Føler meg undervurdert på jobb

[Gjest millit]

Nettopp begynt i ny jobb. Har 10 års erfaring fra mitt yrke, og har etterhvert både kunnskap og erfaring.Her jeg jobber nå, har jeg derimot mye å lære..Helt ny avd for meg.

Det jobber kun 2 andre der. Disse er minst 10 år eldre enn meg og har masse erfaring, men stort sett fra denne ene avdelingen.

Jeg er altså yngst og blir behandlet som om jeg er nyutdannet og helt grønn...(!!)

Utrolig irriterende. Vet jeg har mye å lære av dem, men jeg kan jo mye annet.

De snakker fullstendig over hodet på meg, er bedrevitere og "kan alt". Skremmende når noen mener de er utlært-...huff.

Hvordan skal jeg få frem på en god måte at det provoserer meg at de tror jeg ikke kan noenting eller det at det virker som de tror jeg er nutdannet(de vet jeg ikke er det) Blir så provosert og får ikke engang mulighet til å si så mye i diskusjoner om en sak, de vet jo best uansett...

mon tro om det var dette sjefen mente da hun fortalte meg på interjuet at miljøet er dårlig? :/ Jeg tenkte uasnett mer på selve jobben enn miljøet...Råd?

[sheba]

En samtale med kollegene dine? er kanskje helt ute på jordet her, men det var kanskje det jeg ville gjort..

Da kan dere finne ut av hvor dere står i forhold til jobb osv....

kan ikke være lett, men erfaringen min (har erfaring med jobb sammen med yngre medarbeidere) viser at vi alle har masse og lære, jeg lærte mye av de som såkalt var mer uerfarne enn meg i jobben:)

[Mista nikket]

Spør om de kan forklare deg noe om.........for det kan du ikke så mye om og at du kan endel om.....så det kan de vente med.

Vet ikke hva du jobber med, derfor prikkene

[Piraye]

Off topic: Og jeg har lært at arbeidsmiljøet er viktigere enn selve jobben.

[Gjest mij]

Hva med å gå tilbake til sjefen som fortalte deg at miljøet er dårlig og høre om de har noen tiltak å komme med.

De er jo klar over problemet, så det skader ikke å forhøre seg.

Synes forresten det er rart at en sjef vil si noe sånt på et intervju, og det ville fått store alarmklokker til å ringe i mine ører, hvertfall. Mest sannsynlig hadde jeg da takket nei, fordi det vitnet om _virkelig_ dårlige forhold, og kanskje en slags resignasjon om at "slik er det bare.."

På den annen side, man kan komme verre ut ved å bli en såkalt varsler, dette har vært mye oppe i mediene i det siste. Det er gjerne slik at den som sier fra om kritikkverdige forhold er den som må lide.

Dette har jeg fått merke personlig i to ulike jobber. Grove feil ble gjort, jeg var naiv og varslet ledelsen. På den ene jobben overhørte de meg, på den andre følte jeg at ledelsen lo av meg. Det endte med at jeg sa opp begge steder, følte meg mobbet. Mens malpraksisen fortsatte.

Så det er en sjangse å ta, men du har kanskje ikke all verden å tape? Eller synes du det er greit å fortsette på denne måten?