a n g s t , og jeg vet ikke

[javelda1365380927]

Lørdagskveld, og så kommer angst og hugger løs på meg. Fy flate så dårlig gjort!

Er liksom meningen at jeg skal ha det fint nå, men så vil ikke kroppen være med på det..om det kan forstås..

Jeg synes det er nærmest umulig og beskrive angst.

Alltid så vanskelig å definere.

Vet ikke hva jeg skal gjøre for å riste det av meg på en fornuftig måte..

Hva gjør man når kroppen er urolig, og man har et "hull" midt i magen/brystet som gjør vondt? Hva gjør man egentlig?

Jeg vet ikke.

Jeg vet virkelig ikke. Jeg tør ikke føle på dette "ubeskrivelige", jeg tror jeg henter meg en sovetablett i kveld også...

Mulig jeg er feig, men...jeg er mest av alt- redd...

Redd for følelser..

[Gjest skal]

Skal si ifra når jeg har funnet Svaret..

*klem*

[cathlin]

Gå seg en rask tur

[Gjest Liljen - www.liljensverden.piczo.com]

Kjære javelda!

Jeg forstår deg så godt. Kjenner på angsten selv. Den angsten som kom så smygende og som bare stjal pusten min. Den svartkledde som kom med frykten på sølvfat og som serverte oksygenmangel som om det var noe jeg ønsket.

Det er vondt å kjenne på denne angsten, det vet vi begge, men vi må lære oss å leve med den. Lære oss til å ta kontroll over den og kjenne den igjen før den kommer, slik at vi kan beseire den som om vi aldri har tapt noe i hele vårt liv.

Det skal vi klare! Det skal vi klare! Det skal vi klare! Det skal vi klare! Det skal vi klare! Det skal vi klare!

Holder hånden din i kveld og forstår angsten din.

Mange klemmer fra Liljen

[destgirl]

hei..

håper du føler deg bedre idag, det er jammen med skikkelig .... når man er midt oppi det..

men du er ikke feig, du er tøff..

sender en klem som skal beskytte deg.. eller som jeg vil skal beskytte deg...