Trøbbel?

[Gjest Lager jeg "trøbbel"?]

Hvis dere har forsøkt terapi og sitter igjen med et såpass dårlig resultat, så vet jeg ikke om jeg hadde giddet å fortsette forholdet. Rettere sagt, jeg er ganske sikker på at jeg hadde gått.

Men det finnes vel ulike kurs, bøker og terapi-muligheter som kunne hjulpet deg å utvikle en bedre evne til å sette grenser for hva du finner deg i, og styrke selvfølelsen din.

Har dessverre ingen konkrete tips.

Lykke til på veien!

Takk for det =)

Tror nok det er jeg selv som må gå i "lære" her ja...

[Gjest jaskolla]

Takk for det =)

Tror nok det er jeg selv som må gå i "lære" her ja...

Nei, Nei, Nei! Dette er ikke din skyld. Du har selvinnsikt, du kan ta selvkritikk, du kan lære deg å stå opp for deg selv å si ifra når du blir dårlig behandlet. Men når din nærmeste gang på gang driter i det, så kommer du jo ingen vei. Jeg tror du ville få det bedre med deg selv uten han.

[Gemini]

Takk for det =)

Tror nok det er jeg selv som må gå i "lære" her ja...

Jeg mente ikke at feilen ligger hos deg og at du må skjerpe deg, altså.

Men om du har lett for å la en mann overkjøre deg og at du finner deg i for mye, så kan det jo være at du har noe å hente om du jobber med selvutvikling, slik at du står tryggere og sterkere i deg selv. For din egen del, for å få en bedre fremtid. Slik du har det nå er for meg et mareritt, selv om det ikke er snakk om mishandling eller noe slikt.

Om det redder forholdet deres, med de reaksjonene mannen din kommer med når du tar opp ting med ham (og etter mislykket terapi), ja det har jeg mine tvil om. Ikke for å dømme folks forhold nord og ned, men det krever nok positiv innsats fra begge parter om dere skal få et sunt og godt forhold. Og det ser det jo ut til at du bare kan drømme om med den fyren der...

[Gjest Lager jeg "trøbbel"?]

Jeg mente ikke at feilen ligger hos deg og at du må skjerpe deg, altså.

Men om du har lett for å la en mann overkjøre deg og at du finner deg i for mye, så kan det jo være at du har noe å hente om du jobber med selvutvikling, slik at du står tryggere og sterkere i deg selv. For din egen del, for å få en bedre fremtid. Slik du har det nå er for meg et mareritt, selv om det ikke er snakk om mishandling eller noe slikt.

Om det redder forholdet deres, med de reaksjonene mannen din kommer med når du tar opp ting med ham (og etter mislykket terapi), ja det har jeg mine tvil om. Ikke for å dømme folks forhold nord og ned, men det krever nok positiv innsats fra begge parter om dere skal få et sunt og godt forhold. Og det ser det jo ut til at du bare kan drømme om med den fyren der...

Jeg vet at feilen ikke bare ligger hos meg...men hos begge to...

Jeg selv må jobbe med å bli sterkere til å si i fra...

Han selv kan ikke forandre seg uten at han selv vil...

Det kan jo hende at han begynne å se ting litt anneledes bare jeg får sagt i fra sånn at han fatter det...

[Gemini]

Jeg vet at feilen ikke bare ligger hos meg...men hos begge to...

Jeg selv må jobbe med å bli sterkere til å si i fra...

Han selv kan ikke forandre seg uten at han selv vil...

Det kan jo hende at han begynne å se ting litt anneledes bare jeg får sagt i fra sånn at han fatter det...

Jeg håper det!

Og hvis ikke han etter hvert innser sitt eget beste, så pass på å ikke utslette deg selv på veien... Da har du det bedre alene, eller sammen med en som vet å sette pris på deg og respektere deg!

[Gjest Lager jeg "trøbbel"?]

Nei, Nei, Nei! Dette er ikke din skyld. Du har selvinnsikt, du kan ta selvkritikk, du kan lære deg å stå opp for deg selv å si ifra når du blir dårlig behandlet. Men når din nærmeste gang på gang driter i det, så kommer du jo ingen vei. Jeg tror du ville få det bedre med deg selv uten han.

Jooo...jeg har mange ganger tenkt på at jeg selv ville fått det bedre alene...

Ikke bare for en sånn liten bagatell som dette alene var...

Men hvis jeg samler alle disse bagatellene oppi ei gryte...så har det vært temmelig mye å finne seg i...

Men jeg er no sånn at jeg ikke gir opp så lett...

[Gjest Lager jeg "trøbbel"?]

Jeg håper det!

Og hvis ikke han etter hvert innser sitt eget beste, så pass på å ikke utslette deg selv på veien... Da har du det bedre alene, eller sammen med en som vet å sette pris på deg og respektere deg!

Det var en periode da jeg var helt utslettet..

Jeg har begynt å komme meg utav dette med masse hjelp av psykologer og bøker som jeg har lest...

En ting er sikkert...jeg har virkelig jobbet med meg selv =)

[mrxx]

Jeg klarte heldigvis å holde både på maska og gjesten...så han vil nok helt sikkert komme igjen...

Men det er fortsatt stor mangel på respekt fra gubben...som fortsetter hvis jeg selv ikke blir flinkere med å si i fra...

Noen råd?

Si ting i klartekst, vi menn er dårlig på hinting. Forsøk å fortell hvordan gjesten må ha følt dette. Jeg forstår at det er mann og da blir det mer ille enn om det var ei venninne av deg.

Regner med at gjesten kom mer for å treffe han og ikke bare deg.

Det er mulig at din mann mangler helt de antennene som skal til for å forstå at han har vært svært respektløs. Da må du spille på hvordan gjesten må ha følt dette, kanskje det vil hjelpe.

Jeg synes det er helt utrolig at han oppfører seg sånn mot en gjest, hvis det ikke er en gjest han absolutt ikke vil ha noe med å gjøre da.

[Gemini]

Det var en periode da jeg var helt utslettet..

Jeg har begynt å komme meg utav dette med masse hjelp av psykologer og bøker som jeg har lest...

En ting er sikkert...jeg har virkelig jobbet med meg selv =)

Flott at du jobber så bra med deg selv!

Og selvsagt skjønner jeg at dette handler om MYE mer enn en unødvendig langvarig handletur eller andre bagateller.

Men jeg leser under her at du ikke gir opp så lett, og da slo det meg:

Prøv å se deg og forholdet deres litt fra utsiden, som om det var en venninne dette gjaldt. Ville du sagt at hun ga opp lett, hvis hun hadde gjort alt du gjør, og allikevel ikke ble møtt med respekt og likeverdighet i forholdet - og derfor valgte å bryte ut?

Det er skummelt å råde andre til å bryte ut av forhold de er i, bare fordi det ikke går så bra. Men ut fra hva jeg forstår i ditt tilfelle, så er mye gjort, med minimal (om noen?) bedring.

Hva mer skal til? Når skal det bli bra?

Hva med å få ha det godt i livet - nå - og ikke bare "kanskje om 5 år"? (Som like gjerne kan bli minst like ille om 5 år...).

Du er verdt mer enn å ha et sånt evig slit...! Man skal ikke gi opp ved første tilfelle av tunge tider og litt vansker, men jeg tror heller ikke noe på å bli i et usunt forhold i årevis.

Jeg har levd midt oppe i et sånt forhold, foreldrene mine prøvde forgjeves å lappe sammen et ikke-fungerende ekteskap i årevis. Delvis for oss barnas skyld, blant annet. Det fungerte ikke. Til slutt ble de skilt, men minst 10-15 år for sent... Den ene av dem ser heller ikke ut til å klare å komme seg videre i livet og skape seg en ny og god fremtid. Hadde de brutt opp tidligere (men selvsagt ikke uten seriøst forsøk på å få ting til å fungere), så hadde de kanskje begge hatt en bedre tilværelse nå.

Beklager avsporingen, men håper du finner ut av din situasjon...!

[Gjest Lager jeg "trøbbel"?]

Si ting i klartekst, vi menn er dårlig på hinting. Forsøk å fortell hvordan gjesten må ha følt dette. Jeg forstår at det er mann og da blir det mer ille enn om det var ei venninne av deg.

Regner med at gjesten kom mer for å treffe han og ikke bare deg.

Det er mulig at din mann mangler helt de antennene som skal til for å forstå at han har vært svært respektløs. Da må du spille på hvordan gjesten må ha følt dette, kanskje det vil hjelpe.

Jeg synes det er helt utrolig at han oppfører seg sånn mot en gjest, hvis det ikke er en gjest han absolutt ikke vil ha noe med å gjøre da.

Det var en felles gjest...og det var han selv som ønsker å dra og kjøpe noe til kaffen...

Gjesten gjorde seg ikke noe ille for at han måtte vente...

Så denne saken handler egentlig ikke om gjesten...men hvordan det kjennes når gubben ikke gidder å svare på telefonen når jeg ringer...

Noe som egentlig også er ganske vanlig....

Og at jeg får beskjed om at jeg lager trøbbel bare fordi jeg ønsker å ta opp dette om kvelden når det er ro i huset...

Og det er også vanlig at jeg får beskjed om at jeg lager trøbbel bare jeg vil noe...

Så jeg må lære meg å markere litt hardere !

[Gjest Lager jeg "trøbbel"?]

Flott at du jobber så bra med deg selv!

Og selvsagt skjønner jeg at dette handler om MYE mer enn en unødvendig langvarig handletur eller andre bagateller.

Men jeg leser under her at du ikke gir opp så lett, og da slo det meg:

Prøv å se deg og forholdet deres litt fra utsiden, som om det var en venninne dette gjaldt. Ville du sagt at hun ga opp lett, hvis hun hadde gjort alt du gjør, og allikevel ikke ble møtt med respekt og likeverdighet i forholdet - og derfor valgte å bryte ut?

Det er skummelt å råde andre til å bryte ut av forhold de er i, bare fordi det ikke går så bra. Men ut fra hva jeg forstår i ditt tilfelle, så er mye gjort, med minimal (om noen?) bedring.

Hva mer skal til? Når skal det bli bra?

Hva med å få ha det godt i livet - nå - og ikke bare "kanskje om 5 år"? (Som like gjerne kan bli minst like ille om 5 år...).

Du er verdt mer enn å ha et sånt evig slit...! Man skal ikke gi opp ved første tilfelle av tunge tider og litt vansker, men jeg tror heller ikke noe på å bli i et usunt forhold i årevis.

Jeg har levd midt oppe i et sånt forhold, foreldrene mine prøvde forgjeves å lappe sammen et ikke-fungerende ekteskap i årevis. Delvis for oss barnas skyld, blant annet. Det fungerte ikke. Til slutt ble de skilt, men minst 10-15 år for sent... Den ene av dem ser heller ikke ut til å klare å komme seg videre i livet og skape seg en ny og god fremtid. Hadde de brutt opp tidligere (men selvsagt ikke uten seriøst forsøk på å få ting til å fungere), så hadde de kanskje begge hatt en bedre tilværelse nå.

Beklager avsporingen, men håper du finner ut av din situasjon...!

Hmmmm...du ga meg mye å tenke på du...

klemtildegframeg =)

[Gemini]

Hmmmm...du ga meg mye å tenke på du...

klemtildegframeg =)

Det var meningen ;-)

*klemtilbake*

[Gjest autopilot]

Han mangler respekt for deg, og er uhøflig. Han gir blanke i dine henvendelser på mobil, og han driter i besøket.

Er han utro i tillegg, så har du slått deg til med den komplette tosk. Kom deg vekk!

[mrxx]

Det var en felles gjest...og det var han selv som ønsker å dra og kjøpe noe til kaffen...

Gjesten gjorde seg ikke noe ille for at han måtte vente...

Så denne saken handler egentlig ikke om gjesten...men hvordan det kjennes når gubben ikke gidder å svare på telefonen når jeg ringer...

Noe som egentlig også er ganske vanlig....

Og at jeg får beskjed om at jeg lager trøbbel bare fordi jeg ønsker å ta opp dette om kvelden når det er ro i huset...

Og det er også vanlig at jeg får beskjed om at jeg lager trøbbel bare jeg vil noe...

Så jeg må lære meg å markere litt hardere !

Jeg skjønner at dette gjelder deg i utgangspunktet. For gjesten så var jo dette et engangstilfelle, men sikkert ille nok for han også.

Men det er du som opplever dette titt og ofte. Det burde være rom for at du kunne ta opp slike ting med han. Men det spørs hvor langt du vil komme med det så lenge han ikke vil.

Du må jo ta et standpunkt på om du vil leve med dette resten av livet eller ikke. Hvis du ikke vil det, så må du si det i klartekst at enten får han forandre seg eller så pakker du.

Jeg tror ikke at han vil endre seg med mindre han får "kniven på strupen"

[Gjest Lager jeg "trøbbel"?]

Jeg skjønner at dette gjelder deg i utgangspunktet. For gjesten så var jo dette et engangstilfelle, men sikkert ille nok for han også.

Men det er du som opplever dette titt og ofte. Det burde være rom for at du kunne ta opp slike ting med han. Men det spørs hvor langt du vil komme med det så lenge han ikke vil.

Du må jo ta et standpunkt på om du vil leve med dette resten av livet eller ikke. Hvis du ikke vil det, så må du si det i klartekst at enten får han forandre seg eller så pakker du.

Jeg tror ikke at han vil endre seg med mindre han får "kniven på strupen"

Satt akkurat å tittet på leiligheter på Finn.no

Det har jeg gjort egentlig ganske ofte...

Kanskje jeg lenge har innsett at jeg "må gi meg" engang...

[mrxx]

Satt akkurat å tittet på leiligheter på Finn.no

Det har jeg gjort egentlig ganske ofte...

Kanskje jeg lenge har innsett at jeg "må gi meg" engang...

Gjør du det, så mener jeg at du har tenkt tanken mange ganger på å flytte for deg selv. Enten bevisst eller ubevisst.

Hvorfor ikke være åpen på det til din mann? Kanskje han da vil skjønne hva han holder på med.

Men spørsmålet er om det er "bare" dette eller om det er mer som skurrer.

Jeg tror nok at han kan bli bedre, men spørsmålet er hvor bra.

[Gjest Lager jeg "trøbbel"?]

Gjør du det, så mener jeg at du har tenkt tanken mange ganger på å flytte for deg selv. Enten bevisst eller ubevisst.

Hvorfor ikke være åpen på det til din mann? Kanskje han da vil skjønne hva han holder på med.

Men spørsmålet er om det er "bare" dette eller om det er mer som skurrer.

Jeg tror nok at han kan bli bedre, men spørsmålet er hvor bra.

Det er masse ting som skurrer...

Og jeg har sett at noe er blitt bedre etterhvert. Det er vel det som har holdt skuta flytende for min del...

Men hver gang det dukker opp noe negativt,så faller jeg litt ned i kjelleren igjen...

Syns egentlig livet mitt er som et stigespill...Håper på å komme i mål en gang,men faller rett som det er noen steg tilbake...

[mrxx]

Det er masse ting som skurrer...

Og jeg har sett at noe er blitt bedre etterhvert. Det er vel det som har holdt skuta flytende for min del...

Men hver gang det dukker opp noe negativt,så faller jeg litt ned i kjelleren igjen...

Syns egentlig livet mitt er som et stigespill...Håper på å komme i mål en gang,men faller rett som det er noen steg tilbake...

Du får vurdere det ut i fra hvor lenge du har holdt på med dette og sannsynligheten for at du i det hele tatt vil komme i mål.

Ikke mye moro å ha det sånn.

[Gjest Lager jeg "trøbbel"?]

Du får vurdere det ut i fra hvor lenge du har holdt på med dette og sannsynligheten for at du i det hele tatt vil komme i mål.

Ikke mye moro å ha det sånn.

Har holdt på med det i litt over seks år...

Har nesten vært bedre å f.eks. ta`n på fersken med utoskap =)

Det hadde alt vært så mye enklere å bryte med noe sånt...

[mrxx]

Har holdt på med det i litt over seks år...

Har nesten vært bedre å f.eks. ta`n på fersken med utoskap =)

Det hadde alt vært så mye enklere å bryte med noe sånt...

Skjønner det. Dette er jo litt av og på antar jeg og da er det lett å glemme det når det ikke er der, men så fort det er en antydning til dette, så kommer det for fullt tilbake.

Andre skal være svært forsiktig med å si at du skal bryte ut, så det må du ta stilling til selv. Men du får stille deg spørsmålet om det er slik du vil ha det resten av livet.