Gå til innhold

Starten på slutten


Stålpa

Anbefalte innlegg

Stålpa

dette er for mye for meg... jeg synker ned i gjørma nå... kjenner jeg blir kvalt... -får ikke puste... angsten ut i overflaten... kjenner den i huden... prøver å ta meg sammen... orker ikke føle... -hører han "langt borte" på en måte... må ta meg sammen... det fyller hele meg... er ikke plass til noe annet.... nei, nei... dette var ikke noe lurt... gud, nå trenger jeg noen...-noen som bryr seg... som kan hjelpe meg å bære det tunge...

å, herregud... hjelp meg..

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest bella @

Hei kjære deg. Du har det rimelig grusomt i kveld, jeg ser du har hatt det tungt hele julen. Har du noen du kan ringe til nå i kveld? En venn eller et familiemedlem? Har du forsøkt smi eller dixi?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stålpa

Hei kjære deg. Du har det rimelig grusomt i kveld, jeg ser du har hatt det tungt hele julen. Har du noen du kan ringe til nå i kveld? En venn eller et familiemedlem? Har du forsøkt smi eller dixi?

jeg prøvde å prate med en venninne her om dagen,men hun takler ikke situasjonen-ønsker ikke se meg sånn!

Har vært på både dixi og smi tidligere,men det er en stund siden.

klarer virkelig ikke mer.Før hadde jeg kjærsten min å støtte meg på-han reddet meg fra avgrunnen mange ganger.Han vil ikke prate med meg pga graviditeten.

Det er bare for mye nå - jeg vil ikke mere!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stålpa

Mental helse har telefonnummer 810 30 030, om du ønsker å ringe dem?

Jeg ønsker at du får det mye bedre! Nå!

*tenker på deg*

Takk skal du ha.Men klarer ikke samle meg.Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med meg selv.Hvor mye skal jeg egentlig orke å kjempe for å så tape igjen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest *klem til deg*

Takk skal du ha.Men klarer ikke samle meg.Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med meg selv.Hvor mye skal jeg egentlig orke å kjempe for å så tape igjen.

Hvordan vet du at du vil tape igjen? Dersom du gjør det må du kjempe deg opp igjen! Ring mental helse.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Stålpa

Hvordan vet du at du vil tape igjen? Dersom du gjør det må du kjempe deg opp igjen! Ring mental helse.

Så lenge jeg har levd, føler jeg at jeg har gitt 150% av meg selv... - det har gått opp for meg at jeg sjelden får noe tilbake.... Jeg forstår ikke riktig hvorfor...? Jeg møter bare mennesker som 'tar og tar'... og aldri 'gir'...? Jeg syns det er så rart... - hvorfor fortjener jeg ikke noe?

- Alle som har vært inn_og_ut av livet mitt... - som har 'tømt meg' litt etter litt...

nå er jeg tom... - jeg har ikke mer å gi...

Og dere andre... -som fortjener... -som gir...; - jeg beklager... men jeg er virkelig helt tom... -jeg har ikke mer å gi...

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest skal

Akkurat nå kjære du, er det bare å holde ut! Vet at det kjennes som om det ikke går, men et minutt, et sekund om gangen. For dette går over igjen.

Ikke sånn at alt går bra, men du kommer opp igjen av dette hullet.

Hold ut og hold fast til du orker å ringe smi eller dixi eller noen andre som kan være med deg.

*strekker ut en hånd*

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest *klem til deg*

Så lenge jeg har levd, føler jeg at jeg har gitt 150% av meg selv... - det har gått opp for meg at jeg sjelden får noe tilbake.... Jeg forstår ikke riktig hvorfor...? Jeg møter bare mennesker som 'tar og tar'... og aldri 'gir'...? Jeg syns det er så rart... - hvorfor fortjener jeg ikke noe?

- Alle som har vært inn_og_ut av livet mitt... - som har 'tømt meg' litt etter litt...

nå er jeg tom... - jeg har ikke mer å gi...

Og dere andre... -som fortjener... -som gir...; - jeg beklager... men jeg er virkelig helt tom... -jeg har ikke mer å gi...

Prøv å tenke på deg selv og ring slik at du får snakket med noen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stålpa

Akkurat nå kjære du, er det bare å holde ut! Vet at det kjennes som om det ikke går, men et minutt, et sekund om gangen. For dette går over igjen.

Ikke sånn at alt går bra, men du kommer opp igjen av dette hullet.

Hold ut og hold fast til du orker å ringe smi eller dixi eller noen andre som kan være med deg.

*strekker ut en hånd*

Jeg prøver virkelig, men er så sliten av å ha vondt, å bli truet og av å være snill jente.

Er ikke så sikker på om jeg vil tape så mye på å gi tapt.Om livet skal være som nå så ønsker jeg ikke det!Nedturene er mange og harde - men oppturene er få og korte.

Jeg kunne ønske jeg hadde noen å krype inntil, som kunne ta vare på meg. Er så redd...!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
org

Så lenge jeg har levd, føler jeg at jeg har gitt 150% av meg selv... - det har gått opp for meg at jeg sjelden får noe tilbake.... Jeg forstår ikke riktig hvorfor...? Jeg møter bare mennesker som 'tar og tar'... og aldri 'gir'...? Jeg syns det er så rart... - hvorfor fortjener jeg ikke noe?

- Alle som har vært inn_og_ut av livet mitt... - som har 'tømt meg' litt etter litt...

nå er jeg tom... - jeg har ikke mer å gi...

Og dere andre... -som fortjener... -som gir...; - jeg beklager... men jeg er virkelig helt tom... -jeg har ikke mer å gi...

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Har slettet innlegget mitt tre ganger alt, for alt blir bare rør og tull.

Men jeg har så veldig vondt av deg. Tenkte jeg skulle legge meg, men klarer ikke det akkurat nå.

Skjønner ikke hvordan jeg eller noen andre kan hjelpe, annet enn å oppfordre deg til å ringe til hjelpetelefonen.

Du er verdifull. Det må du ikke glemme.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stålpa

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Har slettet innlegget mitt tre ganger alt, for alt blir bare rør og tull.

Men jeg har så veldig vondt av deg. Tenkte jeg skulle legge meg, men klarer ikke det akkurat nå.

Skjønner ikke hvordan jeg eller noen andre kan hjelpe, annet enn å oppfordre deg til å ringe til hjelpetelefonen.

Du er verdifull. Det må du ikke glemme.

Kjære deg

Takk for svar, unnskyld at jeg skaker deg opp.Det gjør meg vondt og trist.

Ta vare på deg! Jeg er vel nødt til å leve dette livet mitt selv om jeg ønsker fri aldri så mye.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

jeg prøvde å prate med en venninne her om dagen,men hun takler ikke situasjonen-ønsker ikke se meg sånn!

Har vært på både dixi og smi tidligere,men det er en stund siden.

klarer virkelig ikke mer.Før hadde jeg kjærsten min å støtte meg på-han reddet meg fra avgrunnen mange ganger.Han vil ikke prate med meg pga graviditeten.

Det er bare for mye nå - jeg vil ikke mere!

kjære deg.

Jeg kjenner at jeg bare må skrive til deg nå. Har lest noen av innleggene dine og føler sånn meg deg.

Fikk en baby for 3 måneder siden og tenker på hvor hardt det hadde vært hvis f.eks psykologen min hadde sagt at det var det værste osm kunne skje når jeg ble gravid.

Det var ikke planlagt og jeg var så jævlig redd. For jeg har jo nok med mine egne problemer. Vil du skal vite at en psykolog som ikke "backer" opp pasienten sin i en krisesituasjon, er en jævla, ræva psykolog og burde faen meg lagt seg rett inn på lukket avdeling. Unnskyld at jeg blir så engasjert, men jeg blir så sinna på dine vegne. Du trenger jo alt du kan få nå!! Alle burde stille opp for deg i denne situasjonen.

Jeg er også en som føler at jeg bare har gitt og gitt hele livet og fått så lite tilbake. Etterhvert føler jeg at jeg har klart å sette bedre grenser for meg selv, så jeg klarer å gi litt av gangen, men enda har jeg så utrolig mange tvangstanker og ser ofte ikke om jeg gjør ting fordi jeg har lyst eller fordi jeg synes jeg bør.

Jeg kan ikke love deg noe. Men jeg kan si at jeg har vært så jævlig langt nede, og jeg er her enda. jeg kommer opp hver gang. Sakte men sikkert kommer jeg meg videre. Så tror jeg alt er genialt, og så blir det så hardt igjen at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal komme meg ut. Dessverre er det bare å holde ut. Heldigvis betyr all jævelskapen at du er i utvikling. Som en fødsel. Det er så sinnsykt vondt, men det betyr forandring, at du kjemper innvendig mot noe gammelt. Noe nytt skal komme. Klart det er grusomt. Men det som trøster meg i smertene i kroppen og sjelen er at utviklingen ikke kan stoppes nå. Den bare er.

Tenker på hvordan jeg var før jeg husket og skjønte. Var verdensmester i alt. Jeg hadde jo ikke vondt da, men jeg levde jo ikke heller! Jeg følte ikke, Bare tenkte. Jeg var veldig hard mot andre og meg selv. Det er vondt å føle, men noen ganger så godt også..

Vet at dette ble langt, og mest om meg. Prøver ikke å si at du har det sånn som meg, bare at jeg tenker så mye på akkurat deg nå. Kjenner deg ikke, men kjenner smerten. Jeg ønsker deg så veldig alt godt og vil så gjerne trøste deg litt, selv om jeg kanskje ikke får det til helt. Og jeg synes det er så tøft at du skriver her når du har det vondt. Det klarer ikke jeg. Da leser jeg alle deres historier på nettet og bare gråter og hulker over min og deres sorg.

Babyen har gitt meg styrke og glede, selv om det er hardt også. Nå er det min tur å lage familie. En god en. Ringen er sluttet og overgrepene stopper her hos meg. Ingen i MIN familie skal få ødelegge nå. Og jeg er sikker på at du kan gi et lite barn et godt liv. Du som kjenner det vonde passer spesielt bra til å gjøre godt.

Håper du føler at her ute i natten sitter det noen og tenker på akkurat deg.

En kjempestor trøsteklem og en liten hånd som vil holde din.....

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

org

Kjære deg

Takk for svar, unnskyld at jeg skaker deg opp.Det gjør meg vondt og trist.

Ta vare på deg! Jeg er vel nødt til å leve dette livet mitt selv om jeg ønsker fri aldri så mye.

Neida, du må ikke unnskylde at du skaker meg opp, jeg er rimelig "lettskaket" - hehe.

Men du trenger hjelp, det er sikkert. Mer hjelp enn hva vi på dol kan gi. Og annerledes hjelp også, mest sannsynlig.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest skal

Jeg prøver virkelig, men er så sliten av å ha vondt, å bli truet og av å være snill jente.

Er ikke så sikker på om jeg vil tape så mye på å gi tapt.Om livet skal være som nå så ønsker jeg ikke det!Nedturene er mange og harde - men oppturene er få og korte.

Jeg kunne ønske jeg hadde noen å krype inntil, som kunne ta vare på meg. Er så redd...!

Jeg vet, kjære du!! Men dette er ikke sånn livet skal være! Du sitter der nede nå. Du ser ikke håpet, men jeg gjør det! Håpet om et godt liv!

Ja nedturene er mange og harde. Oppturene har vært få. Men de skal bli fler og lenger. Jeg vet, for jeg ER påden veien, og du og, det er bare ikke alltid like lett å se!

Holder håpet for deg, til du kan se det igjen!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stålpa

kjære deg.

Jeg kjenner at jeg bare må skrive til deg nå. Har lest noen av innleggene dine og føler sånn meg deg.

Fikk en baby for 3 måneder siden og tenker på hvor hardt det hadde vært hvis f.eks psykologen min hadde sagt at det var det værste osm kunne skje når jeg ble gravid.

Det var ikke planlagt og jeg var så jævlig redd. For jeg har jo nok med mine egne problemer. Vil du skal vite at en psykolog som ikke "backer" opp pasienten sin i en krisesituasjon, er en jævla, ræva psykolog og burde faen meg lagt seg rett inn på lukket avdeling. Unnskyld at jeg blir så engasjert, men jeg blir så sinna på dine vegne. Du trenger jo alt du kan få nå!! Alle burde stille opp for deg i denne situasjonen.

Jeg er også en som føler at jeg bare har gitt og gitt hele livet og fått så lite tilbake. Etterhvert føler jeg at jeg har klart å sette bedre grenser for meg selv, så jeg klarer å gi litt av gangen, men enda har jeg så utrolig mange tvangstanker og ser ofte ikke om jeg gjør ting fordi jeg har lyst eller fordi jeg synes jeg bør.

Jeg kan ikke love deg noe. Men jeg kan si at jeg har vært så jævlig langt nede, og jeg er her enda. jeg kommer opp hver gang. Sakte men sikkert kommer jeg meg videre. Så tror jeg alt er genialt, og så blir det så hardt igjen at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal komme meg ut. Dessverre er det bare å holde ut. Heldigvis betyr all jævelskapen at du er i utvikling. Som en fødsel. Det er så sinnsykt vondt, men det betyr forandring, at du kjemper innvendig mot noe gammelt. Noe nytt skal komme. Klart det er grusomt. Men det som trøster meg i smertene i kroppen og sjelen er at utviklingen ikke kan stoppes nå. Den bare er.

Tenker på hvordan jeg var før jeg husket og skjønte. Var verdensmester i alt. Jeg hadde jo ikke vondt da, men jeg levde jo ikke heller! Jeg følte ikke, Bare tenkte. Jeg var veldig hard mot andre og meg selv. Det er vondt å føle, men noen ganger så godt også..

Vet at dette ble langt, og mest om meg. Prøver ikke å si at du har det sånn som meg, bare at jeg tenker så mye på akkurat deg nå. Kjenner deg ikke, men kjenner smerten. Jeg ønsker deg så veldig alt godt og vil så gjerne trøste deg litt, selv om jeg kanskje ikke får det til helt. Og jeg synes det er så tøft at du skriver her når du har det vondt. Det klarer ikke jeg. Da leser jeg alle deres historier på nettet og bare gråter og hulker over min og deres sorg.

Babyen har gitt meg styrke og glede, selv om det er hardt også. Nå er det min tur å lage familie. En god en. Ringen er sluttet og overgrepene stopper her hos meg. Ingen i MIN familie skal få ødelegge nå. Og jeg er sikker på at du kan gi et lite barn et godt liv. Du som kjenner det vonde passer spesielt bra til å gjøre godt.

Håper du føler at her ute i natten sitter det noen og tenker på akkurat deg.

En kjempestor trøsteklem og en liten hånd som vil holde din.....

Trist å høre at du har slitt sånn. Det er så meningsløst og urettferdig at voksne mennesker ødlegger oss fullstendig for resten av livet,mens de selv lever normale liv.

Håper du får den støtte du firtjener.

Takk for tanker - sender mine tanker tilbake til deg!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest AveM

Kjære deg..! Nå ser du mørkt på det, men jeg skal love deg at lysere tider vil komme. Jeg vet ikke hva du har blitt utsatt for, men ser at du sliter nå. Og du er gravid.?

En av mine beste venninner ble utsatt for overgrep av sin egen stefar gjennom nesten hele barndommen. Hun ble gravid og forlatt av barnefaren straks barnet ble født. Hun trodde aldri hun skulle klare å ta seg av barnet, men han er i dag en stor og flott gutt med masse selvtillit. Takket være en mamma som har gitt han kjærlighet og trygghet gjennom hele oppveksten. En tid var hun så langt nede at hun vurderte å gjøre slutt på alt, men da tenkte hun på sin kjære sønn..

Hun tenkte som så at stefaren har ødelagt fortiden hennes, men framtiden skal han ikke få ødelegge. Hun vil ikke tillate det nå som hun kan velge selv.

Jeg sender over en god klem til deg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stålpa

Jeg vet, kjære du!! Men dette er ikke sånn livet skal være! Du sitter der nede nå. Du ser ikke håpet, men jeg gjør det! Håpet om et godt liv!

Ja nedturene er mange og harde. Oppturene har vært få. Men de skal bli fler og lenger. Jeg vet, for jeg ER påden veien, og du og, det er bare ikke alltid like lett å se!

Holder håpet for deg, til du kan se det igjen!

Tusen takk - du er virkelig et godt menneske.Sitter her og gråter av din støtte!

Hvorfor kunne ikke vennene mine trøste meg sånn? Hvorfor er det ingen som ser meg?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stålpa

Kjære deg..! Nå ser du mørkt på det, men jeg skal love deg at lysere tider vil komme. Jeg vet ikke hva du har blitt utsatt for, men ser at du sliter nå. Og du er gravid.?

En av mine beste venninner ble utsatt for overgrep av sin egen stefar gjennom nesten hele barndommen. Hun ble gravid og forlatt av barnefaren straks barnet ble født. Hun trodde aldri hun skulle klare å ta seg av barnet, men han er i dag en stor og flott gutt med masse selvtillit. Takket være en mamma som har gitt han kjærlighet og trygghet gjennom hele oppveksten. En tid var hun så langt nede at hun vurderte å gjøre slutt på alt, men da tenkte hun på sin kjære sønn..

Hun tenkte som så at stefaren har ødelagt fortiden hennes, men framtiden skal han ikke få ødelegge. Hun vil ikke tillate det nå som hun kan velge selv.

Jeg sender over en god klem til deg.

Jeg vet at jeg bare må finne styrke da den lille kommer - og jeg vet at jeg blir alene om alt. Får bare håpe jeg er like sterk som din venninne. Akkurat nå er jeg så sliten og redd og har ingen energi til og engang ta vare på meg selv.

Takk for støtte!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest skal

Tusen takk - du er virkelig et godt menneske.Sitter her og gråter av din støtte!

Hvorfor kunne ikke vennene mine trøste meg sånn? Hvorfor er det ingen som ser meg?

Jeg vet ikke, kjære du! Det er mange grunner til at folk ikke klarer å støtte. Noen vet ikke, noen orker ikke. Jeg er heldig, for jeg har noen som orker. Også noen som ikke orker.

Det er forferdelig vondt! Forstår at du ble knekt når venninnen din ikke orket. Iblant, når det er for ille, så trenger man noen som har litt avstand for å kunne orke å være nær.

Jeg går ikke til vennene mine med det mørkeste mørke. Kanskje hadde de orket - det vet jeg ikke. Tør ikke stole på det. Så det får bare psykologen og dere her inne.

Du kommer opp av dette stålpa. Og til du har noen andre, så er vi her inne!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...