Traumebehandling

[Gjest tussipia]

Har gått i traumebehandling litt over 2 år nå. Jeg beskrev overgrepene i ei bok som jeg hadde med meg til behandler. Noe jeg taklet bra. Men får noen månder siden måte jeg begynne å fortelle episodene med mine egene ord. Men det går ikke så bra. Jeg husker lite, vet ikke hva jeg skal svare. Behandleren min sier jeg er så traumatisert at hun mener jeg må få lov til å ha det forsvaret jeg har bygget opp. Jeg blir fysisk dårlig hver gang jeg prater om det. Blir kvalm og det er nære på jeg kaster opp. Kanskje ikke traumebehandling er noe får meg.

Er det noen som har positiv erfaring fra smi eller noe?

Og finnes det andre tilbud rundt dette?

[thinkerbell]

For overgrepsutsatte er ofte langt lettere å skrive enn å fortelle med egne ord, -kanskje fordi man ved å skrive - gir det hele mer avstand. Det er derfor svært normalt og logisk at du føler ubehag ved å skulle fortelle. Du kan, i tllegg til samtaleterapien, oppsøke dixie eller smi hvor du kan treffe andre i lignende situasjon. Det er viktig at du fortsetter dette arbeidet du har begynt på med din behandler, selv om jeg vil tro det oppleves som et helvete.