Gammelt overgrep - gjøre noe nå?

[Gjest very nickless]

Jeg beklager at jeg er anonym, men jeg klarer ikke å bruke mitt vanlige nick akkurat nå.

Saken er den at da jeg var 12 år (jeg er over 35 nå) ble jeg antastet av en venn av familien.

Vi var der på overnattingsbesøk. Jeg satt alene i kjelleren og spilte et instrument da denne mannen kom ned. Sa jeg spilte fint, og befølte brystene mine. Jeg fikk litt sjokk, visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg bare spilte videre! Går det an!!!

Senere la jeg meg. Da kom han inn på rommet der jeg lå og forsøkte å kysse meg. Jeg lot som om jeg sov, men vred meg unna.

Jeg fortalte ingen om dette. Men jeg ville ikke være med på besøk til disse folkene noe mer.

Jeg kjenner at dette plager meg mer og mer, faktisk mer enn da jeg var liten. Men hva kan jeg gjøre?

Jeg tror ikke jeg klarer å konfrontere denne mannen. Dessuten har jeg flyttet flere hundre kilomenter unna ham nå.

Men på en eller annen måte bør jeg vel komme meg videre?

Er det noen som har gode råd til en litt fortvilet og trist sjel?

[vanilje]

Hei

Jeg tenker i utgangspunktet at alle ting i livet vårt, som frarøver oss livskvalitet, er noe som bør tas tak i.

F.eks. har de aller fleste tunge og triste dager, men det er når de dagene blir så mange eller så tunge at det påvirker vedkommedes liv og interesser, at noe bør gjøres.

Hvis du har vært bort en del psykiatriske tester, så er det veldig mange som kjenner seg igjen i punktene, men det er _graden_ av plger dette medfører som avgjør om dette er et problem eller ikke.

Så, til spm ditt. Om du føler dette blir mer og mer vanskelig, f.eks vanskeligere å la være å tenke på, at det skaper problemer for deg i hverdagen, så bør du absolutt ta tak i det.

Du kan enten ta kontakt med fastlegen din eller ta kontakt med et støttesenter i nærheten av deg.

Du er ikke alene, husk det.

[Gjest very nickless]

Hei

Jeg tenker i utgangspunktet at alle ting i livet vårt, som frarøver oss livskvalitet, er noe som bør tas tak i.

F.eks. har de aller fleste tunge og triste dager, men det er når de dagene blir så mange eller så tunge at det påvirker vedkommedes liv og interesser, at noe bør gjøres.

Hvis du har vært bort en del psykiatriske tester, så er det veldig mange som kjenner seg igjen i punktene, men det er _graden_ av plger dette medfører som avgjør om dette er et problem eller ikke.

Så, til spm ditt. Om du føler dette blir mer og mer vanskelig, f.eks vanskeligere å la være å tenke på, at det skaper problemer for deg i hverdagen, så bør du absolutt ta tak i det.

Du kan enten ta kontakt med fastlegen din eller ta kontakt med et støttesenter i nærheten av deg.

Du er ikke alene, husk det.

Takk for svar

Jeg føler vel egentlig at det går greit i det daglige. Men så lurer jeg jo på om noen av de andre tingene jeg sliter med kan være forårsaket av at dette ligger og ulmer i meg.

Hvis jeg først hører om noen som har vært misbrukt, så får jeg det hele slengt i fjeset igjen. Også føler jeg at jeg ikke har noen grunn til å klage. For det skjedde jo liksom ingenting. Men, så føler jeg at det gjorde det likevel.

Uff, dtte ble visst bare rot.

[Gjest sjøstjerna]

Vet ikke om dette gir deg noen svar.

Men kanskje du "bare" trenger jobbe med deg selv- og få "banket inn" i hodet ditt at DU var barnet- og at DU ikke er skyld i det som skjedde?

Skriv ned tanker omkring det. Hvorfor det plager deg. Om hva du ville forventet av en 12 åring- altså bare barnet. Godta tanker du hadde som 12 år. Husk du var barnet.

Ble selv utnyttet seksuelt mens jeg var full i en alder av 21 år. Tok 15 år før jeg innså at dette ikke var min skyld... Men da jeg innså DET så føltes det der mye bedre.

Kan ikke forklare hvorfor, men...

[Gjest very nickless]

Vet ikke om dette gir deg noen svar.

Men kanskje du "bare" trenger jobbe med deg selv- og få "banket inn" i hodet ditt at DU var barnet- og at DU ikke er skyld i det som skjedde?

Skriv ned tanker omkring det. Hvorfor det plager deg. Om hva du ville forventet av en 12 åring- altså bare barnet. Godta tanker du hadde som 12 år. Husk du var barnet.

Ble selv utnyttet seksuelt mens jeg var full i en alder av 21 år. Tok 15 år før jeg innså at dette ikke var min skyld... Men da jeg innså DET så føltes det der mye bedre.

Kan ikke forklare hvorfor, men...

Tusen takk for svar. Sånn rent intellektuelt så vet jeg jo at jeg ikke kunne noe for det. Herlighet, jeg var jo bare et barn.

Men det plager meg at jeg ikke gjorde noe. At jeg ikke føyset ham vekk når han befølte meg. At jeg ikke ropte NEIIII!!! når han prøvde å kysse meg.

Hvorfor i alle dager gjorde jeg ikke det?

[Gjest lizzzibett]

Tusen takk for svar. Sånn rent intellektuelt så vet jeg jo at jeg ikke kunne noe for det. Herlighet, jeg var jo bare et barn.

Men det plager meg at jeg ikke gjorde noe. At jeg ikke føyset ham vekk når han befølte meg. At jeg ikke ropte NEIIII!!! når han prøvde å kysse meg.

Hvorfor i alle dager gjorde jeg ikke det?

du rakk jo ikke tenke deg om og du visste ikke hvordan man skal reagere på noe sånt i det hele tatt.

Det er noe du har hatt sjanse til å tenke på i årevis nå, men det var ikke da. Alt er hans skyld. Hans handlinger. Du har ikke gjort noe galt. Tror det er ganske naturlig at du reagerte som du gjorde der og da. Nervesystemet reagerte på situasjonen, ikke hjernen. En automatisk respons.

Mulig jeg forklarte meg skikkelig klønete nå...

[Gjest very nickless]

du rakk jo ikke tenke deg om og du visste ikke hvordan man skal reagere på noe sånt i det hele tatt.

Det er noe du har hatt sjanse til å tenke på i årevis nå, men det var ikke da. Alt er hans skyld. Hans handlinger. Du har ikke gjort noe galt. Tror det er ganske naturlig at du reagerte som du gjorde der og da. Nervesystemet reagerte på situasjonen, ikke hjernen. En automatisk respons.

Mulig jeg forklarte meg skikkelig klønete nå...

Takk! Det var utrolig godt å lese det du skrev. Du har sikkert rett. Det er jo noe annet å være 12 år og ikke vite, enn å være flere-og-tredve og vite veldig godt.

Tusen, tusen takk