Arbeidsliv og psykiske problemer. Gamble?

[Gjest Jente31]

Velg fag som interesserer deg. Da blir det også lettere å konsentrereseg og ta til seg stoffet og sette seg inn i oppgavene.

Jeg var mange ganger usikker på om dette yrket jeg har nå var noe for meg. Det var jo det jeg ville, men jeg lurte om om psyken min ville være for stort hinder. Til tider HAR psyken min gjort det vanskelig. Jeg slet med den gjennom studiet, men jeg kom meg gjennom. Nå er jeg veldig fornøyd med jobben min.

Ting går seg til etterhvert. .Man må jobbe mye for det, og det kan virke håpløst, men ting kan bli bedre. Nå er jeg ikke redd for å snakke, og nå er jeg "glad i" og ganske avhengig av jobben min.

Det hjelper jo også å etterhvert se i skole-/jobbsammenheng at man kan mestre noe. Det er vel dog viktig å bevisst fokusere på det en får til, og ikke bare på det en ikke får til (det vil vel være begge deler).

Jeg har tilbakevendende depresjoner. tourettes syndrom og tidligere sosialangst.

Tusen takk til deg og alle andre for at dere ville deres erfaringer med meg. Det betyr mye for meg når man skal ta en så viktig avgjørelse!

Ønsker dere en fin "jobbfremtid" :-)

[Gjest Jente31]

Jeg syns du skulle tatt en telefon til Aetat eller Trygdekontoret. Attføring er jo noe du får p.g.a. sykdom, skade eller lyte. Du skal gjennom en medisinsk utredning først.Jeg tror du vil få minstesatsen slik som jeg, med det inntektsgrunnlaget du skisserer her.

Det er en gang i dette hvor du først får rehabiliteringspenger. Derretter begynner du attføringen. Det fantastiske med dette er jo at du kan få deg en liten tilleggsutdannelse. Selv ble jeg massasjeterapeut, med medisin grunnfag. Det har vært et veldig morsomt fag å sette seg inn i!

Det tunge med dette er at pengestøtten du får er så liten at iallefall jeg har vært nødt til å få tilleggsytelser fra sosialkontoret. Men så har jeg også tre barn da.

vennlig hilsen

Multippel

Hei igjen, massasjeterapeut med medisin høres spennende ut, da. Hva går det ut på? Hvor kan du få jobb, eller har du allerde fått jobb?

Jeg synes forresten det er kjempebra at du har kommet deg gjennom det. Det viser at du har viljestyrke og er tøff!

Forøvrig kan man søke om attføring allerede når man er sykemeldt:-)

Jeg har gått sykm i 4 mnd og går over på attføring nå. Man får mindre inntekt under attføring, men for meg er det ikke bra å gå hjemme lenger enn nødvendig. Derfor ble jeg enig med legen om å gjøre det allerede nå, for gamlejobben var ikke bra for meg.

[Gjest Multippel]

Hei igjen, massasjeterapeut med medisin høres spennende ut, da. Hva går det ut på? Hvor kan du få jobb, eller har du allerde fått jobb?

Jeg synes forresten det er kjempebra at du har kommet deg gjennom det. Det viser at du har viljestyrke og er tøff!

Forøvrig kan man søke om attføring allerede når man er sykemeldt:-)

Jeg har gått sykm i 4 mnd og går over på attføring nå. Man får mindre inntekt under attføring, men for meg er det ikke bra å gå hjemme lenger enn nødvendig. Derfor ble jeg enig med legen om å gjøre det allerede nå, for gamlejobben var ikke bra for meg.

Jeg har jobbet som selvstendig på grunerløkke i oslo en ett års tid. Det felleskapet jeg jobbet sammen med har gått i oppløsning så nå må jeg finne nye lokaler og forhåpentligvis kollegaer. Som massør jobber du enten selvstendig eller innen idrett eller hos f.eksempel kiropraktikere.

Den utdannelsen jeg tok er den lengste i landet og fåes hos Axelsons body work. Det er en ganske sånn skolemedisinsk tilnærming til kropp. Du lærer mye anatomi med selvfølgelig hovedvekt på muskel og skjelett.

Det er en utrolig givende jobb syns jeg. Du møter en masse mennesker og det å være i en slik intim situasjon som jo massasje er gjør at en må hele tiden skjerpe sin egen sensitivitet. På det beste blir det mediativt for oss begge.

Jeg har lært mye om meg selv og om mennesker etter dette og en forutsetning er vel også at en liker folk...noe jeg gjør...kan bli direkte fasinert.

Så jeg er veldig fornøyd bortsett fra at massører som oftes er selvstendige og det kan være og er tøft å bygge opp en egen bedrift.

[Gjest Jente31]

Jeg har jobbet som selvstendig på grunerløkke i oslo en ett års tid. Det felleskapet jeg jobbet sammen med har gått i oppløsning så nå må jeg finne nye lokaler og forhåpentligvis kollegaer. Som massør jobber du enten selvstendig eller innen idrett eller hos f.eksempel kiropraktikere.

Den utdannelsen jeg tok er den lengste i landet og fåes hos Axelsons body work. Det er en ganske sånn skolemedisinsk tilnærming til kropp. Du lærer mye anatomi med selvfølgelig hovedvekt på muskel og skjelett.

Det er en utrolig givende jobb syns jeg. Du møter en masse mennesker og det å være i en slik intim situasjon som jo massasje er gjør at en må hele tiden skjerpe sin egen sensitivitet. På det beste blir det mediativt for oss begge.

Jeg har lært mye om meg selv og om mennesker etter dette og en forutsetning er vel også at en liker folk...noe jeg gjør...kan bli direkte fasinert.

Så jeg er veldig fornøyd bortsett fra at massører som oftes er selvstendige og det kan være og er tøft å bygge opp en egen bedrift.

Oi, du høres ut som en dame med tæl! :-)

Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg med lokaler og kollegaer snart.

Stå på, og lykke til, også med sønnen din (har selv en datter som skal utredes for adhd)

[Gjest Multippel]

Oi, du høres ut som en dame med tæl! :-)

Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg med lokaler og kollegaer snart.

Stå på, og lykke til, også med sønnen din (har selv en datter som skal utredes for adhd)

Takk og lykke til du også:-)

Adhd er noe helt nytt for meg, og jeg syns det er interessant hvor redde alle er for denne diagnosen.

[Gjest Jente31]

Takk og lykke til du også:-)

Adhd er noe helt nytt for meg, og jeg syns det er interessant hvor redde alle er for denne diagnosen.

Du har et godt poeng. Men hva er det egentlig å være redd for? De kan jo ikke noe for det selv, stakkar?

Det beste er nok at vi som foreldre tar barna på alvor, og lar de få den hjelpen de trenger.

Vi kjenner en gutt med denne diagnosen, og med medisiner fungerer han veldig godt.

[Gjest Multippel]

Du har et godt poeng. Men hva er det egentlig å være redd for? De kan jo ikke noe for det selv, stakkar?

Det beste er nok at vi som foreldre tar barna på alvor, og lar de få den hjelpen de trenger.

Vi kjenner en gutt med denne diagnosen, og med medisiner fungerer han veldig godt.

Jeg har tenkt en masse på dette. Du kan jo se meg svare på noe ADHD prat litt høyere opp i rekka her også.

Jeg syns bare det er viktig å få en forståelse av hva dette er og hvordan dette oppleves for gutten min. Man må i tillegg lære opp lærere til å forstå hvor utrygt det er å ikke henge med. ... noe skal skje men en vet ikke hva...alle barna ser ut til å være på vei ut...hvorfor det?...Sønnen min er hypersenitiv på dette og syns det er grusomt om han ikke klarer å følge med, og skal man forsvare seg er angrep kanskje det beste forsvar. Ikke slik at han driver å sloss så mye men han kan ha en tendens til å komme i forsvar. Samtidig så ser jeg jo hvor en resusssterk liten gutt han er. Det er som om han er splitta i to. På den ene siden er han svært kunnskapsrik, kreativ og har ett ordforåd som ligger langt over gjennomsnittet, på den andre siden kan han virke mer barnslig og umoden enn sin jevnaldrene.

Det er viktig å ikke sykliggjøre han. Å ha ADHD er svært forskjellig, og han kan ikke unnskyldes dårlig oppførsel pga ADHD. Men hvis en er klar over problemstillingen så må man jo også som voksen tilpasse utfordringene til hans mestrings nivå. Jeg hadde syns det hade vært fint om han kunne fått en medisin som hjalp han med konsentrasjonen. Jeg kan ikke alltid være hjemme å drive han fremover. De må gjøre en jobb på skolen også! Endelig etter 3 år har de så vidt begynt å tenke anderledes!