Gjest Om klemming og personlige grenser Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 jeg har aldri vært en person har likte å klemme alle og enhver. Bare mine aller nærmeste liker jeg å få en klem av. At jeg får en klem fra andre i ny og ne må jeg leve med, men jeg tar ikke initiativet til klemmen selv. Jeg synes også det er unaturlig å svare med "klem" på sms'er eller på chat, brev etc. Bør jeg venne meg til å klemme mer enn det jeg gjør?. Eller bør jeg forsone meg med at jeg er et håndtrykkmenneske?. 0 Siter
mrxx Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 Hvorfor skulle det være så viktig å bli en klemmemenneske da? Det kan da ikke bety som veldig mye om du er det eller ikke. Det er ikke så ofte man har behov for å klemme andre, så dette "problemet" hadde ikke jeg giddet å brukt tid på. 0 Siter
Moraki Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 Ja, det burde du venne deg til å gjøre. 0 Siter
Gjest Om klemming og personlige grenser Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 Hvorfor skulle det være så viktig å bli en klemmemenneske da? Det kan da ikke bety som veldig mye om du er det eller ikke. Det er ikke så ofte man har behov for å klemme andre, så dette "problemet" hadde ikke jeg giddet å brukt tid på. jeg vil ikke bli oppfattet som usympatisk av andre da jeg ikke tar initiativ til å klemme dem . 0 Siter
mrxx Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 jeg vil ikke bli oppfattet som usympatisk av andre da jeg ikke tar initiativ til å klemme dem . De aller fleste er jo ikke klemmepersoner. Jeg klemmer aldri andre hvis det ikke er helt spesielt. Ellers gjør jeg det kun hvis den andre tar initiativ til det. 0 Siter
Moraki Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 De aller fleste er jo ikke klemmepersoner. Jeg klemmer aldri andre hvis det ikke er helt spesielt. Ellers gjør jeg det kun hvis den andre tar initiativ til det. De aller fleste _er_ klemmepersoner. 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 Jeg syns ikke du skal tvinge deg til å klemme andre hvis det ikke føles naturlig for deg. Det er bra at du takler å klemme tilbake hvis noen vil gi deg en klem, jeg syns du skal nøye deg med det. Det er viktigere at du overholder grensene dine enn at noen skal føle st du tar for lite initiativ til klemmer. Jeg tror ikke noen vil tenke sånn heller. Får de lyst til å gi deg en klem, så tar de initiativet selv. 0 Siter
Idéfix Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 Det er bare du som kan avgjøre dette. Syns du det er et problem, så gjør du noe med det. Trives du med å ikke klemme fortsetter du med det!!! Stort vanskeligere er det ikke. 0 Siter
tula Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 Jeg er heller ikke en klemmeperson. Ikke at det er ubehagelig, men det er bare ikke naturlig for meg! Men jeg er flink til å klemme tilbake om noen andre tar initiativet. Legger ikke noen dypere mening i at jeg ikke klemmer rundt på folk. Vi er bare forskjellige;) 0 Siter
Gjest respekter dine egne personlige grenser :-) Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 Det er et interessant spørsmål og var jo veldig aktuelt for et par uker siden i forbindelse med Stoltenberg sin ankomst til Giskes førtiårslag.. Jeg har tenkt på dette selv, fordi jeg kommer fra en familie (og en landsdel?) der klemming ikke er like naturlig som der jeg bor nå. I tillegg har jeg blitt "adoptert" av en familie som er ekstreme klemmere, spesielt innad i familien... Jeg tror at dette løste seg ganske fint for meg, fordi jeg har oppdaget at jeg nok var og tildels er en skapklemmer selv, DOG bare i forhold til mennesker jeg bryr meg om og er glad i. -Fordi jeg har den bakgrunnen jeg har så har jeg ikke klart (turt), og klarer fremdeles noen ganger ikke, å klemme selv de jeg er glad i når jeg har lyst. Derfor, er jeg glad for at jeg nå har fått litt mer trening her jeg bor nå :-) Jeg tror det viktige er å være bevisst på hvor ens egen personlige grense går, og ikke la noen tråkke over den. Klem de du har lyst til å klemme og som det føles naturlig for deg å klemme. Hvis du ikke liker klemming så syns jeg du skal avstå fra det :-) Jeg jobber med barn, og dette er et tema som jeg syns er veldig viktig å lære barn. Personlige grenser og det å kreve av seg selv og ta ansvar for at egne grenser blir respektert. 0 Siter
flisa Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 Det er et interessant spørsmål og var jo veldig aktuelt for et par uker siden i forbindelse med Stoltenberg sin ankomst til Giskes førtiårslag.. Jeg har tenkt på dette selv, fordi jeg kommer fra en familie (og en landsdel?) der klemming ikke er like naturlig som der jeg bor nå. I tillegg har jeg blitt "adoptert" av en familie som er ekstreme klemmere, spesielt innad i familien... Jeg tror at dette løste seg ganske fint for meg, fordi jeg har oppdaget at jeg nok var og tildels er en skapklemmer selv, DOG bare i forhold til mennesker jeg bryr meg om og er glad i. -Fordi jeg har den bakgrunnen jeg har så har jeg ikke klart (turt), og klarer fremdeles noen ganger ikke, å klemme selv de jeg er glad i når jeg har lyst. Derfor, er jeg glad for at jeg nå har fått litt mer trening her jeg bor nå :-) Jeg tror det viktige er å være bevisst på hvor ens egen personlige grense går, og ikke la noen tråkke over den. Klem de du har lyst til å klemme og som det føles naturlig for deg å klemme. Hvis du ikke liker klemming så syns jeg du skal avstå fra det :-) Jeg jobber med barn, og dette er et tema som jeg syns er veldig viktig å lære barn. Personlige grenser og det å kreve av seg selv og ta ansvar for at egne grenser blir respektert. Som jeg skulle sagt det selv 0 Siter
nick Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 Ikke faen! Enten er man, eller så er man ikke. Jeg er ikke. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 7. desember 2006 Skrevet 7. desember 2006 Det er et interessant spørsmål og var jo veldig aktuelt for et par uker siden i forbindelse med Stoltenberg sin ankomst til Giskes førtiårslag.. Jeg har tenkt på dette selv, fordi jeg kommer fra en familie (og en landsdel?) der klemming ikke er like naturlig som der jeg bor nå. I tillegg har jeg blitt "adoptert" av en familie som er ekstreme klemmere, spesielt innad i familien... Jeg tror at dette løste seg ganske fint for meg, fordi jeg har oppdaget at jeg nok var og tildels er en skapklemmer selv, DOG bare i forhold til mennesker jeg bryr meg om og er glad i. -Fordi jeg har den bakgrunnen jeg har så har jeg ikke klart (turt), og klarer fremdeles noen ganger ikke, å klemme selv de jeg er glad i når jeg har lyst. Derfor, er jeg glad for at jeg nå har fått litt mer trening her jeg bor nå :-) Jeg tror det viktige er å være bevisst på hvor ens egen personlige grense går, og ikke la noen tråkke over den. Klem de du har lyst til å klemme og som det føles naturlig for deg å klemme. Hvis du ikke liker klemming så syns jeg du skal avstå fra det :-) Jeg jobber med barn, og dette er et tema som jeg syns er veldig viktig å lære barn. Personlige grenser og det å kreve av seg selv og ta ansvar for at egne grenser blir respektert. Et veldig godt innlegg. ) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.