Selvmord

[Gjest Underskrift]

Kjære, kjære deg!

Leste raskt neddover og fikk bekreftet min dårlige magefølese på hvorfor du spør om nettopp dette.

Jeg skulle så inderlig gjerne hatt en løsning for deg nå, slik at du aldri mer i ditt liv, ville vurdere en slik avslutning, men det kan jeg ikke.

Det jeg skulle ønske nå, er at du sterkt vurderer og bli lagt inn på sykehus, slik at du kan få bearbeidet dette snarest. Så at det var foreslått, og at du var villig til og vurdere det i alle fall. Hopp i det, gjør det, få hjelp. Det er en styrke og kunne be om hjelp når man trenger det.

Det er klart du har det tøft nå, det er det ingen som betviler, og jeg skulle mer enn gjerne fått overbevist deg at du er OK sånn som du er, og at om ting nå ser mørkt ut, vil det bli bedre. Æresord....

Vennlig hilsen en nå leiseg

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Jeg har mistet en god kamerat på denne måten for 1,5år siden.

Jeg har reagert på di mestemåter.

*skyldfølese

*sinne på avdøde

*sinne på familien hans

- og selvsagt alle di andre vanlige måtene man reagerer på når noen er gått bort som man er glad i. Utrolig sorg, tomrom, ufattlighet, osv osv

Jeg håper virkelig ikke du spør om dette fordi det er noe som du vurderer.

For om du tenker så langt, at du lurer på hvordan di som vil sitte igjen vil tenke/føle, har du plenty og leve for.

Livet er aldri så ille at det ikke kan bli bedre igjen.

Vennlig hisen Underskrift som skal lese resten av tråden nå

Kjenner selv folk som har tatt selvmord,vet det er tungt,men det blekner etterhbert og livet går videre.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Jeg håper du gjør alt du kan for å få hjelp før du seriøst vurderer å gjøre noe som helst. Forhåpentligvis kommer du etter hvert til en slutning der du velger å leve fordi du selv har lyst.

Fortell psykologen din det du forteller oss her. Det er det han er der for.

Jeg hadde en noe traumatisk oppvekst selv der selvmordsforsøket til min far toppet mye som allerede var ille. Han ble funnet (av meg), men det var en av mange ting som nok har fucka meg opp ganske mye. Dette er snart 20 år siden, men mye av det som skjedde over en del år på den tida har innhentet meg igjen de siste åra.

Jeg sier ikke at du skal velge noe kun av hensyn til andre, men jeg håper du får hjelp og etter hvert selv får lyst til å leve.

Takk.

Håper jo det jeg også for alles del men det ser mørkt ut nå,men var godt å få drøfte det her.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

At de er syke og burde fått hjelp. Og at det er fryktelig vanskelig for alle de som sitter igjen, venner, familie, som resten av livet kommer til å bebreide seg selv for at de ikke oppdaget hva som var i ferd med å skje, og at de ikke klarte å forhindre det.

At de er helt vanlige mennesker som har blitt veldig syke og hatt det fryktelig vondt, noe som kan skje alle. Og at det var synd de ikke skjønte selv hvor syke de var slik at de klarte å be om hjelp.

Har opplevd mange selvmord i bekjentskapskrets etterhvert. Det er veldig tungt for de som blir sittende igjen med sorg, savn, skamfølelse, skyldfølelse og følelse av utilstrekkelighet.

Det er nok flere enn man tror som har slike tanker av og til. Og man vet ikke hvordan det er før man har vært der selv. Punktum. Det er ingen vits i å dømme hvis man ikke har prøvd den bølgedalen selv.

Men jeg har nettopp fått et eksempel på at en klarte å be om hjelp i tide, fikk behandling i institusjon og ved dagopphold, har vært i behandling i et halvt år, og begynner snart å jobbe igjen. Så det går an å komme ut på andre siden med helsa og psyken i behold! Hvis man får kyndig hjelp. Men andre mennesker inkludert leger, psykologer og psykiatere er dessverre ikke tankelesere eller synske, så det er ikke enkelt for dem å vite hvordan noen har det hvis de ikke forteller dem om det. Inkludert selvmordstanker.

*forsiktig klem*

Skal prøve å si det til psykologen min neste gang.

Takk for klemmen.

[Gjest Underskrift]

Kjenner selv folk som har tatt selvmord,vet det er tungt,men det blekner etterhbert og livet går videre.

Kjære vene!!!!

Det er da ikke sant...

En mor/far blekner det aldri for. Heller ikke for søsken, nærevenner, og øvrig familie.

Du er verdifull.

MVH

[Caloni Makaroni]

Jeg gikk gjennom tenårene med ei mor som truet med å ta livet sitt ca. annenhver dag.

Broren til ei venninne blåste hodet av seg med hagle og lot familien plukke beinrester fra det rommet i lange tider etterpå.

Vi kan sikkert diskutere nyanser i lange tider, men jeg har ikke noe sympati med selvmordere. Det krever ikke store motet å ta livet sitt, det krever mot for å leve.

Å ta livet sitt er den ultimate egoistiske handlingen, og det er de som sitter igjen som skal betale prisen.

Skjønner at du, med din fortid, har det synspunktet du har..

Men jeg nekter å gå med på at alle som tar livet av seg er et "rasshøl".

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Kjære, kjære deg!

Leste raskt neddover og fikk bekreftet min dårlige magefølese på hvorfor du spør om nettopp dette.

Jeg skulle så inderlig gjerne hatt en løsning for deg nå, slik at du aldri mer i ditt liv, ville vurdere en slik avslutning, men det kan jeg ikke.

Det jeg skulle ønske nå, er at du sterkt vurderer og bli lagt inn på sykehus, slik at du kan få bearbeidet dette snarest. Så at det var foreslått, og at du var villig til og vurdere det i alle fall. Hopp i det, gjør det, få hjelp. Det er en styrke og kunne be om hjelp når man trenger det.

Det er klart du har det tøft nå, det er det ingen som betviler, og jeg skulle mer enn gjerne fått overbevist deg at du er OK sånn som du er, og at om ting nå ser mørkt ut, vil det bli bedre. Æresord....

Vennlig hilsen en nå leiseg

Takk for gode ord.

Skal prøve å si det til psykologen min om hvordan jeg har det.

[Gjest annet nick]

Skal prøve å si det til psykologen min neste gang.

Takk for klemmen.

Så fint :-) Lykke til! Hopp i det!

[Speak]

Takk for at du brydde deg.

No problem. Skulle bare ønske det var mer jeg kunne gjøre. Tviler liksom på at noen klarer å overbevise deg om at det er mye flott å leve for her i denne verden. Det er ting man må finne ut selv.

Leser noen av de andre innleggene her, og det kan virke som om du ikke har snakket med psykologen din om dette???? DET er i hvertfall på tide å gjøre. Hvordan i all verden kan du ellers få hjelp av han/henne?

Prøv litt ekstra. Please:-)

[ShitDiddelyDo]

Takk.

Håper jo det jeg også for alles del men det ser mørkt ut nå,men var godt å få drøfte det her.

Det er en av dols funksjoner. Drøft det her. Skriv ræva av deg hvis følelsene tar overhånd. Det kan helt sikkert være god terapi det også.

[Gjest Rusle]

Synes det er ufattelig trist når noen velger å avlsutte livet. Det er trist fordi de aller fleste kunne vært hjulpet.

[Gjest in my family]

Da jeg var en ganske liten jente tok tanta mi livet av seg. Det var en helt utrolig vanskelig og tøff opplevelse for min familie. Fremdeles ligger det såre ting rundt dette. Og hun tok livet av seg for snart 30 år siden.

Selvmord er INGEN bra utvei. Har du det grusomt inne i deg føles det kanskje som en utvei? Men nei det er det ikke!! Ikke gjør familien din så forferdelig vondt. Og ikke gjør deg selv så vondt. Det finnes en vei ut av vanskelighetene for deg også. Jeg har hatt det vanskelig spesielt da jeg var i tenårene. Og jeg tenkte det utenkelige. MEN jeg er ikke en som gir opp. Jeg gjorde ikken oe som helst i den retning. Og jammen kom jeg meg ut av gjørma. For det går nemlig an.

IKKE tenk på selvmord. IKKE gjør familien din og deg selv så fryktelig og vanvittig vondt. Jeg kan ikke beskrive en gang hva det gjorde med min tantes nærmeste familie.

Snakk med noen. Hvem som helst. Gjør noe for å komme deg ut av det negative sporet du har kommet deg inn i.

Stå på. Du er sterkere enn du tror!

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

No problem. Skulle bare ønske det var mer jeg kunne gjøre. Tviler liksom på at noen klarer å overbevise deg om at det er mye flott å leve for her i denne verden. Det er ting man må finne ut selv.

Leser noen av de andre innleggene her, og det kan virke som om du ikke har snakket med psykologen din om dette???? DET er i hvertfall på tide å gjøre. Hvordan i all verden kan du ellers få hjelp av han/henne?

Prøv litt ekstra. Please:-)

Skal snakke med psykologen om det.

Var godt å få det ut her,tankene er veldig sterke for tiden,så takk til dere som "hørte" meg.

[Gjest Hva tenker dere om dem?]

Da jeg var en ganske liten jente tok tanta mi livet av seg. Det var en helt utrolig vanskelig og tøff opplevelse for min familie. Fremdeles ligger det såre ting rundt dette. Og hun tok livet av seg for snart 30 år siden.

Selvmord er INGEN bra utvei. Har du det grusomt inne i deg føles det kanskje som en utvei? Men nei det er det ikke!! Ikke gjør familien din så forferdelig vondt. Og ikke gjør deg selv så vondt. Det finnes en vei ut av vanskelighetene for deg også. Jeg har hatt det vanskelig spesielt da jeg var i tenårene. Og jeg tenkte det utenkelige. MEN jeg er ikke en som gir opp. Jeg gjorde ikken oe som helst i den retning. Og jammen kom jeg meg ut av gjørma. For det går nemlig an.

IKKE tenk på selvmord. IKKE gjør familien din og deg selv så fryktelig og vanvittig vondt. Jeg kan ikke beskrive en gang hva det gjorde med min tantes nærmeste familie.

Snakk med noen. Hvem som helst. Gjør noe for å komme deg ut av det negative sporet du har kommet deg inn i.

Stå på. Du er sterkere enn du tror!

Skal gjøre så godt jeg kan,takk for historien din.

[pekkaline]

(Jeg har nå lest hele tråden)

Jeg synes du skal se for deg hvem du tror er glad i deg. Se dette mennesket stille opp for deg når du sier hva du tenker om dagen. Vet du hva? Dette mennesket vil gå med deg til psykologen, hjelpe deg videre på livets vei. Prøv!

Tenk på et tre (som et menneske). Tenk på stammen som deg selv, og hver en gren er dine muligheter. Se grenen som igjen forgrener seg, til livets enda flere muligheter. Du har mange!!! Du må bare ta et lite steg i den ene eller den andre retningen, så står det flere muligheter å venter på deg. Kjære du, dette er en vidunderlig tanke vel?

[Gjest togli]

Jeg synes forderdelig synd på dem fordi de hadde så vondt at de ikke kunne se noen annen løsning enn døden...

[birdie]

At de må ha vært fryktelig desperate og ufattelig ensomme, og at det er forferdelig at ingen hadde klart å fange det opp og ikke minst tvinge igjennom tiltak som kunne utsette og selvfølgelig aller helst avverge handlingen.

Hørte en gang et veldig godt radioprogram der det ble drøftet og forklart (i noenlunde grad) hva slags sinnstilstand et menneske er i når selvmord blir eneste utvei, og siden den gang har jeg ikke klart å tenke på det som "egoistisk" eller hva slags merkelapper man ellers pleier å klistre på en slik handling.

[Gjest togli]

Jeg synes forderdelig synd på dem fordi de hadde så vondt at de ikke kunne se noen annen løsning enn døden...

...at jeg også synes det er fryktelig leit at noen velger døden framfor livet. Jeg skulle bare ønske de med selvmordstanker kunne forstå at livet _vil_ bli bedre etterhvert.

Det handler litt om å holde ut og prøve å få den hjelpen man trenger for å fikse det.

Dessuten tror jeg det er kjempeviktig at alle mennesker jobber med seg selv for å finne en indre motivasjon for selv å skape seg et bedre liv.

Alle mennesker trenger å ha noe å se fram til. Det kan være så enkelt som å ha en strukturert tilværelse der man en fast dag i uka gjør noe ekstra (ser en koselig film, kjøper et ukeblad, besøker noen som er ensomme etc) eller at man f.eks. bestemmer seg for å begynne å spare penger til en reise man kan se fram til. Man kan bla i kataloger og drømme seg bort i mellomtiden :-)

[thinkerbell]

at det krever mye mot og at det er, for vedkommende, en siste utvei. feighet sier noen, personlig synes jeg ikke det. som pårørende sitter man igjen med 100 spørsmål man trolig aldri vil finne svar på, og etter det kommer skyldfølelsen, fred får man kanskje aldri.

[avtrykk]

Begrepet selvmord er for meg veldig stort. Det finnes så mange måter å ta livet sitt på. Noen gjør det indirekte ved å leve farlig, andre gjør det som en bevisst handling.

Jeg tror at det ikke går an å sette seg inn i situasjonen til ett menneske som velger å gjøre slutt på sitt eget liv.

Jeg tenker at det er veldig trist at ikke noen var der, og kunne gjort det ugjort.