Jeg er så i tvil om å feire jul med familie og narkomane søsken?

[Gjest fredelig jul ønskes]

Denne jula skal jeg feire jul sammen med mine foreldre etter 10 år uten. Grunnen for at jeg ikke har feiret jul er at jeg har to narkomane søsken som har styrt vårt liv i 15 år. Disse er alltid førsteprioritert i mine foreldres liv.

Jeg er selv voksen og har fire barn og mann. Vi har aldri blitt prioritert fremfor søskenene mine. I år har vi bestemt å feire jul i lag, men jeg er i tvil om hva vi skal gjøre. Det er alltid en rissiko for bråk og krangel, noe jeg vil unngå. Mine søsken er en av hovedårsak til dårlig familieforhold og avstand. Barna mine som begynner å bli store er frarøvet besteforeldre. Som dere skjønner ligger det mye ubearbeidet følelser i meg dessverre.

Hva gjør vi? Er så redd for bråk, tanke på verdisaker ovs, samt mine barn i forhold til dette.

[Mistera]

Det må være en større grunn til at du ikke vil være sammen med familien din enn at søskene dine er narkomane?

Du kan ikke legge all skylden over på dem. Det blir for feigt!

Narkomane er mennesker de og.

Har du noengang gjort et forsøk på å finne ut årsaken til misbruket deres? Det skal jo litt til at to av samme familie blir narkomane uten at der ligger noen grunn til det?

Jeg skjønner godt at du vil feire jul sammen med hele familien, men å si at du er bekymret for verdisakene dine, blir litt i drøyeste laget for meg!

[Gjest fredelig jul ønskes]

Det må være en større grunn til at du ikke vil være sammen med familien din enn at søskene dine er narkomane?

Du kan ikke legge all skylden over på dem. Det blir for feigt!

Narkomane er mennesker de og.

Har du noengang gjort et forsøk på å finne ut årsaken til misbruket deres? Det skal jo litt til at to av samme familie blir narkomane uten at der ligger noen grunn til det?

Jeg skjønner godt at du vil feire jul sammen med hele familien, men å si at du er bekymret for verdisakene dine, blir litt i drøyeste laget for meg!

Har du vært i min situasjon, siden du konkluderer? Har du opplevet selv å leve med narkomane nært inn på livet ditt? Vet at de også er mennesker. Men når en år etter år prøver å hjelpe og forstå de narkomane, kun gir av seg selv og aldri får noe annet enn nederlag tilbake, da blir det vanskelig.

[Gjest passer-ikke-med-nick-nå]

Jeg har ingen gode råd å komme med, men vil uttrykke min sympati med deg og familien!

Jeg har liknende - om ikke like vanskelige familieforhold - og vet hvordan det meste blir ekstra vanskelig i jula.

For øvrig synes jeg Misteras svar til deg vitner om lite innsikt. Alle forstår at det er mye mer enn bekymring for verdisaker _i seg selv_ som gjør at du er i tvil om hva du skal gjøre.

Med ønske om fredelig jul for oss begge!

[Gjest Pimpi]

Det må være en større grunn til at du ikke vil være sammen med familien din enn at søskene dine er narkomane?

Du kan ikke legge all skylden over på dem. Det blir for feigt!

Narkomane er mennesker de og.

Har du noengang gjort et forsøk på å finne ut årsaken til misbruket deres? Det skal jo litt til at to av samme familie blir narkomane uten at der ligger noen grunn til det?

Jeg skjønner godt at du vil feire jul sammen med hele familien, men å si at du er bekymret for verdisakene dine, blir litt i drøyeste laget for meg!

Herregud- så lavmål...

Kjenner jeg blir provosert av slike naive mennesker som deg. Den dagen du selv har en nakoman i familien kan du uttale deg......

[Gjest knarp]

Av hensyn til deg selv og barna bør du sterkt overveie å feire jul som i fjor og årene før.

Jul skal være fred og ro, ikke krangel og antisosialitet.

[Gjest Pimpi]

Føler med deg selv om jeg ikke har noen råd.

Du er ikke alene om å ha det slikt hvertfall, men jeg vet hvordan det er å bli forbigått av sine forelder pga søsken som er nakomane...

Ikke vet jeg hvorfor foreldre skal prioritere dem, det kan jeg ikke fatte og begipe!

Hva med å heller prioritere de som faktiskt ikke skuffer en gang etter gang etter gang....

De som faktisk _fortjener_ omtanke og ros.......

Lykke til hvertfall*

[Gjest The one and only]

vet åssen du har det.

har ikke narkomane i familien,men derimot har jeg noen som er glad i alkohol.

sist vi var sammen gikk alt til helvete og vi gikk hver vår vei.

dette var for 8år siden.

i år har jeg innvitert familien min til julefeiring her hjemme og er litt spent på hvordan det skal bli.

jula er for barn så det blir ikke servert alkohol under mitt tak!

bråk og anger har det vært nok av.

vil gi dem en sjangse til å prøve på nytt.

er så trist at det skal gå skeis når vi er så få i familien.

har mistet unge familie medlemmer underveis på denne ville ferden og ikke engang det har fått familien på gli.

tok dette med en klype salt og sendte ut innvitasjonene og har fått positiv tilbake mld og alle kommer.

tror de vil prøve på nytt også.

det er jo kommet to små borgere som de gjerne vil bli kjent med og:)

men blir det bråk er det jo bare til å hive dem på dør:)

[Gjest Ville tenkt meg veldig godt om ja..]

Det er en vanskelig situasjon du er i... Første tanken min var at dette hadde jeg ikke turt. Men ved nærmere ettertanke, så kan det jo skje så mangt....

Min mor var alkoholiker, og jula før hun døde feiret jeg sammen med eksens familie og barna. Men hadde jeg visst at mamma skulle dø under en måned etterpå så kan det nok tenkes at jeg hadde valgt litt annerledes. Og heller bare reist om det hadde blitt noe fyll og bråk.

Forstår deg så godt om du ikke tør og velger å la det være!

Men på den annen side, så vet man jo aldri hva morgendagen bringer... Kanskje spesielt med alkoholikere og narkomane.

[Mistera]

Har du vært i min situasjon, siden du konkluderer? Har du opplevet selv å leve med narkomane nært inn på livet ditt? Vet at de også er mennesker. Men når en år etter år prøver å hjelpe og forstå de narkomane, kun gir av seg selv og aldri får noe annet enn nederlag tilbake, da blir det vanskelig.

Jeg har levd på begge sider, bare sånn at det er sagt!

Jeg vet hvordan det er å bli misstrodd av familie medlemmer, jeg vet hvordan det er å leve det livet de lever, og jeg vet hvordan det er å vokse opp i et hjem med rus.

[Mistera]

Herregud- så lavmål...

Kjenner jeg blir provosert av slike naive mennesker som deg. Den dagen du selv har en nakoman i familien kan du uttale deg......

Har selv vært oppvoskt med en stefar som var/er narkoman/alkoholiker.

Så ja, jeg er i min fulle rett til å kunne uttale meg om dette, siden jeg har levd med en narkoman stefar over halve livet mitt...

[Mistera]

Jeg har ingen gode råd å komme med, men vil uttrykke min sympati med deg og familien!

Jeg har liknende - om ikke like vanskelige familieforhold - og vet hvordan det meste blir ekstra vanskelig i jula.

For øvrig synes jeg Misteras svar til deg vitner om lite innsikt. Alle forstår at det er mye mer enn bekymring for verdisaker _i seg selv_ som gjør at du er i tvil om hva du skal gjøre.

Med ønske om fredelig jul for oss begge!

Det er ikke lite naivt å ville vise medmennesklighet i en tid som julen, der mange narkomane "feirer" på gata, uten å ha noen familie å feire med!

Jeg fatter bare ikke åssen dere takler å ikke tenke på deres medmennesker i en tid som dette, og endatil familiemedlemmer!

Jeg har vært på begge sider, jeg har sittet der som et familiemedlem, og jeg har selv vært den som har ruset meg i jula...

Hadde det ikke vært for tiden etter at min stefar forsvant utav familien, og at min familie tok imot meg og inn i varmen igjen, hadde jeg aldri vært på denne jorden idag...

Og det er dette dere glemmer!

Ikke det, skjønner dere også veldig godt, men måten hovedinnlegget ble skrevet på, viste ikke noen form for medmennesklig kjærlighet for narkomane, og er det noen som trenger det, så er det nettopp de!

[Gjest fredelig jul ønskes]

Jeg har levd på begge sider, bare sånn at det er sagt!

Jeg vet hvordan det er å bli misstrodd av familie medlemmer, jeg vet hvordan det er å leve det livet de lever, og jeg vet hvordan det er å vokse opp i et hjem med rus.

Ok. Men da synes jeg det var et dårlig svar du ga, da burde du vite bedre.

[Mistera]

Ok. Men da synes jeg det var et dårlig svar du ga, da burde du vite bedre.

Jeg gav svar utifra innlegget ditt jeg, som jeg syntes viste lite medmennesklighet for dine søsken.

På meg så virket det som om at du ikke brydde deg om dem og at foreldrene dine tenkte kun på dem.

Du skal være glad og prise deg lykkelig for at det har gått deg så godt, og at du ikke sitter der som dine søskener sitter idag. De ønsker garrantert ikke å leve det livet de lever idag.

Jeg syntes heller ikke det er galt å vise "din" familie og dine barn frem til familien din.

[Gjest fredelig jul ønskes]

Jeg gav svar utifra innlegget ditt jeg, som jeg syntes viste lite medmennesklighet for dine søsken.

På meg så virket det som om at du ikke brydde deg om dem og at foreldrene dine tenkte kun på dem.

Du skal være glad og prise deg lykkelig for at det har gått deg så godt, og at du ikke sitter der som dine søskener sitter idag. De ønsker garrantert ikke å leve det livet de lever idag.

Jeg syntes heller ikke det er galt å vise "din" familie og dine barn frem til familien din.

Skal si deg en ting, at medmenneskelighet har jeg vist disse. Jeg har hjulpet både emosjonelt og praktisk i årevis. Jeg har grått mer enn en tåre og vært redd. Men når du skriver at du har levd på begge sider, da forstår jeg også hvorfor du svarer slik du gjør.

[Gjest Pontiac]

Det er ikke lite naivt å ville vise medmennesklighet i en tid som julen, der mange narkomane "feirer" på gata, uten å ha noen familie å feire med!

Jeg fatter bare ikke åssen dere takler å ikke tenke på deres medmennesker i en tid som dette, og endatil familiemedlemmer!

Jeg har vært på begge sider, jeg har sittet der som et familiemedlem, og jeg har selv vært den som har ruset meg i jula...

Hadde det ikke vært for tiden etter at min stefar forsvant utav familien, og at min familie tok imot meg og inn i varmen igjen, hadde jeg aldri vært på denne jorden idag...

Og det er dette dere glemmer!

Ikke det, skjønner dere også veldig godt, men måten hovedinnlegget ble skrevet på, viste ikke noen form for medmennesklig kjærlighet for narkomane, og er det noen som trenger det, så er det nettopp de!

Joda, du har rett i mye.

MEN!!! Jeg har også vært i familie med en narkoman, og himmel så mange ganger jeg har måttet kaste klærne på små unger for å få dem fortest mulig ut av huset fordi den narkomane fikk raserianfall.

Leiligheten til min mor har vært rasert, til og med gardinstenger har vært knekket, blomster og jord og glass over alt.

Mm. mm.mm.

Hver og en kjenner den det er snakk om og det er med dette som med alle andre ting, det finnes sånne og det finnes slike.

En "vanlig" narkoman hadde jeg ikke hatt problemer med å feire med, men en narkoman som kan skifte humør på sekundet ville jeg ikke basert en julaften på, og absorlutt ikke med barna i nærheten.

[trubaduren]

Det er ikke lite naivt å ville vise medmennesklighet i en tid som julen, der mange narkomane "feirer" på gata, uten å ha noen familie å feire med!

Jeg fatter bare ikke åssen dere takler å ikke tenke på deres medmennesker i en tid som dette, og endatil familiemedlemmer!

Jeg har vært på begge sider, jeg har sittet der som et familiemedlem, og jeg har selv vært den som har ruset meg i jula...

Hadde det ikke vært for tiden etter at min stefar forsvant utav familien, og at min familie tok imot meg og inn i varmen igjen, hadde jeg aldri vært på denne jorden idag...

Og det er dette dere glemmer!

Ikke det, skjønner dere også veldig godt, men måten hovedinnlegget ble skrevet på, viste ikke noen form for medmennesklig kjærlighet for narkomane, og er det noen som trenger det, så er det nettopp de!

Ja det er trasig at noen blir narkomane, og er det noe jeg virkelig ønsker for barn og unge, så er det at de ikke skal komme bort i slikt f....skap. Mistera, du har kanskje ikke sett det, men få får så mye oppmerksomhet og blir vist så mye omtanke og kjærlighet som narkomane, dessverre ser ikke de narkomane det selv. Jeg har arbeidet med narkomane i mange, mange år. Et fellestrekk jeg vil nevne er egoisme. De krever alene all oppmerksomhet rundt seg og fra sin familie, klart det går utover de som bruker livet til andre ting enn å ruse seg på narkotika. Edru mennesker trenger og kjærlighet og oppmerksomhet som viser at de finns. Jeg forstår godt at en som har to narkomane søken og har utsikter til julefeiring sammen dem er bekymret. Hun er jo bekymret for barna sine og det har hun god grunn til å være. Narkomane får alt for mye "blåøyd" oppmerksomhet. Hadde man sett dem mindre og latt dem kjenne på hva ansvar for egne handlinger er, så hadde vi kanskje hatt færre narkomane i dette landtet. Det er kriminelt å bruke stoff og avhengigheten til stoffet fører til mer kriminalitet. Når det er sakt så vil det være passende å hjelpe narkomane den dagen de selv vil og faktisk innser hva de gjennom sine handlinger har påført så mange uskyldige mennesker. Alle mennesker i dag er så opplyst at de vet hvor farlig rusmiddler er, og hva det fører til. Denne moren har allerede gitt mange år av sitt liv til til sine narkomane søsken i og med at hun denne tiden har vært uten foreldre og fortsatt er det samt at barna hennes har ikke besteforeldre, så ikke klandre denne moren som viser omsorg for sine små opp i alt dette. Tilslutt Mistra vil jeg si at du med ditt innlegg bekrefter det jeg her har skrevet...begge sider?

[Moraki]

Det er ikke lite naivt å ville vise medmennesklighet i en tid som julen, der mange narkomane "feirer" på gata, uten å ha noen familie å feire med!

Jeg fatter bare ikke åssen dere takler å ikke tenke på deres medmennesker i en tid som dette, og endatil familiemedlemmer!

Jeg har vært på begge sider, jeg har sittet der som et familiemedlem, og jeg har selv vært den som har ruset meg i jula...

Hadde det ikke vært for tiden etter at min stefar forsvant utav familien, og at min familie tok imot meg og inn i varmen igjen, hadde jeg aldri vært på denne jorden idag...

Og det er dette dere glemmer!

Ikke det, skjønner dere også veldig godt, men måten hovedinnlegget ble skrevet på, viste ikke noen form for medmennesklig kjærlighet for narkomane, og er det noen som trenger det, så er det nettopp de!

Herregud!!!!!

[Lula]

Det er ikke lite naivt å ville vise medmennesklighet i en tid som julen, der mange narkomane "feirer" på gata, uten å ha noen familie å feire med!

Jeg fatter bare ikke åssen dere takler å ikke tenke på deres medmennesker i en tid som dette, og endatil familiemedlemmer!

Jeg har vært på begge sider, jeg har sittet der som et familiemedlem, og jeg har selv vært den som har ruset meg i jula...

Hadde det ikke vært for tiden etter at min stefar forsvant utav familien, og at min familie tok imot meg og inn i varmen igjen, hadde jeg aldri vært på denne jorden idag...

Og det er dette dere glemmer!

Ikke det, skjønner dere også veldig godt, men måten hovedinnlegget ble skrevet på, viste ikke noen form for medmennesklig kjærlighet for narkomane, og er det noen som trenger det, så er det nettopp de!

Kjempebra sagt Mistera!