Gjest Suissanne Skrevet 14. desember 2006 Skrevet 14. desember 2006 Jeg gikk gjennom tenårene med ei mor som truet med å ta livet sitt ca. annenhver dag. Broren til ei venninne blåste hodet av seg med hagle og lot familien plukke beinrester fra det rommet i lange tider etterpå. Vi kan sikkert diskutere nyanser i lange tider, men jeg har ikke noe sympati med selvmordere. Det krever ikke store motet å ta livet sitt, det krever mot for å leve. Å ta livet sitt er den ultimate egoistiske handlingen, og det er de som sitter igjen som skal betale prisen. "Det krever ikke store motet å ta livet sitt, det krever mot for å leve." Det er veldig kloke ord!! Jovisst tror jeg at man må ha en god del mot for å ta sitt eget liv. Sett i det store perspektiv: Jeg velger å gi livet mitt en sjanse til på (f eks) to år, er det like mørkt da, tar jeg det opp til ny vurdering. Tar jeg livet mitt i dag ødelegger jeg for alle fremtidige gleder livet kan ha å by på, samtidig som jeg ødelegger mange år (hele livet) av livet til mine pårørende. I det store perspektiv er noen år til av ditt liv bare småtteri i forhold til hvor mange år det ødelegger totalt om du tar livet av deg. Vet hvordan det føles at livet er svart, finnes ingen utvei av nåværende situasjon, men gi det tid..... mulig du allerede har gjort det, men tydeligvis ikke nok. Gjennomsøk deg selv etter motet ditt. Ikke for å ta ditt eget liv, men for å leve det 0 Siter
Gjest sveipetrollet Skrevet 14. desember 2006 Skrevet 14. desember 2006 At de har hatt det kjempevondt. At det er trist at de ikke fant noen de kunne spørre om hjelp. 0 Siter
Gjest Hva tenker dere om dem? Skrevet 14. desember 2006 Skrevet 14. desember 2006 (Jeg har nå lest hele tråden) Jeg synes du skal se for deg hvem du tror er glad i deg. Se dette mennesket stille opp for deg når du sier hva du tenker om dagen. Vet du hva? Dette mennesket vil gå med deg til psykologen, hjelpe deg videre på livets vei. Prøv! Tenk på et tre (som et menneske). Tenk på stammen som deg selv, og hver en gren er dine muligheter. Se grenen som igjen forgrener seg, til livets enda flere muligheter. Du har mange!!! Du må bare ta et lite steg i den ene eller den andre retningen, så står det flere muligheter å venter på deg. Kjære du, dette er en vidunderlig tanke vel? Takk. Jo det var fine tanker. 0 Siter
Speak Skrevet 14. desember 2006 Skrevet 14. desember 2006 Skal snakke med psykologen om det. Var godt å få det ut her,tankene er veldig sterke for tiden,så takk til dere som "hørte" meg. Godt å høre at du skal snakke med psykologen om det. Håper bare du har en bra psykolog som virkelig forstår at det er et problem. LYKKE TIL!!!!! 0 Siter
Gjest Hva tenker dere om dem? Skrevet 14. desember 2006 Skrevet 14. desember 2006 Godt å høre at du skal snakke med psykologen om det. Håper bare du har en bra psykolog som virkelig forstår at det er et problem. LYKKE TIL!!!!! Takk. 0 Siter
hidi Skrevet 14. desember 2006 Skrevet 14. desember 2006 Har lest gjennom hele tråden, og forbausende mange mennesker har vært utrolig åpen med deg! De har lettet på mange ting, som sikkert må ha vært grusomme for dem, men likevel skrevet det, for å hjelpe deg. Listen med mange gode råd, hjelp og støtte er lang! Ingen kjenner deg, men likevel bryr så mange ukjente mennesker seg om deg! Hvor mye mer tror du ikke din nære familie og venner bryr seg om deg...De elsker deg som den du er, på godt og vondt, i latter og i gråt. Hva du tenker om deg selv er subjektivt og sier ingenting om hva du egentlig betyr for de rundt deg! Dine tanker om deg selv og hva du evner å gjøre til daglig, er reelt i ditt hode og i dine tanker, men overhode ikke reelt for de rundt deg. Prøv å se på deg selv litt mer objektivt, slik som de rundt deg virkelig oppfatter deg! De færreste som begår selvmord er egoister, de tror de gjør samfunnet en stor tjeneste ved bare å "bli borte", men du innser vel nå, at dette _ikke_ er sant! Selvmord medfører alltid store ringvirkninger, som selv ikke den suicidale, er klar over... En stor klem fra et medmenneske til et annet...! 0 Siter
Gjest Hva tenker dere om dem? Skrevet 14. desember 2006 Skrevet 14. desember 2006 Har lest gjennom hele tråden, og forbausende mange mennesker har vært utrolig åpen med deg! De har lettet på mange ting, som sikkert må ha vært grusomme for dem, men likevel skrevet det, for å hjelpe deg. Listen med mange gode råd, hjelp og støtte er lang! Ingen kjenner deg, men likevel bryr så mange ukjente mennesker seg om deg! Hvor mye mer tror du ikke din nære familie og venner bryr seg om deg...De elsker deg som den du er, på godt og vondt, i latter og i gråt. Hva du tenker om deg selv er subjektivt og sier ingenting om hva du egentlig betyr for de rundt deg! Dine tanker om deg selv og hva du evner å gjøre til daglig, er reelt i ditt hode og i dine tanker, men overhode ikke reelt for de rundt deg. Prøv å se på deg selv litt mer objektivt, slik som de rundt deg virkelig oppfatter deg! De færreste som begår selvmord er egoister, de tror de gjør samfunnet en stor tjeneste ved bare å "bli borte", men du innser vel nå, at dette _ikke_ er sant! Selvmord medfører alltid store ringvirkninger, som selv ikke den suicidale, er klar over... En stor klem fra et medmenneske til et annet...! Takk. Jo har fått utrolig mange fine svar her som har fått meg til å tenke...takk alle sammen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.