Selvmord

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Men hva er det i hverdagen du føler at du ikke klarer da?

Det meste..

Jobbe f.eks og andre daglige gjøremål,gå i butikken osv.

Er ikke lat,men klarer virkelig ikke.

[ShitDiddelyDo]

Synes synd på dem. På de pårørende.

Du skal ha det rimelig vondt for å ty til så drastiske midler, og i motsetning til enkelte under her tror jeg ikke det er så jævla mange som velger å forlate denne verden for å være i overkant vrien.

[Caloni Makaroni]

Rasshøl, det er det jeg tenker om dem.

Hvorfor det?

Hvis din mor tar livet sitt, tenker du da "jævla rasshøl!"?

Hvis din kjæreste tar livet sitt, tenker du da "jævla rasshøl!"?

Hvis din 13-årige datter tar livet sitt, tenker du da "jævla rasshøl!"?

Jeg skjønner godt at man blir sint og frustrert om noen tar livet sitt. Det er lett å tenke at det er egoistisk gjort, og man kan bli lynende forbanna. Men å ganske enkelt si at man vil tenke "rasshøl!" uansett hvem som tar livet sitt, det synes jeg blir litt rart.

[Caloni Makaroni]

Synes synd på dem. På de pårørende.

Du skal ha det rimelig vondt for å ty til så drastiske midler, og i motsetning til enkelte under her tror jeg ikke det er så jævla mange som velger å forlate denne verden for å være i overkant vrien.

Helt enig.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Synes synd på dem. På de pårørende.

Du skal ha det rimelig vondt for å ty til så drastiske midler, og i motsetning til enkelte under her tror jeg ikke det er så jævla mange som velger å forlate denne verden for å være i overkant vrien.

Jeg tror det er den siste løsningen og ikke noe folk gjør for morro skyld,man dør jo og kan ikke gjøre det om.

Så det ligger mye tenking bak noe sånt.

Synd for familien ja.

[Velouria]

Jeg tenker at de er i en svært fortvilt situasjon som synes å ikke ha noen løsning.

At livet er så vanskelig at det føles umulig å leve, man føler seg som en død levende persom som ikke er annet enn at man faktisk eksisterer. Det er en utrolig vond situasjon å være i, det er grusomt å være i den tunnelen som intet lys klarer å trenge igjennom.

Jeg tenker på meg selv og hvor tilfeldig det er at jeg faktisk sitter her.

Jeg gjorde det selv, hadde skrevet brev til barna mine og eksmannen min. Desverre for meg så var det noen som mot alle odds fant meg. Jeg hadde postlagt brevene så de ville ikke kommet frem til dem før et par dager etter jeg var død.

Det har vært en jævlig hard jobb, men jeg har kommet ganske godt ut av det.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Jeg tenker at de er i en svært fortvilt situasjon som synes å ikke ha noen løsning.

At livet er så vanskelig at det føles umulig å leve, man føler seg som en død levende persom som ikke er annet enn at man faktisk eksisterer. Det er en utrolig vond situasjon å være i, det er grusomt å være i den tunnelen som intet lys klarer å trenge igjennom.

Jeg tenker på meg selv og hvor tilfeldig det er at jeg faktisk sitter her.

Jeg gjorde det selv, hadde skrevet brev til barna mine og eksmannen min. Desverre for meg så var det noen som mot alle odds fant meg. Jeg hadde postlagt brevene så de ville ikke kommet frem til dem før et par dager etter jeg var død.

Det har vært en jævlig hard jobb, men jeg har kommet ganske godt ut av det.

Da var det ikke meningen at du skulle dø siden noen fant deg.

Bra du har komt godt ut av det.

[Gjest Aviaana]

Jeg tenker at de må ha hatt det helt for jævlig, så jævlig at man ikke en gang kan forestille seg det. Jeg har ingen tro på at folk gjør dette for å hevne seg på andre. Jeg mener hva får man ut av det når man er død?.

Ja det er grusomt å sitte igjen, uten tvil. Jeg synes ikke selvmord er en god løsning på problemene. men jeg tror at de som gjør dette er så psyke at de ikke orker å leve lenger. At hver dag er en lidelse , og eneste måten å unnslippe helvetet på er å ikke leve lenger.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Jeg tenker at de må ha hatt det helt for jævlig, så jævlig at man ikke en gang kan forestille seg det. Jeg har ingen tro på at folk gjør dette for å hevne seg på andre. Jeg mener hva får man ut av det når man er død?.

Ja det er grusomt å sitte igjen, uten tvil. Jeg synes ikke selvmord er en god løsning på problemene. men jeg tror at de som gjør dette er så psyke at de ikke orker å leve lenger. At hver dag er en lidelse , og eneste måten å unnslippe helvetet på er å ikke leve lenger.

Det tror jeg også.

[Mrs. Wallace]

Synes synd på dem. På de pårørende.

Du skal ha det rimelig vondt for å ty til så drastiske midler, og i motsetning til enkelte under her tror jeg ikke det er så jævla mange som velger å forlate denne verden for å være i overkant vrien.

Godt innlegg, SDD. Blir litt svimmel av det som skrives lenger ned her.

[nick]

Hvorfor det?

Hvis din mor tar livet sitt, tenker du da "jævla rasshøl!"?

Hvis din kjæreste tar livet sitt, tenker du da "jævla rasshøl!"?

Hvis din 13-årige datter tar livet sitt, tenker du da "jævla rasshøl!"?

Jeg skjønner godt at man blir sint og frustrert om noen tar livet sitt. Det er lett å tenke at det er egoistisk gjort, og man kan bli lynende forbanna. Men å ganske enkelt si at man vil tenke "rasshøl!" uansett hvem som tar livet sitt, det synes jeg blir litt rart.

Jeg gikk gjennom tenårene med ei mor som truet med å ta livet sitt ca. annenhver dag.

Broren til ei venninne blåste hodet av seg med hagle og lot familien plukke beinrester fra det rommet i lange tider etterpå.

Vi kan sikkert diskutere nyanser i lange tider, men jeg har ikke noe sympati med selvmordere. Det krever ikke store motet å ta livet sitt, det krever mot for å leve.

Å ta livet sitt er den ultimate egoistiske handlingen, og det er de som sitter igjen som skal betale prisen.

[Gjest Aviaana]

synnes ikke noe om dem.

selvsentrerte og svake er de.

typen til en venninne av meg kjørte seg ihjel fordi hun ville ha en pause.dro med hamsteret hennes i samme slengen.

(dette var på stord)

min nabo hang seg i treet utenfor fordi han mente han hadde ødelagt livet sitt pga dårlige karakterer.

han ba foreldrene om tilgivelse via brev først.

dette var media for for noen år tilbake fordi det var en skokk med barnehage unger som så han dingle i treet.

tragiskt er det,men også tåpelig.

det finnes liksom ingen unnskyldninger for slike ting heller.

dårlig økonomi? kjærlighetssorg? osv...den biter ikke jeg på altså..

Det er sjelden EN årsak til at mennesker velger å ta sitt eget liv. Som regel er det mange årsaker og situasjoneen du beskriver kan være utløsende årsaker, altså dråpen som fikk begeret til å renne over. Når vi hører om noen som har tatt livet sitt så forsøker man å finne årsaksforhold og tenker på det siste som skjedde.

Men vet vi at det var det som var grunnen til selvmordet?. Den åpenbare grunnen trenger ikke å ha hatt så stor rolle når det kommer til valget om å avslutte livet.

[ShitDiddelyDo]

Jeg tror det er den siste løsningen og ikke noe folk gjør for morro skyld,man dør jo og kan ikke gjøre det om.

Så det ligger mye tenking bak noe sånt.

Synd for familien ja.

Jepp. Forferdelig for familien. Og det er ikke noe de kommer til å legge bak seg med det første.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Jepp. Forferdelig for familien. Og det er ikke noe de kommer til å legge bak seg med det første.

Det er helt sant det.

[pekkaline]

Har bare opplevd en, heldigvis. Jeg blir sint eller fortvilet (er vel et riktig ord), over at personen ikke ordnet seg hjelp. Og at personen ikke tenkte over hvem som kom til å finne han først der han hang.... (ikke meg)

Selvfølgelig er det synd på personen. Skulle ønske jeg kunne hjulpet til.

[Gjest Aviaana]

Har bare opplevd en, heldigvis. Jeg blir sint eller fortvilet (er vel et riktig ord), over at personen ikke ordnet seg hjelp. Og at personen ikke tenkte over hvem som kom til å finne han først der han hang.... (ikke meg)

Selvfølgelig er det synd på personen. Skulle ønske jeg kunne hjulpet til.

jeg er enig i det, at personer som velger selvmord som siste utvei bør tenke på hvordan det vil være for pårørende å finne dem.

Men det er faktisk mange som tar livet sitt som faktisk har oppsøkt helsevesenet. Kanskje har de ikke opplevd å bli forstått og følt seg som en enda større byrde for samfunnet når de ikke kommer uten av tåken.

En eldre slekning av meg satt i konsentrasjonsleir under krigen. Helt fra han kom hjem var han plaget med grusomme flashback og minner. Han tilbragte 20 år inn og ut av psykiatriske avdelinger. En gang han skulle bli skrevet ut hadde kona instendig bedt dem om å ikke skrive han ut før hun kom for å hente han. Det glemte psykehuset. Han dro ut derifra - for aldri å komme hjem igjen.

Jeg kan ikke si at jeg klandrer han. Kona hans syntes selvsagt at det var vondt, men var samtidig glad for at han hadde fått fred.

Jeg tenker ikke likt om alle som tar selvmord. de er alle ulike individer med ulike historier. men jeg kan absolutt ikke forstå at det å velge bort livet kan være den letteste løsningen.

[Gjest Underskrift]

Jeg har mistet en god kamerat på denne måten for 1,5år siden.

Jeg har reagert på di mestemåter.

*skyldfølese

*sinne på avdøde

*sinne på familien hans

- og selvsagt alle di andre vanlige måtene man reagerer på når noen er gått bort som man er glad i. Utrolig sorg, tomrom, ufattlighet, osv osv

Jeg håper virkelig ikke du spør om dette fordi det er noe som du vurderer.

For om du tenker så langt, at du lurer på hvordan di som vil sitte igjen vil tenke/føle, har du plenty og leve for.

Livet er aldri så ille at det ikke kan bli bedre igjen.

Vennlig hisen Underskrift som skal lese resten av tråden nå

[ShitDiddelyDo]

Det er helt sant det.

Jeg håper du gjør alt du kan for å få hjelp før du seriøst vurderer å gjøre noe som helst. Forhåpentligvis kommer du etter hvert til en slutning der du velger å leve fordi du selv har lyst.

Fortell psykologen din det du forteller oss her. Det er det han er der for.

Jeg hadde en noe traumatisk oppvekst selv der selvmordsforsøket til min far toppet mye som allerede var ille. Han ble funnet (av meg), men det var en av mange ting som nok har fucka meg opp ganske mye. Dette er snart 20 år siden, men mye av det som skjedde over en del år på den tida har innhentet meg igjen de siste åra.

Jeg sier ikke at du skal velge noe kun av hensyn til andre, men jeg håper du får hjelp og etter hvert selv får lyst til å leve.

[pekkaline]

jeg er enig i det, at personer som velger selvmord som siste utvei bør tenke på hvordan det vil være for pårørende å finne dem.

Men det er faktisk mange som tar livet sitt som faktisk har oppsøkt helsevesenet. Kanskje har de ikke opplevd å bli forstått og følt seg som en enda større byrde for samfunnet når de ikke kommer uten av tåken.

En eldre slekning av meg satt i konsentrasjonsleir under krigen. Helt fra han kom hjem var han plaget med grusomme flashback og minner. Han tilbragte 20 år inn og ut av psykiatriske avdelinger. En gang han skulle bli skrevet ut hadde kona instendig bedt dem om å ikke skrive han ut før hun kom for å hente han. Det glemte psykehuset. Han dro ut derifra - for aldri å komme hjem igjen.

Jeg kan ikke si at jeg klandrer han. Kona hans syntes selvsagt at det var vondt, men var samtidig glad for at han hadde fått fred.

Jeg tenker ikke likt om alle som tar selvmord. de er alle ulike individer med ulike historier. men jeg kan absolutt ikke forstå at det å velge bort livet kan være den letteste løsningen.

Ja det er desverre mange årsaker til at de gjør det, og forferdelig å høre det du sier at de har prøvet å få hjelp gjennom helsevesenet!

Enkelte kan man kanskje forstå at det kunne ende slik, men jeg kjenner lite til historier rundt temaet.

Jeg vil at alle skal få hjelp, det er noe vi har krav på her i Norge. Grusomt at ikke alle når frem......

(håper du ikke har opplevet, eller går med skumle tanker!! )

[Gjest annet nick]

At de er syke og burde fått hjelp. Og at det er fryktelig vanskelig for alle de som sitter igjen, venner, familie, som resten av livet kommer til å bebreide seg selv for at de ikke oppdaget hva som var i ferd med å skje, og at de ikke klarte å forhindre det.

At de er helt vanlige mennesker som har blitt veldig syke og hatt det fryktelig vondt, noe som kan skje alle. Og at det var synd de ikke skjønte selv hvor syke de var slik at de klarte å be om hjelp.

Har opplevd mange selvmord i bekjentskapskrets etterhvert. Det er veldig tungt for de som blir sittende igjen med sorg, savn, skamfølelse, skyldfølelse og følelse av utilstrekkelighet.

Det er nok flere enn man tror som har slike tanker av og til. Og man vet ikke hvordan det er før man har vært der selv. Punktum. Det er ingen vits i å dømme hvis man ikke har prøvd den bølgedalen selv.

Men jeg har nettopp fått et eksempel på at en klarte å be om hjelp i tide, fikk behandling i institusjon og ved dagopphold, har vært i behandling i et halvt år, og begynner snart å jobbe igjen. Så det går an å komme ut på andre siden med helsa og psyken i behold! Hvis man får kyndig hjelp. Men andre mennesker inkludert leger, psykologer og psykiatere er dessverre ikke tankelesere eller synske, så det er ikke enkelt for dem å vite hvordan noen har det hvis de ikke forteller dem om det. Inkludert selvmordstanker.

*forsiktig klem*