Skoleprestasjoner. Den ene får kjeft og den andre får mye ros

[Gjest Ikke alltid lett å være "den fllinke og selvstendige"]

Jeg har vært i storesøster sitt sted her. Og i vårt hjem var det alltid broren min som fikk mest oppmerksomhet fra mamma, jeg greide meg jo så fint selv mente hun. Nå er broren min voksen, men hun duller fortsatt mye mer med han enn med meg som har to små barn og jobb. Så jeg synes det er helt greit at hun premieres, men da bør også broren oppleve det samme da han gjør noe bra for sitt nivå (en firer er jo kjempebra for han). Og det høres det jo ut som om dere gjør.

[Gjest Wita]

Jeg har vært i storesøster sitt sted her. Og i vårt hjem var det alltid broren min som fikk mest oppmerksomhet fra mamma, jeg greide meg jo så fint selv mente hun. Nå er broren min voksen, men hun duller fortsatt mye mer med han enn med meg som har to små barn og jobb. Så jeg synes det er helt greit at hun premieres, men da bør også broren oppleve det samme da han gjør noe bra for sitt nivå (en firer er jo kjempebra for han). Og det høres det jo ut som om dere gjør.

Han får mest oppmerksomhet når det gjelder skolearbeid og han får mest oppmerksomhet rundt sin sykdom. Det er ikke til å unngå og heldigvis er datteren vår såpass voksen at hun skjønner det.Hun er også veldig opptatt av at broren hennes skal gjøre det bra. Hun vil hans beste.Hun gir han masse ros når han har gjort det bra.

Til gjengjeld får hun mer oppmerksomhet på andre områder, også fra andre mennesker, som har med hennes fritidssysler å gjøre. Hun har også en betydelig større venneflokk enn han. Så jeg er ikke det minste bekymret for at hun skal få mindre oppmersomhet enn han. Det er heller motsatt.

[laban]

Jeg synes belønning for enkeltprestasjoner som f.eks. karakter på en bestemt prøve, er en uting. Jeg har hatt innlegg om det på tenåringsforum tidligere, for jeg vet det er utbredt, også blant flere av mine venninner med barn i den alderen.

Jeg tror dere blir nødt til å slutte med restaurantturene når den eldste begynner på videregående til høsten. De har såpass mye prøver at det kan bli få hjemmemiddager. Det kan i hvert fall være et påskudd til å få slutt på noe som kan komme til å slå merkelig ut: Hva hvis hun, i likhet med mange andre som starter på vgs, opplever en karakternedgang det første året og må jobbe litt for å få dem opp igjen (det hender med MANGE) - skal dere da la være å belønne henne for femmerne, mens broren fortsatt får uttelling for sine firere?

Jeg gir datteren vår litt "feriepenger" når det nærmer seg jul og sommerferie i stedet (hun vasser ikke i penger fra før). Og legger ikke skjul på at dette har en viss sammenheng med at jeg er fornøyd med karakterutskriften, uten at det er noe beløp pr. god karakter.

Her er et relativt nytt firma:

http://www.leksehjelpen.no/

[Gjest Wita]

Jeg synes belønning for enkeltprestasjoner som f.eks. karakter på en bestemt prøve, er en uting. Jeg har hatt innlegg om det på tenåringsforum tidligere, for jeg vet det er utbredt, også blant flere av mine venninner med barn i den alderen.

Jeg tror dere blir nødt til å slutte med restaurantturene når den eldste begynner på videregående til høsten. De har såpass mye prøver at det kan bli få hjemmemiddager. Det kan i hvert fall være et påskudd til å få slutt på noe som kan komme til å slå merkelig ut: Hva hvis hun, i likhet med mange andre som starter på vgs, opplever en karakternedgang det første året og må jobbe litt for å få dem opp igjen (det hender med MANGE) - skal dere da la være å belønne henne for femmerne, mens broren fortsatt får uttelling for sine firere?

Jeg gir datteren vår litt "feriepenger" når det nærmer seg jul og sommerferie i stedet (hun vasser ikke i penger fra før). Og legger ikke skjul på at dette har en viss sammenheng med at jeg er fornøyd med karakterutskriften, uten at det er noe beløp pr. god karakter.

Her er et relativt nytt firma:

http://www.leksehjelpen.no/

Du har gode poenger og tusen takk for linken. Den skal se nærmere på.

[Gjest Ikke alltid lett å være den "flinke og selvstendige"]

Han får mest oppmerksomhet når det gjelder skolearbeid og han får mest oppmerksomhet rundt sin sykdom. Det er ikke til å unngå og heldigvis er datteren vår såpass voksen at hun skjønner det.Hun er også veldig opptatt av at broren hennes skal gjøre det bra. Hun vil hans beste.Hun gir han masse ros når han har gjort det bra.

Til gjengjeld får hun mer oppmerksomhet på andre områder, også fra andre mennesker, som har med hennes fritidssysler å gjøre. Hun har også en betydelig større venneflokk enn han. Så jeg er ikke det minste bekymret for at hun skal få mindre oppmersomhet enn han. Det er heller motsatt.

Dette er nok det moren min ville svart også. Hehe. For å få oppmerksomhet _måtte_ jeg gjøre det bra på skolen, og jeg måtte vende meg mot andre mennesker. Ingen ting kan erstatte det å være morens "yndling", og det er spesielt sårt nå som jeg er voksen og ser tilbake.

Jevnt over tror jeg mødre har en tendens til å stakkarsliggjøre minstemann, spesielt om eldste er jente, siden jenter ofte gjør det bedre på egen hånd. Gutten din har jo spesielle behov, men det du beskriver minner meg veldig om min oppvekst. Jeg tror mange foreldre nærmest bestemmer seg for at den ene må få stå i fokus, stakkars barn.

Det som er litt interessant nå er at mamma selv ser ta broren min er litt vel hjelpesløs for alderen. Min eldste er en typsik flink og tøf jente, og jeg er nøye med å ha alenetid der hun får være midtpunkt og minst.

[Gjest Wita]

Dette er nok det moren min ville svart også. Hehe. For å få oppmerksomhet _måtte_ jeg gjøre det bra på skolen, og jeg måtte vende meg mot andre mennesker. Ingen ting kan erstatte det å være morens "yndling", og det er spesielt sårt nå som jeg er voksen og ser tilbake.

Jevnt over tror jeg mødre har en tendens til å stakkarsliggjøre minstemann, spesielt om eldste er jente, siden jenter ofte gjør det bedre på egen hånd. Gutten din har jo spesielle behov, men det du beskriver minner meg veldig om min oppvekst. Jeg tror mange foreldre nærmest bestemmer seg for at den ene må få stå i fokus, stakkars barn.

Det som er litt interessant nå er at mamma selv ser ta broren min er litt vel hjelpesløs for alderen. Min eldste er en typsik flink og tøf jente, og jeg er nøye med å ha alenetid der hun får være midtpunkt og minst.

He he, jeg var i tvil om jeg skulle gidde å svare, for det du driver med nå er vill gjetting.

Jeg har ikke noe yndlingsbarn og dessuten er han ikke minstemann. Han er mellomste.

Jeg er ganske sikker på at min datter ikke vil anklage oss på samme måte som du anklager dine foredre. Hun høres nemlig ut til å være langt mer moden enn deg.

Man må sette inn ressursene på sine barn der hvor de trengs og det er klart det slår forskjellig ut.

[Gjest Det hadde jo vært en lettvint løsning]

He he, jeg var i tvil om jeg skulle gidde å svare, for det du driver med nå er vill gjetting.

Jeg har ikke noe yndlingsbarn og dessuten er han ikke minstemann. Han er mellomste.

Jeg er ganske sikker på at min datter ikke vil anklage oss på samme måte som du anklager dine foredre. Hun høres nemlig ut til å være langt mer moden enn deg.

Man må sette inn ressursene på sine barn der hvor de trengs og det er klart det slår forskjellig ut.

Tro meg, det er nok av "flinke jenter" som sliter med slike ting i voksen alder. Men kanskje jeg skal revurdere vår oppdragelse, hvor den eldste og flinkeste slipper å komme i andre rekke...

[Gjest Pås]

Å fy søren for en urettferdig far! Dette må du bare ikke finne deg i, for sønnen din sin skyld!

Vi har en som er 16, som stort sett bare får 6'ere, og en som er 12 og gruer seg for å begynne med karakterer når hun ser broren sine. Vi forteller henne SELVSAGT da at HUN aldri skal måles mot broren, kun utifra sin egen innsats!

Broren har aldri gjort noen særlig innsats for 6'erne sine, litt nå på vg da, men aldri før! Han har heller aldri fått noen spes belønning heller, litt ekstra feriepenger kanskje!

Ikke lett dette her, men jeg synes mannen din opptrer hårreisende ifht sønnen din!

mvh

[Gjest Wita]

Tro meg, det er nok av "flinke jenter" som sliter med slike ting i voksen alder. Men kanskje jeg skal revurdere vår oppdragelse, hvor den eldste og flinkeste slipper å komme i andre rekke...

Hun kommer ikke i andre rekke. Det er det som er saken.

Jeg får prøve beskrive hvordan hun er.

Fra hun var lita, ville hun gjøre ting selv. Hun ble sint hvis jeg forsøkte å ta på henne skoene. Hun skulle gjøre det selv. Hun ble sint hvis jeg ville hjelpe med lekser. Hun skulle ikke lære av meg nemlig. Hun skulle lære på skolen. Jeg fikk ikke lov til å arrangere bursdagleker da hun var 5 år. Det skulle hun nemlig selv gjøre. Da minstejenta hadde bursdag, overtok hun hele greia. Hun hadde så mange ideer på hvordan det skulle gjennomføres. Hun tar lederrollen i gruppearbeid på skolen.

Jeg kan ikke forandre personligheten hennes.Hun får massevis av oppmerksomhet fordi hun er den hun er. Hun blir både sett og hørt kan jeg love deg.

Med sønnen min er det motsatt. Han er stille, rolig og beskjeden og blir ikke lagt merke til på samme måte.Det er lett og overse slike som han.

Du er virkelig helt på jordet og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder å forsvare meg.

Dessuten synes jeg det er en ganske barnslig og ufordragelig egenskap å irritere seg over at at et søksen som ikke greier seg like bra som deg, får mer oppmerksomhet enn deg.

Slik er det i de fleste søskenflokker og du, hvis du er ressurssterk og oppegående nok til å greie deg selv, burde være klok nok til forstå det og legge bak deg denne søskensjalusien. Du er ikke i puberteten lenger nå.

[Gjest Har barn på samme alder som gutten]

Høres ut som en klassisk situasjon med ett pappabarn og ett mammabarn. Jeg skjønner godt at du blir fortvilet over mannen din, en forelder skal støtte barnet sitt. Men samtidig høres det ut som om du kanskje hjelper sønnen din vel mye, i forhold til alder? Dårlig hørsel er jo ingen grunn til å ike gjøre lekser selv, selvsagt med hjelp tilgjengelig.

[Gjest Har barn på samme alder som gutten]

Høres ut som en klassisk situasjon med ett pappabarn og ett mammabarn. Jeg skjønner godt at du blir fortvilet over mannen din, en forelder skal støtte barnet sitt. Men samtidig høres det ut som om du kanskje hjelper sønnen din vel mye, i forhold til alder? Dårlig hørsel er jo ingen grunn til å ike gjøre lekser selv, selvsagt med hjelp tilgjengelig.

Ok, så i innlegg lenger ned at han hadde andre bivirkninger med infeksjoner osv.

[Gjest Eller var det en annen dol-mamma]

Han får mest oppmerksomhet når det gjelder skolearbeid og han får mest oppmerksomhet rundt sin sykdom. Det er ikke til å unngå og heldigvis er datteren vår såpass voksen at hun skjønner det.Hun er også veldig opptatt av at broren hennes skal gjøre det bra. Hun vil hans beste.Hun gir han masse ros når han har gjort det bra.

Til gjengjeld får hun mer oppmerksomhet på andre områder, også fra andre mennesker, som har med hennes fritidssysler å gjøre. Hun har også en betydelig større venneflokk enn han. Så jeg er ikke det minste bekymret for at hun skal få mindre oppmersomhet enn han. Det er heller motsatt.

Var det ikke du som tidligere i høst hadde et innlegg hvor du lurte på om du overbeskyttet han? Det kan jo høres slik ut.

[Caloni Makaroni]

Da jeg gikk på ungdomsskolen frarådet klassestyreren min sterkt foreldre i å belønne gode karakterer med penger eller andre store gaver. Til stor forargelse for min venninne, som fikk gode summer for gode karakterer

[Gjest Wita]

Høres ut som en klassisk situasjon med ett pappabarn og ett mammabarn. Jeg skjønner godt at du blir fortvilet over mannen din, en forelder skal støtte barnet sitt. Men samtidig høres det ut som om du kanskje hjelper sønnen din vel mye, i forhold til alder? Dårlig hørsel er jo ingen grunn til å ike gjøre lekser selv, selvsagt med hjelp tilgjengelig.

Selvsagt gjør han leksene sine selv.

Jeg vil ikke si at det er et typisk mammabarn og pappabarn heller. Jeg synes bare han er urettferdig på dette området.

[Gjest Wita]

Var det ikke du som tidligere i høst hadde et innlegg hvor du lurte på om du overbeskyttet han? Det kan jo høres slik ut.

Jeg lurte på om jeg hjalp han for mye og om jeg av den grunn overbeskyttet han pga av all hjelpen han får av meg.

Jeg hjelper han mye

for at han ikke sla ligge etter i skolesammenheng pga av hørselen og de andre problemene sykdommen fører med seg og fordi at han har en del fravært pga av sykehusopphold.

Jeg var usikker på hvor riktig det var.

Men jeg vet at han IKKE får mer oppmerksomhet enn søsteren.

Oppmerksomheten er bare rettet mot forskjellige ting.

Det er heller hun som får mer oppmerksomhet enn han.

Hun tar mye større plass enn han på alle områder og må heller være forsiktig så hun ikke overstyrer andre.

Så det er helt feil at hun får mer oppmerksomhet. Det er nemlig stikk motsatt.

Fordi han ikke skal føle seg enda mer utenfor enn han allerede er har jeg tenkt at jeg må hjelpe han til best mulig skoleresultater. Det er riktig at jeg har tenkt over hvor klokt det er og hvor lenge jeg egentlig skal holde på med dette, men svarene jeg fikk gjorde meg sikker på at jeg burde fortsette som jeg gjør.

[Gjest Wita]

Ok, så i innlegg lenger ned at han hadde andre bivirkninger med infeksjoner osv.

Ja, han har vært syk hele livet.