Forvirret

[Gjest lysivente]

Jeg skjønner rett og slett ikke hva som feiler meg. Har en god familie, gode venner og en jobb jeg trives med. Men jeg klarer ikke å få livet til å fungere slik jeg ønsker. Føler jeg blir dratt ned i søla av noe jeg ikke vet hva er. Ble misbrukt fra jeg var 9 - 14 år og sliter i perioder med dette. Klarer ikke sette bitene på plass. Noen ganger føles alt så svært og det var så fælt det såm skjedde. Mens andre ganger føler jeg at det var så lite at jeg burde slutte å slite mer på grunn av det.

Noen ganger er jeg bare sint på meg selv og føler skammen bite seg fast og skyldfølelsen spise meg opp, andre ganger kan jeg være sint på den som gjorde dette mot meg og ønske ham til hel...

Jeg har en følelse av å ikke kjenne meg selv. Vil så gjerne vite hvem jeg er. Kropp, tanker og følelser henger ikke sammen. Følelsene er oppstykket og delt.

Akkurat såm om de er satt sammen av mange biter som ikke passer sammen.

Fikk et kraftig flash-back for en stund siden, om noe fra overgrepet som var ganske ukjent for meg. Ble veldig usikker på om dette er noe som har skjedd eller om det bare var et mareritt i våken tilstand.

Det plager meg å ikke vite hva det er. Har vel egentlig prøvd å fortrenge det nye som kom fram, men kjenner det begynner å plage meg igjen.

Noen som har opplevd lignende?

[vanilje]

Dette høres veldig kjent ut. Tvilen, skammen, "hvorfor plager dette meg?", fortiden som innhenter deg. Ja, mye av det du skriver kjenner jeg igjen både hos meg selv og hos andre med samme bakgrunn.

www.sentermotincest.no

Ta en titt på denne siden, er sikker på at du vil kjenne deg igjen i mye av det som står skrevet der. Kanskje det finnes et smi i nærheten av deg?

Det beste med smi er å virkelig skjønne at man ikke er alene om ha disse følelsene.

[appelone]

Ut i fra din bakgrunn høres dine reaksjoner helt adekvate ut.Du trenger hjelp til å få bearbeid dette. Enig med vanilje om at et Støttecenter mot incest vil være til hjelp.

Fortsett å skrive her,det bruker også å sette prosesser i gang.