Lenge siden nå

[Gjest har et annet nick]

Fra jeg var 8 til jeg var 15 ble jeg "tuklet" med av en onkel. Dette skjedde hver sommer og i andre ferier når vi var på besøk...Har fortrengt mye av det som skjedde - men det kommer mer og mer tilbake. Jeg er 40 år nå - så dette er jo år og dag siden....

Har hatt mange brudd i forhold til menn opp gjennom - og ønsker så gjerne å få det til å fungere med min nye kjæreste..

Har alltid "stengt" for nytelse når jeg har sex...Nå krever min nye kjæreste at jeg finner ut av meg selv...han krever at jeg skal være tilstede....Jeg vet ikke helt hvordan og hva jeg skal gjøre...

Alt er så lenge siden, så det virker litt søkt å kontakte et støttesenter syns jeg...Livet mitt fungerer på alle andre måter, men ikke med menner...Og ikke alltid med meg selv heller tror jeg..Tror jeg har vært mye deprimert, men har effektivt fortrengt alt fra barndommen...Nå tenker jeg bare mer og mer på det...Det gjør meg uvel når jeg tenker på det...Selv etter 25 år...

Er det noen som kan si meg noen kloke ord??

[Sort rose]

Det sies at en eller annen gang så kommer det til overflaten og da har du ikke annet valg enn å bearbeide det.

Jeg ville bedt om å bli henvist til psykolog. Prøv å forsere alle dine grenser for å få dette ut av kroppen fortest mulig. Innse at det plager deg og at du ønsker å gjøre noe med det.

Jeg tror at mange som har vært utsatt for overgrep går så lenge og tenker og lurer at alt blir mye verre. Det burde være ett mye større hjelpeapparat som kunne fortelle oss fra starten av at dette er ikke din skyld!

Nå blir det litt på sidelinjen her, men jeg skulle ønske at slikt ble tatt opp i skolen, generelt, men så alle fikk vite at det uansett ikke er deres feil

Beklager, om det er en gammel eller ny sak har lite med saken å gjøre, såret det lager i sjelen vår er akkurat like stort. Det gjelder også alvorligheten av overgrepene. Om det er tukling eller voldtekt, det lager det samme såret, like stort, like vondt!

Man skal heller aldri sammenligne. Hjertet ditt blør for jenta i deg, du trenger å bli bandasjert for å kunne gå videre med livet ditt! Vet ikke om du føler du fikk noe svar, men det følger med en klem!

[Gjest har et annet nick]

Det sies at en eller annen gang så kommer det til overflaten og da har du ikke annet valg enn å bearbeide det.

Jeg ville bedt om å bli henvist til psykolog. Prøv å forsere alle dine grenser for å få dette ut av kroppen fortest mulig. Innse at det plager deg og at du ønsker å gjøre noe med det.

Jeg tror at mange som har vært utsatt for overgrep går så lenge og tenker og lurer at alt blir mye verre. Det burde være ett mye større hjelpeapparat som kunne fortelle oss fra starten av at dette er ikke din skyld!

Nå blir det litt på sidelinjen her, men jeg skulle ønske at slikt ble tatt opp i skolen, generelt, men så alle fikk vite at det uansett ikke er deres feil

Beklager, om det er en gammel eller ny sak har lite med saken å gjøre, såret det lager i sjelen vår er akkurat like stort. Det gjelder også alvorligheten av overgrepene. Om det er tukling eller voldtekt, det lager det samme såret, like stort, like vondt!

Man skal heller aldri sammenligne. Hjertet ditt blør for jenta i deg, du trenger å bli bandasjert for å kunne gå videre med livet ditt! Vet ikke om du føler du fikk noe svar, men det følger med en klem!

Vet du - det var utrolig godt å få svar fra deg. Tusen takk!!! Dette er noe jeg ikke har snakket for mye om...Det føltes faktisk veldig godt å lese ordene dine..Jeg bør kanskje vurdere å snakke med en psykolog...

Klem til deg òg..