med dere. Ikke noe mer ute i helgene...

Jeg vet virkelig ikke om noe annet...

[Gjest arialla]

Vi har hatt en del av problemene du beskriver med min stesønn. Kjempevanskelig.

Vi har vært i kontakt med barnevernet, og de har visstnok en del tiltak som kan gjøres mot slike problembarn.

I starten har han nå bare fått en som kommer jevnlig å snakker med han på skolen ang. rus + at han har blitt plassert på en arbeidsplass en dag i uka.

Det er noe små positive framganger, så i første omgang skulle ikke barnevernet gjøre noe mer. Men de hadde altså flere tiltak som kunne settes inn for å hjelpe.

Har du snakket med dem?

Ja jeg har snakket med dem, og de kommer ikke med noen konkrete forslag. De sier de ikke har noe å tilby, og at de har liten kapasitet.