Få barn i tjuåra!

[meg__123!]

H*n kunne kanskje formulert seg litt annerledes, da.

[tzatziki1365380058]

Hvis vi alle skynder oss å bli gravide så snart vi har runda 22, og seff. lenge før vi har funnet en vi egentlig kan tenke oss å få barn med, så blir nok verden et mye bedre sted å leve. Spesielt for barna...

Skilsmissestatistikken vil nok også falle til bunns med et brak! Spesielt dersom vi sørger for at jenter ikke får seg utdanning og i stedet blir økonomisk avhengig av mannen. Det tror jeg blir lykken for samfunnet vårt! Tenk så få som skilte seg på 50 - tallet i forhold til i dag.

[ylvali1365381015]

Trådstarteren, vel.

Det var da voldsomt! Trenger du å få ut litt steam? Du må ikke hate slik, det er ikke

godt for deg kjære! ;-)

[ylvali1365381015]

Hun får det nå sannelig til å høres ut som om vi som ikke har fått unger før vi er 30 er vettlause.

Njaaa, en smule? ;-)

[ylvali1365381015]

Trådstarter er jo forøvrig temmelig lett gjenkjennelig...

Hmmm, du også ved nermere ettertanke...

Hei på deg forresten!

[Gjest Princess Peach]

Njaaa, en smule? ;-)

Vil du utdype det?

[Gjest Princess Peach]

Det var da voldsomt! Trenger du å få ut litt steam? Du må ikke hate slik, det er ikke

godt for deg kjære! ;-)

Det er godt å få ut litt steam av og til, ja. Og jeg er ikke av dem som kommer med sterke utbrudd her inne til stadighet, så det synes jeg at jeg kan unne meg av og til.

Synes det er et jævla ungemas hele tiden hvis man er mellom 20 og 30, har samboer i et etablert forhold og ikke har noen barn ennå.

[Gjest Sidsel Sidserk]

Jeg ble sammen med mannen min da vi begge var 28, og har forsøkt å få barn siden vi var 31. Er 35 nå, og vi har ikke lyktes. Når var det jeg burde tatt til vett? Burde jeg fått barn med en av de mange "one-night-stands"ene jeg hadde tidlig i tyveårene? Burde jeg (og mine venninner som er i samme situasjon som meg, eller single) hatt som mål å kapre en mann, bli gift og få barn som første prioritert fra 18-års alderen, slik at vi var klare til å produsere barn fra ca.22? Hvem skulle jeg fått de barna med, universitetet krydde ikke akkurat av gifteklare, barnelengtende unge menn heller.

Selv om jeg ønsker meg barn nå, er jeg faktisk glad for at vi ikke har et par ti-åringer hver oss nå mannen min og meg.

og jeg er sjeleglad jeg ikke er stuck med en av mine tidligiste kjærester!

Når mener du man bør ta til vett?

[flisa]

Ja - det er letter med åra også. Jeg fikk mine 2 første i 20-åra - den siste da jeg var 34. Yngstejenta syns hun har gamle foreldre....nå som hun er 10. Klart jeg orket mer med ungene da jeg var yngre - og de HAR bare én barndom.

Utdannelse har jeg da klart å karre til meg likevel. Ikke ALLE behøver å gå på skole til de er 35.

[morsan]

Jeg ble sammen med mannen min da vi begge var 28, og har forsøkt å få barn siden vi var 31. Er 35 nå, og vi har ikke lyktes. Når var det jeg burde tatt til vett? Burde jeg fått barn med en av de mange "one-night-stands"ene jeg hadde tidlig i tyveårene? Burde jeg (og mine venninner som er i samme situasjon som meg, eller single) hatt som mål å kapre en mann, bli gift og få barn som første prioritert fra 18-års alderen, slik at vi var klare til å produsere barn fra ca.22? Hvem skulle jeg fått de barna med, universitetet krydde ikke akkurat av gifteklare, barnelengtende unge menn heller.

Selv om jeg ønsker meg barn nå, er jeg faktisk glad for at vi ikke har et par ti-åringer hver oss nå mannen min og meg.

og jeg er sjeleglad jeg ikke er stuck med en av mine tidligiste kjærester!

Når mener du man bør ta til vett?

Godt sagt! :-)

Og også poenget med gifteklare barneklare menn. Problemet med en slik påstand fra dene professoren, er at den legger alt ansvaret på kvinnene: Det er _vår_ skyld at vi ikke får barn i ung nok alder.

For å kunne oppnå dette, må man nesten finne seg en mann som er betydelig eldre enn en selv, for det er mange menn i tyveårene som ikke er klare for å bli fedre i det hele tatt....;-)

[flisa]

Godt sagt! :-)

Og også poenget med gifteklare barneklare menn. Problemet med en slik påstand fra dene professoren, er at den legger alt ansvaret på kvinnene: Det er _vår_ skyld at vi ikke får barn i ung nok alder.

For å kunne oppnå dette, må man nesten finne seg en mann som er betydelig eldre enn en selv, for det er mange menn i tyveårene som ikke er klare for å bli fedre i det hele tatt....;-)

Det er fordi mødrene deres har skjemt dem bort

[morsan]

Det er fordi mødrene deres har skjemt dem bort

Ahhh, nok en kvinne å skylde på!! ;-)

[flisa]

Ahhh, nok en kvinne å skylde på!! ;-)

klart det! ;()

[Gjest lesla]

Jeg ble sammen med mannen min da vi begge var 28, og har forsøkt å få barn siden vi var 31. Er 35 nå, og vi har ikke lyktes. Når var det jeg burde tatt til vett? Burde jeg fått barn med en av de mange "one-night-stands"ene jeg hadde tidlig i tyveårene? Burde jeg (og mine venninner som er i samme situasjon som meg, eller single) hatt som mål å kapre en mann, bli gift og få barn som første prioritert fra 18-års alderen, slik at vi var klare til å produsere barn fra ca.22? Hvem skulle jeg fått de barna med, universitetet krydde ikke akkurat av gifteklare, barnelengtende unge menn heller.

Selv om jeg ønsker meg barn nå, er jeg faktisk glad for at vi ikke har et par ti-åringer hver oss nå mannen min og meg.

og jeg er sjeleglad jeg ikke er stuck med en av mine tidligiste kjærester!

Når mener du man bør ta til vett?

Mange burde planlagt det før også inkludert meg selv. Var selv eldre førstegangsfødene og det angrer jeg på i dag. Har to barn og føler meg nå for gammel til å få flere, er nå 39 år. Det å ha barn krever mye overskudd og jeg vet jeg hadde klart det mye bedre når jeg var i tjueårene. Hadde jeg startet med barn når jeg var 10 år yngre så kunne jeg tnekt meg både tre og kanskje fire.

Er man ung når man får barna så vil de også ha unge foreldre når de blir voksne. Bedre for de det enn syke og gamle foreldre som ikke kan hjelpe de. Mine foreldre var 40 år da de fikk meg. De har aldri greid og hjelpe meg slik de som hadde unge foreldre har kunnet. I dag er også den ene død og den andre dement. Så jeg vet hva det betyr og ha gamle foreldre selv om jeg er veldig glad for at de gav meg livet da. Dessuten mener jeg ikke å klandre dem de har gjort hva du kunne for meg men ingen tvil om at det er greiere å ha yngre foreldre.

Det er svært mange gode grunner for å føde tidligere. Selvsagt må man finne den rette først men det kan man jo like godt som 18-åring som en 35- åring.

[Zombiebob]

Nåja, det er nå tross alt viktigere at man er bevisst hvorfor man får barn.

[Gjest lesla]

Det er jeg hjertens enig i!

I dag er folk ungdommer til de runder 40, enkelte er patatisk redde for ansvar. Rent biologisk er 20-årene perfekt, overskuddsmessig også. Fikk selv mine to fra 23 til 28.

Men det bør gjøre visse tiltak for å lette situasjonen til unge studenter med barn. Det er ikke optimalt at presset (både økonomisk, og tidsmessig) er så stort, at alt skal skje samtidig i livet. Det må bli lettere for unge fedre å trå til (økonomi) og for unge mødre å vie seg til det barnet hun har født til verden . ikke sette det vekk i barnehagen så snart det runder halvåret. Hverken eller - halvveis innsats både til studier, partner og barn- er en dårlig løsning som mange desverre havner på fordi de lever en for presset situasjon.

Jeg endte med å utsette utdanningene til minstejenta var to år, det er ikke mange som hadde hatt is nok i magen til det i en verden der prestasjoner og penger betyr såppas mye for de fleste.

Helt enig med deg i at det burde vært enklere for studenter å få barn økonomisk. Selv om jeg ikke stemmer Kr.F så er jeg faktisk helt enig med de i at engansbeløpet burde økes betraktelig.

[Gjest lesla]

Ja men ho sier og at "folk må ta til vett" ;-) Og det kan jo virke sårende på de som har rpøvd siden begynnelsen av 20-åra men ikke fått det til!

Sikter selvsagt ikke til de som har prøvd uten å lykkes. Trodde alle skjønte det. Men de fleste er jo faktisk veldig fruktbare i tjueåra. En grunn til at naturen er slik kanskje.

[Gemini]

Sikter selvsagt ikke til de som har prøvd uten å lykkes. Trodde alle skjønte det. Men de fleste er jo faktisk veldig fruktbare i tjueåra. En grunn til at naturen er slik kanskje.

De fleste er vel aller mest fruktbare i tenårene

Kanskje ingen god grunn til at det er slik, hvis man mener at det er litt vesentlig at man også er mentalt moden når man får barn...

[Gjest girasol]

Sikter selvsagt ikke til de som har prøvd uten å lykkes. Trodde alle skjønte det. Men de fleste er jo faktisk veldig fruktbare i tjueåra. En grunn til at naturen er slik kanskje.

Her til lands blir problemet med barnløshet større og større. Man kan kalkulere med prosentvist flere fruktbarhetsproblemer PER ÅR!!... Natur eller ikke natur!

[Gjest girasol]

Det er fordi mødrene deres har skjemt dem bort

*LOL* Og faktisk kanskje sant