Selvmord

[Speak]

Føler meg lite verdt fordi jeg ikke klarer/takler livet,vil bare leve men klarer det ikke.

Det er så mange forventninger som stilles...

Har psykolog.

Kan du ikke klare å stille lavere krav til deg selv?

Jeg opplevde i mange år at jeg ikke strakk til. En familie krever mye, og jeg var alltid på etterskudd.

Så bestemte jeg meg for å endre syn på livet. Nå er jeg fornøyd med det positive jeg faktisk klarer. Om huset er rotete, og julekakene ikke blir bakt osv. det får jeg leve med.

Men jeg synes jeg HAR vært flink og lagt marsipan med vesla.

Om du forstår hva jeg mener. Det er mye enklere å leve på den måten. (Så får andre tenke hva de vil om mine hybelkaniner. De er nemlig mine:-)

[Speak]

Føler meg lite verdt fordi jeg ikke klarer/takler livet,vil bare leve men klarer det ikke.

Det er så mange forventninger som stilles...

Har psykolog.

Kan du ikke klare å stille lavere krav til deg selv?

Jeg opplevde i mange år at jeg ikke strakk til. En familie krever mye, og jeg var alltid på etterskudd.

Så bestemte jeg meg for å endre syn på livet. Nå er jeg fornøyd med det positive jeg faktisk klarer. Om huset er rotete, og julekakene ikke blir bakt osv. det får jeg leve med.

Men jeg synes jeg HAR vært flink og lagt marsipan med vesla.

Om du forstår hva jeg mener. Det er mye enklere å leve på den måten. (Så får andre tenke hva de vil om mine hybelkaniner. De er nemlig mine:-)

[Speak]

Forstår det...

Har vurdert dette i mange år.

Det er som å gi aktiv dødshjelp til seg selv,for livet er ikke godt å leve.

Er det noen som er slemme mot deg, eller er dette noe du selv synes?

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Jeg ville satt pris på å få et brev, ja.

Jeg har problem med å forstå at noen ønsker å ta sitt liv (kanskje med unntak av ved alvorlig sykdom med kun et utfall), kanskje fordi jeg aldri har vært inne på tanken selv.

En gang jeg hadde det vanskelig, vurderte jeg å dra langt, langt vekk og skape en helt ny identitet. Men det ble ingenting av.

Ettersom du nevner det her, er det vel egentlig en bønn om hjelp fra din side?

Bønn om hjelp?

Vet ikke...tror ikke det,bare noen å drøfte det med.

Er ikke sånt man snakker om og her er jeg anonym.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Det krever mer mot å leve. Tenk litt på det.

Vet det..

Og derfor føler jeg meg feig og svak,så om noen vil tenke det om meg er det greit.

[fresja]

synnes ikke noe om dem.

selvsentrerte og svake er de.

typen til en venninne av meg kjørte seg ihjel fordi hun ville ha en pause.dro med hamsteret hennes i samme slengen.

(dette var på stord)

min nabo hang seg i treet utenfor fordi han mente han hadde ødelagt livet sitt pga dårlige karakterer.

han ba foreldrene om tilgivelse via brev først.

dette var media for for noen år tilbake fordi det var en skokk med barnehage unger som så han dingle i treet.

tragiskt er det,men også tåpelig.

det finnes liksom ingen unnskyldninger for slike ting heller.

dårlig økonomi? kjærlighetssorg? osv...den biter ikke jeg på altså..

Skal man først ta livet sitt, bør man i all fall ikke risikere at små barn ser det.

Da jeg var liten var det en ungdom som skjøt seg mens de to småbrødrene så på. Jeg visste ikke om det før jeg var voksen, for foreldra holdt det skjult for oss barna.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Er det noen som er slemme mot deg, eller er dette noe du selv synes?

Jeg bare ekstisterer og klarer ikke leve som andre,det er vondt og blir derfor mer og mer likegyldig på en måte til livet.

Men kan prøve å ikke forvente for mye av meg selv,men jeg klarer svært lite.

[Gjest Princess Peach]

Føler meg lite verdt fordi jeg ikke klarer/takler livet,vil bare leve men klarer det ikke.

Det er så mange forventninger som stilles...

Har psykolog.

Be psykologen, fastlegen eller en psykiater om å få innleggelse på en institusjon. Når du er suicidal er det grunnlag for det.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Be psykologen, fastlegen eller en psykiater om å få innleggelse på en institusjon. Når du er suicidal er det grunnlag for det.

Får tenke på det.

[Speak]

Jeg bare ekstisterer og klarer ikke leve som andre,det er vondt og blir derfor mer og mer likegyldig på en måte til livet.

Men kan prøve å ikke forvente for mye av meg selv,men jeg klarer svært lite.

Tviler på at du er så ubrukelig som du tror. Men det hjelper jo lite om jeg tror det:-(

Skulle bare ønske du kunne finne noe her i livet som er godt for deg.

Dessverre må jeg logge av nå. Må ta ansvar lekser og barn. Kommer til å logge meg på i morgen for å se hva du skriver.

[4barns mor-77]

Vet det..

Og derfor føler jeg meg feig og svak,så om noen vil tenke det om meg er det greit.

Men hvorfor tenker du sånn om deg selv da? Hvorfor plager du deg selv på den måten?

Prøv heller å tenk positivt om deg selv, og som "speak" sa; ikke still så høye krav til deg selv!

Du er akkurat like verdifull som alle andre, du må bare _se_ det selv. Og for å få til dèt må du tenke positivt!

[Speak]

Får tenke på det.

Det var faktisk et flott forslag. Du har jo ikke akkurat så mye å tape:-)

[Gjest Princess Peach]

Får tenke på det.

Ikke tenk for lenge, gjør det NÅ!

Håper du får hjelp så du slipper å ha det slik lenger.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Det var faktisk et flott forslag. Du har jo ikke akkurat så mye å tape:-)

Takk for at du brydde deg.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Men hvorfor tenker du sånn om deg selv da? Hvorfor plager du deg selv på den måten?

Prøv heller å tenk positivt om deg selv, og som "speak" sa; ikke still så høye krav til deg selv!

Du er akkurat like verdifull som alle andre, du må bare _se_ det selv. Og for å få til dèt må du tenke positivt!

Tenker slik om meg selv fordi jeg ser hvor utilstrekkelig jeg er,men kan jo prøve å bare ta meg selv for den jeg er,men det er vanskelig når jeg klarer så lite.

Men kan prøve å tenke positivt.

[Gjest tuselusa]

Jeg synes det er utrolig feigt, og egoistisk. Tenk på alle de som er glad i en og som vil savne en. Å ta denne letteste utveien er bare feigt, og man kunne helt sikkert fått hjelp et sted med sine problemer.

Jeg syntes det er egoistisk, feigt og det er veldig synt på sånne mennesker! de kan ikke tenke på dem de etterlater! Det er vanskelig å oppdage om noen sitter med selvmordstanker,de er som tikkende bober!! trist, veldig trist!

[4barns mor-77]

Tenker slik om meg selv fordi jeg ser hvor utilstrekkelig jeg er,men kan jo prøve å bare ta meg selv for den jeg er,men det er vanskelig når jeg klarer så lite.

Men kan prøve å tenke positivt.

På hvilken måte klarer du så lite mener du?

Jeg selv har gått rundt i mange år med sosial angst, og vært aldeles helt sikker på at jeg kun dugde til å bære frem barn...Turte ikke snakke med noen omtrent, og om noen spurte meg om noe gikk det trill rundt i hodet mitt, og jeg ble kvalm.

Angsten klarte jeg å jobbe meg igjennom, men var fortsatt sikker på at jeg ikke kunne noe. Nå hadde jeg jo gått så mange år hjemme uten skole og greier...

Men i november 02 kom det et vendepunkt i den saken også, jeg fikk det for meg at jeg skulle ringe på en jobb i en ganske liten kiosk, og som sagt så gjordt. Ble invitert hjem til damen som drev den på intervju, og vi ble sittende å snakke om alt mulig rart i mange timer. Hun spurte selvfølgelig om hvorfor jeg ikke hadde gått mer skole/jobbet etter u.skolen og jeg svarte som sant var at jeg hadde slitt med angst.

Jeg ble tilbudt min første jobb ever der og da, med spørsmål om jeg kunne komme på opplæring allerede dagen etter.

Det viste seg at jeg var lettlært, til tross for alle de begrensningene jeg hadde satt for meg selv. I ettertid har jeg hatt andre jobber, og tatt realkompetansevurdering i helse og sosial fag. (brukte 2,5t på grunnkurset.)

Og dèt jeg vil frem til her tror jeg, det er at du nok sitter inne med fryktelig mye erfaringer, som du bare ikke tenker over at du har,som kan hjelpe deg...

Nå vet jeg jo ikke noe om hva det er du føler at du ikke klarer, men jeg er sikker på at du KAN du også!

[nick]

Rasshøl, det er det jeg tenker om dem.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

På hvilken måte klarer du så lite mener du?

Jeg selv har gått rundt i mange år med sosial angst, og vært aldeles helt sikker på at jeg kun dugde til å bære frem barn...Turte ikke snakke med noen omtrent, og om noen spurte meg om noe gikk det trill rundt i hodet mitt, og jeg ble kvalm.

Angsten klarte jeg å jobbe meg igjennom, men var fortsatt sikker på at jeg ikke kunne noe. Nå hadde jeg jo gått så mange år hjemme uten skole og greier...

Men i november 02 kom det et vendepunkt i den saken også, jeg fikk det for meg at jeg skulle ringe på en jobb i en ganske liten kiosk, og som sagt så gjordt. Ble invitert hjem til damen som drev den på intervju, og vi ble sittende å snakke om alt mulig rart i mange timer. Hun spurte selvfølgelig om hvorfor jeg ikke hadde gått mer skole/jobbet etter u.skolen og jeg svarte som sant var at jeg hadde slitt med angst.

Jeg ble tilbudt min første jobb ever der og da, med spørsmål om jeg kunne komme på opplæring allerede dagen etter.

Det viste seg at jeg var lettlært, til tross for alle de begrensningene jeg hadde satt for meg selv. I ettertid har jeg hatt andre jobber, og tatt realkompetansevurdering i helse og sosial fag. (brukte 2,5t på grunnkurset.)

Og dèt jeg vil frem til her tror jeg, det er at du nok sitter inne med fryktelig mye erfaringer, som du bare ikke tenker over at du har,som kan hjelpe deg...

Nå vet jeg jo ikke noe om hva det er du føler at du ikke klarer, men jeg er sikker på at du KAN du også!

Så bra at det gikk så godt for deg..

Prøver jeg også men får det ikke til,hverdagen og alt den innebærer,vil jo klare det men klarer det ikke og sliter mye med angst jeg også.

[4barns mor-77]

Så bra at det gikk så godt for deg..

Prøver jeg også men får det ikke til,hverdagen og alt den innebærer,vil jo klare det men klarer det ikke og sliter mye med angst jeg også.

Men hva er det i hverdagen du føler at du ikke klarer da?