Supernanny

[kaffepiken]

Ja, det tror jeg også, etter å ha sett dette. Har aldri tenkt over at barn kan bli sånn pga foreldre Eller, jeg har jo tenkt på det, men....

Ja, når det virkelig kan bli så ille pga forholdene hjemme, vil jeg tro at det er veldig mange overdiagnostiserte barn, ja. ..

Altså, det er jo jobben til dem som diagnostiserer å skille mellom barn som vanskjøttes hjemme, eller som mangler grenser og trygge rammer hjemme - og dem som virkelig har en diagnose. Det er jo ikke sånn at man tar alle barn som oppfører seg uoppdragent og gir dem en ADHD-diagnose og prakker på dem ritalin.

For øvrig er det ikke sånn at alle barn med bokstavdiagnoser oppfører seg som drittunger. Noen gjør selvfølgelig det, men det er det mange barn uten diagnose som gjør også.

[bouenas]

Det fins hjelp og få utenom supernanny på tv. Det er blant annet tiltak som MST (Multisystemisk terapi) og PMT (Parent management training) som er svært virksomt.

Triks fra disse metodene kan alle foreldre bruke.

Har aldri hørt om dette, men godt at det finnes hjelp utenom Supernanny. Behovet er nok formidabelt.

Forøvrig kommer en langt med sunn fornuft, kjærlighet og grenser (uten maktmisbruk).

[bouenas]

Altså, det er jo jobben til dem som diagnostiserer å skille mellom barn som vanskjøttes hjemme, eller som mangler grenser og trygge rammer hjemme - og dem som virkelig har en diagnose. Det er jo ikke sånn at man tar alle barn som oppfører seg uoppdragent og gir dem en ADHD-diagnose og prakker på dem ritalin.

For øvrig er det ikke sånn at alle barn med bokstavdiagnoser oppfører seg som drittunger. Noen gjør selvfølgelig det, men det er det mange barn uten diagnose som gjør også.

Ja dette høres fornuftig ut. Men jeg må si jeg tenker på enkelte familier med "overoppkommelighet" (er det noe som heter det....??) av AD/HD-diagnoser. Kjenner nemlig til en familie der flere av barna har fått diagnosen. Både "bråkmakere" og "ikke-bråkmakere" i søskenflokken. Jeg har tidligere gjort meg mine tanker om dem, barna har hatt myndigheten der fra første leveår. Mye barneværn osv. Etter å ha sett programmet i kveld, lurer jeg på om disse diagnosene demmes stemmer.

[kaffepiken]

Ja dette høres fornuftig ut. Men jeg må si jeg tenker på enkelte familier med "overoppkommelighet" (er det noe som heter det....??) av AD/HD-diagnoser. Kjenner nemlig til en familie der flere av barna har fått diagnosen. Både "bråkmakere" og "ikke-bråkmakere" i søskenflokken. Jeg har tidligere gjort meg mine tanker om dem, barna har hatt myndigheten der fra første leveår. Mye barneværn osv. Etter å ha sett programmet i kveld, lurer jeg på om disse diagnosene demmes stemmer.

Ikke godt å si, men det er jo rart hvis BUP velger å gi et barn en diagnose hvis det er åpenbart at barnet er sånn fordi det f.eks blir vanskjøttet. Det er jo visse kriterier som legges til grunn for en diagnose, og her kartlegges jo både forhold i skole og hjem, nettopp fordi vanskjøtsel, mobbing, manglende stabilitet i hjemmet og andre ting kan gi tilsvarende symptomer.

Jeg har forstått det slik at ADHD er en arvelig diagnose. Man kan tenke seg at f.eks en eller begge foreldrene har ADHD men aldri har fått noen diagnose og oppfølging i sin barndom? Da er det lett å se at disse menneskene ikke er så godt egnet til å gi sine barn en stabil oppvekst. Hvis barna i tillegg arver diagnosen, da er det ikke lett å være dette barnet. Hvem skal lage trygge stabile rammer da, som barnet trenger mest av alt?

[hulkert]

Ja dette høres fornuftig ut. Men jeg må si jeg tenker på enkelte familier med "overoppkommelighet" (er det noe som heter det....??) av AD/HD-diagnoser. Kjenner nemlig til en familie der flere av barna har fått diagnosen. Både "bråkmakere" og "ikke-bråkmakere" i søskenflokken. Jeg har tidligere gjort meg mine tanker om dem, barna har hatt myndigheten der fra første leveår. Mye barneværn osv. Etter å ha sett programmet i kveld, lurer jeg på om disse diagnosene demmes stemmer.

ADHD er en medfødt kjemisk ubalanse i hjernen (i over 90% av tilfellene).

Ja, adferdsmodifiserende teknikker kan fungere, men det må også veldig ofte medisiner til. Den kjemiske ubalansen gjør læring komplett umulig. Du kan slå og herje, belønne og rose, samme hva du så vil ikke ADHD-barnet være i stand til å lære.

At andre mistenker foreldrene for dårlig oppdragelse, er en tilleggsbelastning.

Det er dog ikke uvanlig at foreldrene også sliter med lignende problematikk - med eller uten diagnose.

[bouenas]

Ikke godt å si, men det er jo rart hvis BUP velger å gi et barn en diagnose hvis det er åpenbart at barnet er sånn fordi det f.eks blir vanskjøttet. Det er jo visse kriterier som legges til grunn for en diagnose, og her kartlegges jo både forhold i skole og hjem, nettopp fordi vanskjøtsel, mobbing, manglende stabilitet i hjemmet og andre ting kan gi tilsvarende symptomer.

Jeg har forstått det slik at ADHD er en arvelig diagnose. Man kan tenke seg at f.eks en eller begge foreldrene har ADHD men aldri har fått noen diagnose og oppfølging i sin barndom? Da er det lett å se at disse menneskene ikke er så godt egnet til å gi sine barn en stabil oppvekst. Hvis barna i tillegg arver diagnosen, da er det ikke lett å være dette barnet. Hvem skal lage trygge stabile rammer da, som barnet trenger mest av alt?

Godt spørsmål. Jeg er glad jeg ikke jobber i barneværnet, _så_ mange fæle skjebner, og dertil vanskelige avgjørelser.

De jeg tenker på har hatt mange runder med barneværn, og kjempet flere plasser for å få diagnose. Likevel har de fortsatt sin oppdragelse med fullstendig manglende grensesetting osv. Alt går på selvstyr. Så mye at svært mange reagerer. Nesten så en kan lure på om diagnosen er satt pga "press".

Kanskje en stygg tanke, for det må være vondt å bli missoppfattet slik. Men da ville jeg absolutt ha tatt meg selv i nakken, og skjerpet meg.

Nei, ikke lett.

[bouenas]

ADHD er en medfødt kjemisk ubalanse i hjernen (i over 90% av tilfellene).

Ja, adferdsmodifiserende teknikker kan fungere, men det må også veldig ofte medisiner til. Den kjemiske ubalansen gjør læring komplett umulig. Du kan slå og herje, belønne og rose, samme hva du så vil ikke ADHD-barnet være i stand til å lære.

At andre mistenker foreldrene for dårlig oppdragelse, er en tilleggsbelastning.

Det er dog ikke uvanlig at foreldrene også sliter med lignende problematikk - med eller uten diagnose.

Ja, en slik tilleggsbelastning må være ille, om diagnosen er riktig. Ingen tvil om det.

[Gemini]

Ja, absolutt. Men de _var_ jo noen monstre, Er bare skremt over hvordan foreldre kan påvirke barna så til de grader. Og viss det ikke var noen AD/HD diagnose involvert, så må jo foreldrene (faren) ha vært værre enn det som kom frem?

Tenker da at barnas frustrasjon over farens slag har gått ut over moren, som var fullstendig ute av stand til å sette seg i respekt.

Hele "sirkelen" var jo horribel. Jammen godt at Supernanny kom inn. De barna virket til å stå i fare for å bli tungt kriminelle i høyere alder, uten "inngrep". Og det som er virkelig ille, er viss _foreldre_ kan gjøre barna sine slik.

Med i utgangspunktet friske barn er det SVÆRT mye foreldrene kan gjøre for å forme barna sine, selv om noen egenskaper og sider ved barna også er medfødt.

Barn trenger grenser og oppdragelse, og disse nanny-programmene er jo uke etter uke bevis på hvordan det går når barnet IKKE blir satt riktige grenser for.

[bouenas]

Med i utgangspunktet friske barn er det SVÆRT mye foreldrene kan gjøre for å forme barna sine, selv om noen egenskaper og sider ved barna også er medfødt.

Barn trenger grenser og oppdragelse, og disse nanny-programmene er jo uke etter uke bevis på hvordan det går når barnet IKKE blir satt riktige grenser for.

Javisst kan vi gjøre mye for å forme dem, i både positiv og negativ retning. Jeg tror også at noen gemytt til en viss grad kan være medfødt, diagnose eller ikke.

Jeg har fulgt med på disse programmene tidligere, for jeg synes de er interessante. Men i kveld ble jeg skremt.

[Gemini]

Javisst kan vi gjøre mye for å forme dem, i både positiv og negativ retning. Jeg tror også at noen gemytt til en viss grad kan være medfødt, diagnose eller ikke.

Jeg har fulgt med på disse programmene tidligere, for jeg synes de er interessante. Men i kveld ble jeg skremt.

Jeg så ikke det i kveld, bare et lite glimt. Både mannen min og jeg er litt mettet av slike programmer for tiden, men vi har sett en del av de tidligere.

Men jeg ser bl.a. en kamerat som sliter med oppdragelsen av datteren. Datteren bor mest hos moren, som ikke evner å sette grenser (hun innrømmer selv at hun sliter med det, og har til og med oppsøkt faghjelp, uten at det har hatt mer enn begrenset effekt). Faren er ikke perfekt han heller, men datteren har langt mer respekt for ham enn for moren. Så ille at moren av og til i sin fortvilelse ringer faren og ber ham om å - per telefon - snakke datteren til rette. Da skjønner man jo at jenta desperat (og selvsagt ubevisst) omtrent konstant søker etter grenser og trygghet fra foreldrene... Stakkars liten tenker jeg. Ser samtidig en venninne som har en gutt på samme alder som er som natt og dag sammenlignet med denne jenta oppførselsmessig. Ingen av dem har noen diagnose eller vansker for øvrig. Det er selvsagt feil og skummelt å skulle sammenligne barn slik, og jeg gjør det _selvsagt_ ikke ovenfor foreldrene, men jeg må jo si jeg gjør meg noen tanker...

Det er rett og slett synd på barn som ikke får grenser og veiledning i oppveksten.

For mange år siden - som ung voksen - kom jeg bort i en kjekk fyr som jeg fikk et godt øye til og vice versa. Det som ødela var faktisk at han ikke visste hvordan han skulle oppføre seg. Vi snakket en del sammen, og det kom fram at han hadde vokst opp så å si uten grenser og oppfølging. Foreldrene hadde bestukket ham for å få ham ut av huset, og hadde ingen regler om innetid, fulgte ikke opp skolearbeidet, osv. Et ganske velstående hjem, men uten det et barn virkelig trenger, trygge voksne som er sin foreldre-rolle bevisst.

[Gjest Pontiac]

Pepper kan jeg godt få, for jeg mener at de ungene der var noen fæle monstre, i oppførsel. Det var _årsaken_ til at de var blitt slik, jeg var ute etter. Og den kom jo veldig godt frem, men jeg synes det var ekstremt.

"Barn trenger grenser, grenser, lover og regler. Forklaringer og kjærlighet.

La barn får styre fritt så får du slike "små monstre" som kjære fru nanny for tiden driver og dresserer."

Dette er jeg fullstendig enig i. For all del. Men dette var så ekstremt at jeg har ikke sett på makan. Og det er grusomt å tenke på at det helt sikkert finnes mange foreldre som er alt for strenge og/eller alt for ettergivende.

Her var jo foreldrene i hver sin ytterkant. Farens metoder bestod i beinhard disiplin og slag. Moren var redd barna.

Nei, dette var fælt å se på,

Du får ikke pepper av meg altså

Enig med deg jeg, små monstre er uff og æsj og det som verre er.

Men jeg tror jeg mener at de aller fleste tilfeller kommer av for sløv oppfølging fra foreldrene fra barna er små.

Det er naturlig for barn å teste grenser under oppveksten, fra de er helt, helt små. Det er der mange foreldre glipper. Barna er søte, og vi ser kanskje ikke konsekvensene på forhånd av å la dem få ture frem.

Ved å ta tak i problemene med en gang og heller spandere gode forklaringer under veis så tror jeg vi kan spare oss for mye av senproblemene.

Så ikke programmet "nanny" jeg da, men har sett mange av dem tidligere. Interessante program.

Kjenner desverre også familier som godt kunne hatt besøk av en slik nanny. Der er det foreldrene som har sviktet og det er umulig for dem å ta det igjen nå, så alene.

Synd. Hele familien er liksom "ødelagt" og uten hjelp eller forandringer så ser iallefall jeg dårlig familieforhold for all fremtid slik ting er nå.

[kaffepiken]

Godt spørsmål. Jeg er glad jeg ikke jobber i barneværnet, _så_ mange fæle skjebner, og dertil vanskelige avgjørelser.

De jeg tenker på har hatt mange runder med barneværn, og kjempet flere plasser for å få diagnose. Likevel har de fortsatt sin oppdragelse med fullstendig manglende grensesetting osv. Alt går på selvstyr. Så mye at svært mange reagerer. Nesten så en kan lure på om diagnosen er satt pga "press".

Kanskje en stygg tanke, for det må være vondt å bli missoppfattet slik. Men da ville jeg absolutt ha tatt meg selv i nakken, og skjerpet meg.

Nei, ikke lett.

Ja, noen ganger kan man begynne å lure, jeg er også glad jeg ikke jobber i barnevernet. Det må være tøft til tider!

[pekkaline]

Ja det var helt villt. Ikke vet jeg hvordan jeg hadde taklet slike barn.

Synes det var vondt å se at moren var redd barna sine. Til og med denne 4-åringen. Virker som om barna tok ut sin frustrasjon over faren, på moren.

Det er nok mange tilfeller der foreldrene direkte har skylden for slik oppførsel. Må si jeg aldri har tenkt så mye over dette før dette programmet. Altså - ikke i den grad som nå etter programmet. Det var jo bare tragisk. Før Supernanny kom og ordnet opp. Men det var veldig tydelig at andre metoder snudde på hele tilværelsen drastisk - i positiv retning.

Det er mye vi foreldre tror er rett, men som blir feil. Og så er det også sånn at ikke alt er rett for enhver unge heller. Nei det skal ikke være lett, det er en utfordring også å være foreldre. Det er en bra program serie.

[jubalong70]

Det er veldig sjelden barnas feil at de utagerer. Det er foreldrene som ikke klarer å ta kontrollen og lære barna hvordan de skal leve i sameksistens med andre.

Takk og lov for at noen av disse får hjelp!

[bouenas]

Det er veldig sjelden barnas feil at de utagerer. Det er foreldrene som ikke klarer å ta kontrollen og lære barna hvordan de skal leve i sameksistens med andre.

Takk og lov for at noen av disse får hjelp!

Ja, sant nok.