NHD - vanntette skott mellom psykiatrisk og medisinske avdelinger?

[Gjest prust]

Vi opplever for tiden noe vi anser som merkelig. Svigerfar er igjen inni en manisk periode, men kom tidlig til behandling hos psykiater ved lokalsykehuset, og fikk opptrapping på Orphiril (fra 0-900 mg pr døgn i løpet av ca to uker). Dette ble etterhvert fulgt godt opp av hjemmesykepleien, slik at de passet på at han tok riktig dose.

Nå havnet han på sykehuset av andre årsaker. Pårørende merket fort at han igjen ble aggresiv og utagerende, og i går fikk mannen min aller nådigst vite hva slags dose han får med Orphilril, da han snakket med ansvarlig lege på medisinsk avdeling. Det var 300 mg pr døgn. Psykiater hadde foreskrevet 900 mg, og også lagt dette inn i epikrisen på sykehuset.

Hvorfor i himmelens navn overprøver legen på medisinsk avdeling psykiaterens vurdering og medisinering?

Nå blir det altså ny runde med opptrapping (etter 3 døgn med bare 1/3 dose), nye runder med uro, aggresivitet og hoisting....

Når en pasient er en gjenganger på sykehuset (han var nemlig innlagt der for ca en måned siden også) og de vet han er under behandling hos psykiater, bør det jo være en selvfølge at psykiatrisk medisinering følges opp også på medisinsk avdeling!!!!

Til slutt: All honnør til psykiatrisk avdeling ved dette sykehuset - fantastisk oppfølging av både pasient og pårørende!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Amen.

[frosken]

Synes du skal skrive til sykehusets ledelse og påpeke hva som har skjedd. Det er neppe uvanlig, men ikke mindre kritikkverdig av den grunn!

[Gjest prust]

Amen.

Så dette er å anse som "Amen i kjerka"?

Altså en erfaring dere psykiatere ofte gjør?

Regner med at profesjonskampen på dette sykehuset tilspisser seg når dette blir kjent. Mannen min informerte psyk. avd. om situasjonen i går ettermiddag.

Vi vurderer å gjøre noe skriftlig i forhold til sykehusledelsen. Regner med at vi gjør det når svigerfar er utskrevet.

[Gjest prust]

Synes du skal skrive til sykehusets ledelse og påpeke hva som har skjedd. Det er neppe uvanlig, men ikke mindre kritikkverdig av den grunn!

Ja, vi vurderer å gjøre det. Er imidlertid avhengige av litt "goodwill" fra medisinsk avdeling for å få dem til å rekvirere en akutt sykehjemsplass til svigerfar.

Han er veldig urolig om natten og trenger mye tilsyn. Da tenker jeg ikke på det psykiske (for han var faktisk i fin psykisk form da han var på kontroll hos psykiater for en uke siden), men andre ting.

Derfor tror jeg vi venter litt med skriftlig tilbakemelding.

[frosken]

Ja, vi vurderer å gjøre det. Er imidlertid avhengige av litt "goodwill" fra medisinsk avdeling for å få dem til å rekvirere en akutt sykehjemsplass til svigerfar.

Han er veldig urolig om natten og trenger mye tilsyn. Da tenker jeg ikke på det psykiske (for han var faktisk i fin psykisk form da han var på kontroll hos psykiater for en uke siden), men andre ting.

Derfor tror jeg vi venter litt med skriftlig tilbakemelding.

Dere kan gi tilbakemelding etter at han er på plass på sykehjemmet.

Jeg har ofte lurt på hvordan mennesker uten oppgående pårørende klarer seg i helsevesenet hvis de feiler mer enn en ting...

[Gjest prust]

Dere kan gi tilbakemelding etter at han er på plass på sykehjemmet.

Jeg har ofte lurt på hvordan mennesker uten oppgående pårørende klarer seg i helsevesenet hvis de feiler mer enn en ting...

Den tanken har slått oss også. Mannen min og jeg er vel rimelig oppegående og ganske ressurssterke (ikke på penger speisielt, men at vi ikke er redde for å orientere oss i nye system og nye institusjoner).

MEN vi bor 45 mil unna svigerfar, og mannen min er enebarn....

Det er ikke lett. Og det med bosted er noe VI sliter med, og aldri finner en god løsning på. Han vil flytte til hjemstedet og være nær foreldrene sine de siste årene de har igjen. Jeg vil bli her, hvor vi har etablert oss - og nær min familie...

Men det var ikke det vi snakket om her... Det var JEG som tok initiativ til sykehusinnleggelse for en måned siden - det var mannen min som ringte psykiater og fikk time på dagen for svigerfar når manien begynte igjen - det var JEG som ringte og ordnet med hjemmesykepleie og som passet på (pr telefon) at de kom, at de ulike personene fant riktig hus - det var VI som måtte si i fra at hjemmesykepleier faktisk satt der til han hadde tatt alle tabletter og ikke kastet dem i do....

Vet ikke hvordan det hadde gått om ikke vi hadde kunnet gjøre det lille vi faktisk gjorde - 45 mil unna....

[frosken]

Den tanken har slått oss også. Mannen min og jeg er vel rimelig oppegående og ganske ressurssterke (ikke på penger speisielt, men at vi ikke er redde for å orientere oss i nye system og nye institusjoner).

MEN vi bor 45 mil unna svigerfar, og mannen min er enebarn....

Det er ikke lett. Og det med bosted er noe VI sliter med, og aldri finner en god løsning på. Han vil flytte til hjemstedet og være nær foreldrene sine de siste årene de har igjen. Jeg vil bli her, hvor vi har etablert oss - og nær min familie...

Men det var ikke det vi snakket om her... Det var JEG som tok initiativ til sykehusinnleggelse for en måned siden - det var mannen min som ringte psykiater og fikk time på dagen for svigerfar når manien begynte igjen - det var JEG som ringte og ordnet med hjemmesykepleie og som passet på (pr telefon) at de kom, at de ulike personene fant riktig hus - det var VI som måtte si i fra at hjemmesykepleier faktisk satt der til han hadde tatt alle tabletter og ikke kastet dem i do....

Vet ikke hvordan det hadde gått om ikke vi hadde kunnet gjøre det lille vi faktisk gjorde - 45 mil unna....

Det er vanskelig å oppfylle alles behov dessverre. Man får gjøre det man klarer, det er i allefall mye bedre enn å melde seg helt ut.

[Gjest er jo viktig]

Amen.

Ha ha. Kommunikasjon!

[Gjest snakke sammen]

legen på den somatiske avdelingen skulle sikkert konferert med psykiateren. Men har de gitt noen begrunnelse for hvorfor dosen ble redusert, det kan jo ha vært medisinske årsaker, f.e. problemer med lever eller bukspyttkjertel?

[Gjest prust]

legen på den somatiske avdelingen skulle sikkert konferert med psykiateren. Men har de gitt noen begrunnelse for hvorfor dosen ble redusert, det kan jo ha vært medisinske årsaker, f.e. problemer med lever eller bukspyttkjertel?

Jeg tror rett og slett de satte ham på en "normal" dose - hva nå det skulle være. Altså en dose som står beskrevet som normal i Felleskatalogen?

Har ikke hørt noe om bivirkninger av Orphiril i forhold til svigerfars somatsike sykdommer.