Datteren min på 14 år er overvektig, hva kan jeg gjøre?

[Gjest kizi]

Hun har alltid vært litt rund. Men hun er nå 14 år og hun begynner å legge temmelig mye på seg. Hun vl ikke gjøre noen fysisk aktiviteter. Hun synes det er kjedelig. Har virkelig prøvd å få henne med, men hun har alltid en unskyldning eller kommentar for å slippe. Hun er lat av natur. Hun spiser mer enn hun trenger og elsker alt som er søtt og fett. Hun bruker alltid dobbelt pålegg ovs. Har vi noe godteri liggende (som vi har gjemt) tar hun av dette når vi er borte. Hva iallverden skal jeg gjøre med dette? Synes det er så vanskelig å snakke om det. Har forsøkt å snakke med henne hva som er sunt og viktig for kroppen hennes, men hun tar det ikke innover seg. Jeg har prøvd å ta kontakt med helsesøster på skolen, men får ingen hjelp eller veiledning.

Hun bor sammen med meg mor og min samboer. Begge vi er aktive og har et sunt kosthold. Hennes far er hun ikke vokst opp sammen med. Kan det være en form for arv fra far at hun spiser/trimmer for lite. Han var akkurat slik, og det var en av grunnene for at jeg ikke orket å være sammen med han.

[hidi, the scorpion]

Dette er et særdeles sårbart punkt hos en tenåring. Men her må du bare ta tak, mener jeg.

Fjern alt godteri fra huset også det i fryseren. Kjøp kun sunt og fettfattig pålegg. Ha masse frisk frukt liggende fristende fremme, og grønnsaker i kjøleskapet.

Ta henne med ut på tur og lov henne ne belønning i form av en CD eller noe ennet hun liker, hvis hun klarer å gå med deg, så ofte du synes i uken.

Gjør det til deres pratestunder om alt mellom himmel og jord, mens dere går i raskt tempo. Skryt mye av henne.

La endel av hennes plikter hjemme være støvsuging av stua, det er god trim. Ta henne med til svømmebasseng..

Regner med du lager sunne middager uten fetende sauser....

La det bli en positiv opplevelse for henne å snu usunne vaner. Vær fast og bestemt til du får henne med ut, men da er ros viktig, uansett hvor sur og uspiselig hun er....

[Speak]

Det ene du kan gjøre er i hvertfall å kjøpe/lage veldig sunn mat. Da må du hoppe over søtt/fett til hele familien. (Men ingen har vel vondt av det:-)

Du bør også begrense tiden ho får lov til å sitte foran TV/PC. Det stjeler mye tid.

Kanskje du kunne fått henne med deg på svømming, ut å gå tur e.l.? Altså sammen med deg?

[Angela1365380318]

Uff, kjempe vanskelig, sikkert for begge. Med mindre hun er sykelis stor ville jeg ikke fokusert på at hun må ned i vekt, heller beholde vekten hun har.

La henne spise godterier og chips på lørdager.

Ha masse frukt og grønnsaker i huset.

Ha mat som metter, grovt brød ikke lyst, grønnsaker og kjøtt, ikke bare pasta. Det er bedre med to skiver ost eller kjøtt på en skive en at hun spiser kjeks istedet.

Hva med å begynne på dans for å bevege seg, sammen med veninner?

Feks hip hop, funk eller noe annet kult?

Bli cheer leader, svømme, gå tur. Ikke alle liker lagsport, jeg hater det og konkuranser.

Hun er i en alder der det er vanlig å være litt passiv og å sitte foran dataen er veldig vanlig nå.

Er hun litt rund og fornøyd med det, sunn og frisk synest jeg ikke du skal mase på henne, det ødelegger bare selvfølesen hennes. Er hun så stor at det kan bli helsefarlig så trenger hun hjep. Men lyt til hva hun vil, kansje hun ikke vil være anderledes en det hun er nå?

[animatora]

Jeg ville ikke fokusere så mye på slankingen, utover å begrense mengden av søtsaker som ligger i huset til hcverdags. Du sier ikke så mye om din datter, kanskje har hun ikke så mange venner, kanskje syns hun det er vanskelig å begynne med sport fordi hun skammer seg over kroppen sin. Det er et delikat område du er inne på, jeg ville snakke med henne om det kanskje er noen problemer hun sliter med i hverdagen, hvordan kan du som mor evt gjøre det lettere for henne. Vekten er som regel et symptom på hvordan ens psyke er. Prøv å aktivere henne på andre områder en desidert fysisk trening. Kanskje skal hun heller synge, spille et instrument, tegne...det kan være et hav av interesser som løfter på humør og livsmot. Ta fokus vekk fra kropp, og inn på andre interesseområder. Jeg har selv hatt anoreksi da jeg var yngre, som resultat av at jeg var en svært usikker person. Det siste jeg ville snakke om var mat og kropp, jeg ble hjulpet av samtaler med familie og venner, som ikke presset på, men som lot meg ta tingene i mitt eget tempo. Din datter er nok smart nok til å vite at hun har et problem, (hvis hun har et problem), og med din støtte, som en mor som er der for henne og lytter til henne, vil hun komme på riktig vei.