angst depresjson -flere enn meg....

[Sarah Elizabeth]

ja det er ille. har tenkt på remeron, men den er vel "bare" myntet på depresjon og min basis lidelse ligger i angst. Det er veldig mye angst, og så deprejson oppå. Har soamtisert generalisert angst,som grunndiagnose,før ssri. Da kom annen klo i magen angst, panikkangst og depresjon. Føler det har tuklet til i signalstoffene og at det må et ssri til for å rette det opp. Men er også som deg skrekkslagen for disse anfallene.

Seponere en gang til gjør jeg bare ikke. Jeg trappet helt ned over et halvt år, og brukte lav dose hele tiden. Så skal jeg på ssri så må det bli på livstid- Og så melder katastrofealarnem seg da,-- vil de fortsatt virke om en 40 år?? Og hva da... hvis de ikke gjør det. Om jeg begynner å reagere på samme måte som under seponeringen, med strøm, kvalme, intens depresjon og kraftløshet og økt angst...grøss.

Ingen vet heller langtidsvirkning av ssri.

Jeg har lagt på meg 10 kilo siden jeg begynte på Ad for 2,5 år siden, og det er nok. Orker ikke en 30 kilo ekstra på remeron--- vil gå veldig ut over selvfølelsen min.

Aurorix er nevt sammen med remeron, og det kunne kanskje vært interessant, men aner jo ikke noe om doser ol. Fastlegen min er bare oppdatert på de nyeste, og iallefall ikke blandinger av to forskjellige. Og noen psykiater er ikke å oppdrive her i distriktet iallefall.

Hadde en inntil nå i september,men han gikk da over ien administrativ stilling på sykehuset og slutten sin privat praksis. utgjort!!!

når jeg lå på sykehus i sommer med alle ssri absinensene, fikk jeg minste dose zyprexa. Den er stemningsstaviliserende, og jeg tror den hjalp meg med depresjonen da.tror jeg. Står på samme dose nå for jeg tør ikke slutte, har prøvd men depr. vendte tilbake. Nå fikk jeg til slutt depr allikevel, tross zyprexaen, så kanskje jeg har honorert den litt for mye. Men den var iallfall ikke noe problem å starte på, flater bare ut vonde følelser.

Og så hypervar som jeg er så tåler du den helt sikkert du og.

Jeg føler også at det er angsten som ligger i bunn, så problemet blir langt fra løst med remeron for min del heller selv om angsten er lettere å leve med når jeg ikke er deprimert i tillegg. Jeg fatter ikke hva som skal få meg ut av angsthelvete og da blir jeg deprimert når jeg mister håpet om at jeg noen gang skal bli kvitt angsten. Det er en ond sirkel det der.

Noen ganger lurer jeg på om jeg burde bite tennene sammen og gi seroxat en ny sjanse siden det er et av de ssri'ene, sammen med cipralex, som har best (mest dokumentert) effekt mot angst. Også generalisert angstlidelse. Men så tør jeg ikke.. Aurorix har også min lege nevnt. De fleste tolererer visstnok aurorix godt.

Det var synd at den eneste psykiateren i ditt distrikt sluttet praksisen sin. Man skal liksom ikke være heldig med noe..

Ønsker deg lykke til videre og håper at du kan finne en medisin som passer for deg. Det er ikke lett å være så var. Det er sikkert!

[inkink]

Jeg føler også at det er angsten som ligger i bunn, så problemet blir langt fra løst med remeron for min del heller selv om angsten er lettere å leve med når jeg ikke er deprimert i tillegg. Jeg fatter ikke hva som skal få meg ut av angsthelvete og da blir jeg deprimert når jeg mister håpet om at jeg noen gang skal bli kvitt angsten. Det er en ond sirkel det der.

Noen ganger lurer jeg på om jeg burde bite tennene sammen og gi seroxat en ny sjanse siden det er et av de ssri'ene, sammen med cipralex, som har best (mest dokumentert) effekt mot angst. Også generalisert angstlidelse. Men så tør jeg ikke.. Aurorix har også min lege nevnt. De fleste tolererer visstnok aurorix godt.

Det var synd at den eneste psykiateren i ditt distrikt sluttet praksisen sin. Man skal liksom ikke være heldig med noe..

Ønsker deg lykke til videre og håper at du kan finne en medisin som passer for deg. Det er ikke lett å være så var. Det er sikkert!

aurorix tok noe angst, og gav meg annen angst.(indre smerte) jeg begynte med dem på grunn av somatisert gad som slo seg ut i sosialangst ved mobilisering. og jeg jobbet den høsten altså, så noe måtte den ha hjulpet meg. ikke helt sånn face to face med halvkjente,som er verst for meg, men jeg greide å jobbe . men sov ikke godt og ble veldig urolig. men det skal jo remeron hjelpe på.

[inkink]

Jeg føler også at det er angsten som ligger i bunn, så problemet blir langt fra løst med remeron for min del heller selv om angsten er lettere å leve med når jeg ikke er deprimert i tillegg. Jeg fatter ikke hva som skal få meg ut av angsthelvete og da blir jeg deprimert når jeg mister håpet om at jeg noen gang skal bli kvitt angsten. Det er en ond sirkel det der.

Noen ganger lurer jeg på om jeg burde bite tennene sammen og gi seroxat en ny sjanse siden det er et av de ssri'ene, sammen med cipralex, som har best (mest dokumentert) effekt mot angst. Også generalisert angstlidelse. Men så tør jeg ikke.. Aurorix har også min lege nevnt. De fleste tolererer visstnok aurorix godt.

Det var synd at den eneste psykiateren i ditt distrikt sluttet praksisen sin. Man skal liksom ikke være heldig med noe..

Ønsker deg lykke til videre og håper at du kan finne en medisin som passer for deg. Det er ikke lett å være så var. Det er sikkert!

må ikke ha de gamle tca uprøvd heller. tanta mi blei bra av en kur sinequan. hun hadde somatisert gad og panikkangst,men de funket ikke for meg. hun sleit med det i ni år, men ble faktisk helt bra.

kjenner flere som har brukt og bruker sarotex. Jeg har lurt litt på å prøve dem. Det var jo disse folk gikk på sammen med anafranil og surmontil fram til tolvon kom på midten/mot slutten av åttitallet en gang tenker jeg. De overlevde de også- men veldig liten entusiasme her på forumet da. de hjelper både angst og depr. serotinin og noradrenalin. endel bivirkninger,men det har jammen de nyere og. hørte overlegen på sykehuset jeg måtte på i sommer nevne sarotex som en veldig god medisin i en bisetning. og har ikke høst om skrekk seponeringer med dem. men funker ssri så er den veldig bra.. har sett det og.

[inkink]

Alle ssri'ene jeg har prøvd, utenom Zoloft, sluttet jeg med under opptrappingen pga sterk kvalme som var vanskelig å leve med som skoleelev/student (som jeg var på den tiden). Gikk derfor ikke på dem lenge nok (bare 2-3 uker) til at jeg fikk seponeringsproblemer annet enn at jeg var kvalm og hadde mye angst noen dager etter at jeg sluttet. Fevarin sluttet jeg på etter noen dager pga magesmerter.

Zoloft gikk jeg på i omtrent to måneder tror jeg. Kanskje litt mer. Husker svært lite fra den tiden for jeg var veldig dårlig. Alt gikk helt greit i starten. Trappet opp forsiktig og var ikke kvalm eller hadde andre bivirkninger. Jeg fikk dermed håp om at jeg endelig hadde funnet medisinen for meg. Etter ca to uker, følte jeg meg veldig bra. Nesten hypoman. Det varte imidlertid ikke lenge og jeg ble deprimert igjen. Jeg økte dosen igjen og den påfølgende natten fikk jeg altså blodtrykksfallet. Jeg våknet midt på natten og var helt ør. Det suste enormt i ørene, jeg var kvalm og følte meg iskald og nummen i hele kroppen. Jeg har besvimt før og dette kjentes helt likt ut som rett før man besvimer. Var helt klar i hodet, men følte hele tiden at jeg var milimeteren fra å besvime. Jeg har en lege i familien som jeg fikk tak i og vedkommende målte blodtrykket mitt. Jeg vet derfor med sikkerhet at det var blodtrykksfall. Det hele stod på i ca tre timer. Da sovnet jeg og var nokså normal neste morgen. Blodtrykket hadde steget igjen, men det var noe lavt til litt ut på kvelden. Egentlig burde jeg vært på sykehus og tatt blodprøver for å finne ut serumkonsentrasjonen av Zoloft og eventuelt om jeg er en sen nedbryter av akkurat Zoloft, men jeg var hysterisk og nektet alt.

Denne episoden skremte meg så mye at jeg sluttet tvert på Zoloft. Det var mildt sagt et helvete. Hadde da akkurat de samme symptomene som deg. Sov ikke på flere døgn, kastet opp, hadde strømstøt osv. Ble sykemeldt fra studiene mine og lå bare hjemme. Har aldri vært så dårlig før i hele mitt liv. Det var selvfølgelig ikke lurt å kutte tvert, men ble så skremt.

Jeg har seponert hvert enkelt medikament helt før jeg har begynt på nytt (om det er helt nødvendig er jeg ikke sikker på), og det har også gått lang tid mellom hver gang jeg har prøvd ut noe nytt. Det har blitt slik fordi jeg hver gang har blitt så skuffet fordi jeg ikke greide å bruke medisinene, at jeg helt mistet motet og ikke orket å prøve noe nytt med én gang. Det første jeg prøvde var Fevarin og det prøvde jeg som 14-åring (er nå 22 år). Gikk så noen år uten og begynte utprøving igjen mens jeg gikk på vgs. Det har altså tatt flere år før jeg landet på Remeron.

Det stemmer at mange legger på seg etter at de har startet på Remeron. For min del var det også et mål at jeg skulle legge på meg litt fordi min matlyst er ikke-eksisterende når jeg er deprimert. Er derfor undervektig. Jeg har, skuffende nok for min del, ikke fått spesielt stor matlyst, men kan i gode perioder ha nesten normal matlyst.

Du-husker du om det blodtrykksfallet du hadde på zoloft var under en opptrapping? Jeg fikk nemlig de verste anfallene på cipralex på opptrapping og nedtrapping???

[Sarah Elizabeth]

Du-husker du om det blodtrykksfallet du hadde på zoloft var under en opptrapping? Jeg fikk nemlig de verste anfallene på cipralex på opptrapping og nedtrapping???

Blodtrykksfallet fikk jeg under opptrapping. Selv om dosen jeg var oppe i da var liten, så ble den nok for stor for meg. Jeg kan ikke med 100 % sikkerhet si at det skyldtes Zoloft, men det var nå en merkelig tilfeldighet og jeg har aldri hatt noe sånt før eller i ettertid så det er nærliggende å tro at det skyldtes Zoloft.