Skoleprestasjoner. Den ene får kjeft og den andre får mye ros

[Gjest Wita]

Dette er så fortvilende. Jeg synes mannen min forskjellsbehandler ungene og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Vi har en ambisiøs datter som bare får 5-ere og 6-ere og har alltid greid seg selv,nesten helt uten hjelp.

Faren belønner henne med restaurantbesøk for hver 6-er noe det blir mange av.

Så har vi en sønn med kroniske øreproblemer og dårlig hørsel og er i tillegg en ganske vimsete type. Jeg hjelper han mye, men han ender likevel på 4-ere og 3-ere. En 5-er i religion.

Jeg er ikke så flink i matte, men mannen min er og det er alltid jeg som må si i fra til mannen min at han må hjelpe sønnen vår med matten.Han kommer ikke på det av seg selv.

Men hva skjer?

Han er så utålmodig og han kjefter så mye når sønnen vår ikke forstår. Han skjønner ikke at alt låser seg hos sønnen vår når han får kjeft. Han greier naturlig nok ikke å ta imot lærdom når det brukes en slik metode, og det ender med at jeg synes fryktelig synd på han og må gå imellom. Gjør selvsagt ikke saken noe bedre.

Jeg synes det hele er skikkelig vondt. Jeg er redd han ødelegger selvtilliten hans fullstendig. Jeg synes han har nok å slite med og derfor ender det med at jeg duller (kanskje litt for mye?).

Hva kan jeg gjøre?

La meg legge til at jeg insisterer på at han skal premieres for hver 4-er, bare for å veie opp mot denne urettferdigheten selv om jeg ikke synes noe om den premieringa. Ihverfall ikke når det slår så utlikt ut mellom søskenene.

[Gjest mij]

Si klart ifra til mannen din hvordan du opplever "hjelpen" han gir. Og at du user at sønnen deres blir så fortvilet over dette at det ødelegger for læringen.

Kanskje bør dere finne en annen som kan hjelpe til med matten?

[Gjest fyfastanes]

ja, dette var feigt...! Man skal ikke belønne flinkhet...Da verdsettes personen bare for det de kan, og ikke for hvem de er.

Og husk at det finnes mange intelligenser: Noen er kroppskloke eller naturkloke...Hvorfor skal ordklokhet eller språkklokhet premieres mer?

Sett ned foten og si nei til denne forskjellsbehandlingen!

[Gjest Aviaana]

Jeg er selv oppvokst med lærerforeldre. Min far hadde ikke mye tålmodighet heller, det endte med mye tårer og prestasjonsangst når han skulle hjelpe meg med fagene.

Så foreldrene er ofte ikke de beste pedagogene.

Kan dere ansette en privatlærer? eventuelt en person dere kjenner som kan hjelpe med leksene og gi sønnen din en avveksling.. Mange studenter som jobber med leksehjelp på si. Ofte kan det med å få hjelp av en annen person løsne på ting.

[Gjest Wita]

Si klart ifra til mannen din hvordan du opplever "hjelpen" han gir. Og at du user at sønnen deres blir så fortvilet over dette at det ødelegger for læringen.

Kanskje bør dere finne en annen som kan hjelpe til med matten?

Jeg sier klart i fra og da får jeg kjeft også.

[Gjest mij]

Jeg sier klart i fra og da får jeg kjeft også.

Da bør han helt klart holde seg vekk fra å "hjelpe".

[Gjest Wita]

Jeg er selv oppvokst med lærerforeldre. Min far hadde ikke mye tålmodighet heller, det endte med mye tårer og prestasjonsangst når han skulle hjelpe meg med fagene.

Så foreldrene er ofte ikke de beste pedagogene.

Kan dere ansette en privatlærer? eventuelt en person dere kjenner som kan hjelpe med leksene og gi sønnen din en avveksling.. Mange studenter som jobber med leksehjelp på si. Ofte kan det med å få hjelp av en annen person løsne på ting.

Skolen har en rådgiver. Kanskje de kan hjelpe meg med å skaffe leksehjelp?

Ellers hjelper søsteren en skjelden gang, men hun har så mye å styre med på fritiden at hun skjelden er hjemme, og når hun er hjemme har hun selv lekser.

Jeg angrer på at jeg bad mannen min hjelpe.

[Gjest Flystripa]

Mannen din er en tosk! Vær klar over at dette kommer til å sitte som spikret i deres sønns hukommelse : forskjellsbehandling. Denne premieringa av den skoleflinke, og kjeftinga på den som sliter, må stanses.

[Gjest Wita]

Mannen din er en tosk! Vær klar over at dette kommer til å sitte som spikret i deres sønns hukommelse : forskjellsbehandling. Denne premieringa av den skoleflinke, og kjeftinga på den som sliter, må stanses.

Jeg er enig, og derfor sørger jeg for at han blir preimiert med restaurantbesøk for hver 4-er.

Det blir mye Peppes pizza på oss.

[Gjest mij]

Er det forresten du som het Wita før, så noe annet, og som nå har tatt dette nicket tilbake? :-)

[Gjest Wita]

Er det forresten du som het Wita før, så noe annet, og som nå har tatt dette nicket tilbake? :-)

Ja:)

[Gjest Aviaana]

ja, dette var feigt...! Man skal ikke belønne flinkhet...Da verdsettes personen bare for det de kan, og ikke for hvem de er.

Og husk at det finnes mange intelligenser: Noen er kroppskloke eller naturkloke...Hvorfor skal ordklokhet eller språkklokhet premieres mer?

Sett ned foten og si nei til denne forskjellsbehandlingen!

"ja, dette var feigt...! Man skal ikke belønne flinkhet...Da verdsettes personen bare for det de kan, og ikke for hvem de er. "

Er litt uenig med deg der. Jeg synes man kan belønne prestasjoner bare man bruker sunn fornuft. Men det bør begrunnes hvorfor man velger å belønne. Å belønne barna for å gjøre sitt beste kan være et godt grunnlag for at barna skaper gode studievaner og at de videre oppnår sine mål med hensyn til studie og arbeid. Jeg synes derimot at det blir feil å belønne barn som er på ulike nivåer likt. Barna må ha noe å strekke seg etter, om avstanden blir for stor vil ikke belønningen ha noen hensikt. Barna vil sannsynligvis bare føle seg utilstrekkelig og mislykket.

For mye fokusering på belønning for prestasjoner kan virke inn på barnets selvfølelse. Da kan barnet komme til å føle at de bare verdsettes for det de kan og ikke hvem det er. foreldre som bruker mye belønning i forhold til skoleresultater må være flinke til å også verdsette barnet på andre måter. Mange foreldre klarer denne balansegangen greit, andre havner på en av ytterpunktene.

[Gjest Aviaana]

Skolen har en rådgiver. Kanskje de kan hjelpe meg med å skaffe leksehjelp?

Ellers hjelper søsteren en skjelden gang, men hun har så mye å styre med på fritiden at hun skjelden er hjemme, og når hun er hjemme har hun selv lekser.

Jeg angrer på at jeg bad mannen min hjelpe.

Det finnes en del nettsider som hjelper til med mattelekser. Man kan skrive inn spørsmål og få svar av eksperter som er det. Kan jo være en løsning når alt skjærer seg;)

http://www.matematikk.org/

http://www.matemania.no/

Disse sidene er litt artige hvis sønnen din samtidig liker å drive med data.

[Gjest Wita]

"ja, dette var feigt...! Man skal ikke belønne flinkhet...Da verdsettes personen bare for det de kan, og ikke for hvem de er. "

Er litt uenig med deg der. Jeg synes man kan belønne prestasjoner bare man bruker sunn fornuft. Men det bør begrunnes hvorfor man velger å belønne. Å belønne barna for å gjøre sitt beste kan være et godt grunnlag for at barna skaper gode studievaner og at de videre oppnår sine mål med hensyn til studie og arbeid. Jeg synes derimot at det blir feil å belønne barn som er på ulike nivåer likt. Barna må ha noe å strekke seg etter, om avstanden blir for stor vil ikke belønningen ha noen hensikt. Barna vil sannsynligvis bare føle seg utilstrekkelig og mislykket.

For mye fokusering på belønning for prestasjoner kan virke inn på barnets selvfølelse. Da kan barnet komme til å føle at de bare verdsettes for det de kan og ikke hvem det er. foreldre som bruker mye belønning i forhold til skoleresultater må være flinke til å også verdsette barnet på andre måter. Mange foreldre klarer denne balansegangen greit, andre havner på en av ytterpunktene.

Jeg synes ikke det blir riktig med denne belønningen. Hadde vi bare hatt henne så hadde det vært helt greit.

Men sønnen vår har en sykdom som gjør at han i perioder er trøtt og slapp og han hører dårlig pga av kroniske øreinfeksjoner.

Dette har nok mye av skylden for at han er "vimstete". Han hadde sikkert ikke vært like flink som henne uten denne sykdommen heller, men mye av forklaringen ligger nok der.

Han vil aldri komme på hennes nivå og da blir det ikke riktig at bare hun skal premieres.

Dessuten trenger hun ikke denne premireringa fordi hun jobber ikke mot seksere pga restaurantbesøkene, men fordi hun er ambisøis og et konkuransemenneske. Visst synes hun det er hyggelig å dra på Peppes pizza, men det kan vi gjøre allikevel.

[Gjest Wita]

Det finnes en del nettsider som hjelper til med mattelekser. Man kan skrive inn spørsmål og få svar av eksperter som er det. Kan jo være en løsning når alt skjærer seg;)

http://www.matematikk.org/

http://www.matemania.no/

Disse sidene er litt artige hvis sønnen din samtidig liker å drive med data.

Ja, han er hekta på data. Takk for tipset:)

[Gjest Aviaana]

Jeg synes ikke det blir riktig med denne belønningen. Hadde vi bare hatt henne så hadde det vært helt greit.

Men sønnen vår har en sykdom som gjør at han i perioder er trøtt og slapp og han hører dårlig pga av kroniske øreinfeksjoner.

Dette har nok mye av skylden for at han er "vimstete". Han hadde sikkert ikke vært like flink som henne uten denne sykdommen heller, men mye av forklaringen ligger nok der.

Han vil aldri komme på hennes nivå og da blir det ikke riktig at bare hun skal premieres.

Dessuten trenger hun ikke denne premireringa fordi hun jobber ikke mot seksere pga restaurantbesøkene, men fordi hun er ambisøis og et konkuransemenneske. Visst synes hun det er hyggelig å dra på Peppes pizza, men det kan vi gjøre allikevel.

Jeg tenker at selv om han har sine begrensninger så kan man eventuelt belønne han etter sitt nivå og hva som er rimelig å forvente av han. Hvis dere først belønner storesøster så kan det bli feil å ikke belønne han også.

Ellers må dere kutte ut belønningen hos begge.

Men kan dere belønne mere diskre? Trenger han å få høre om hennes prestasjoner hele tiden?. Synd at du og din mann ikke er på talefot ang dette. Hvis dere sto for det samme (belønnings)systemet så hadde din sønn hatt noe konkret å forholde seg til. Når ting blir diffust så tenker jeg at han blir enda mere usikker. Mor vil belønne, far synes ikke det er bra nok...

ikke greit..

[Gjest Wita]

Jeg tenker at selv om han har sine begrensninger så kan man eventuelt belønne han etter sitt nivå og hva som er rimelig å forvente av han. Hvis dere først belønner storesøster så kan det bli feil å ikke belønne han også.

Ellers må dere kutte ut belønningen hos begge.

Men kan dere belønne mere diskre? Trenger han å få høre om hennes prestasjoner hele tiden?. Synd at du og din mann ikke er på talefot ang dette. Hvis dere sto for det samme (belønnings)systemet så hadde din sønn hatt noe konkret å forholde seg til. Når ting blir diffust så tenker jeg at han blir enda mere usikker. Mor vil belønne, far synes ikke det er bra nok...

ikke greit..

Det er ikke slik at han nekter meg å belønne sønnen. Han foreslår det bare aldri selv.

Mens han alltid sier til datteren vår når hun kommer hjem med en 6-er: - Da blir det tur på peppes igjen da!

Det er klart at gutten legger merke til dette.Han får være med da i det minste.

Nå har han foresten roet seg og det foregår litt mer nyttig læring her høres det ut for, men må vel få han i seng nå.

[Aleksia]

Jeg tror det er bra å premiere barna for å gjøre det beste de kan ut fra hver enkelt forutsetning det har.

Det er ikke alle som kan få femmere og seksere, men å gjøre lekser og lese til prøver kan de fleste.

Jeg bruker å si at det ikke er karakteren som er det viktigste, men at barnet har gjort en innsats for å gjøre det best mulig i faget. Poengterer særlig at en ikke må forlate prøvelokalet etter kort tid, og at en heller må ta en liten pause for så å se på prøven en gang til. Om karakteren likevel blir dårlig, så har en hvertfall gjort sitt beste.

Jeg praktiserer derfor individuell belønning for både gode karakter og for god innsats med leksene. En god karakter kan like godt være en firer som en femmer, alt etter utgangspunktet.

[Gjest togli]

Huff da, skjønner godt at du synes dette blir feil!

Personlig _tror_ jeg at jeg er imot at ungene skal få spesielle former for "belønning" for prestasjoner. Det er mulig diverse argumenter kan få meg til å endre mening.. men som ståa er nå, synes jeg det høres feil ut.

Jeg håper at mine unger vil gjøre sitt beste på skolen og at de skal føle det positivt at vi foreldre roser dem for god innsats (en slags belønning det også). På samme måte er jeg imot at barna skal få ukelønn etter innsatsen de gjør hjemme. Det er på en måte viktigere å oppdra dem til å føle en slags indre motivasjon ved å yte sitt beste.

Uansett hva dere gjør, så må du iallefall ta mannen din fatt her!

[sheba]

Jeg tror det er bra å premiere barna for å gjøre det beste de kan ut fra hver enkelt forutsetning det har.

Det er ikke alle som kan få femmere og seksere, men å gjøre lekser og lese til prøver kan de fleste.

Jeg bruker å si at det ikke er karakteren som er det viktigste, men at barnet har gjort en innsats for å gjøre det best mulig i faget. Poengterer særlig at en ikke må forlate prøvelokalet etter kort tid, og at en heller må ta en liten pause for så å se på prøven en gang til. Om karakteren likevel blir dårlig, så har en hvertfall gjort sitt beste.

Jeg praktiserer derfor individuell belønning for både gode karakter og for god innsats med leksene. En god karakter kan like godt være en firer som en femmer, alt etter utgangspunktet.

Flott inlegg:)

alle prestasjoner bør belønnes så lenge de har gjort sitt beste, som du sier kan ikke alle på femmere og seksere..