Piraye Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 Kanskje det er sånn at jeg bryr meg for mye... Kanskje jeg skal begynne bare å drite i det... Jeg har kanskje hatt for store drømmer om hvordan jeg ønsker å ha det... For store og urealistiske drømmer... Vel, det kommer jo an på drømmene da. Men du skal ha det bra og være fornøyd og se for deg en framtid med gubben din, og gjør du ikke det, nei da... Ble ikke likegyldig før jeg hadde "bestemt meg" for at vi ikke hadde framtid og jeg ga opp å prøve mer. Men guuuuuuuuud så deilig det er! Istedet for å gå å være lei seg hver dag. 0 Siter
Gjest sjøstjerna Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 Ja. Men har valgt å bli i forholdet- som forøvrig hadde trengt en "oppfriskning"! En annen sak er at jeg tror endel par bryter opp "for ingenting". Dvs uten å virkelig forsøke å få forholdet på kjør igjen. Jeg har ingen tro på evigvarende romantikk- eller forelskelse. Om man forlater partner for å forsøke føle seg elsket på ny...vel, det blir vel som å få ny kattunge fordi man liker kattUNGE. 0 Siter
tzatziki1365380058 Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 Fleip eller fakta? En mellomting Skilsmisse har egentlig aldri slått meg. Men ingen har fått meg så eitrende sinna som den mannen jeg er gift med noen gang. Ingen har fått meg så glad heller.... Bortsett fra ungene, men på forskjellig vis. 0 Siter
Debra-irl Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 HAr vurdert det. Mange ganger. Men stort sett kom jeg til konklusjonen at det skyldtes ytre forhold og påvirkninger, og ikke forholdet oss i mellom. Så jeg valgte å bli, og kjempe. Har ikke angret. Men det er vel ikke så unaturlig om tanker om brudd kommer fra tid til annen. 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 HAr vurdert det. Mange ganger. Men stort sett kom jeg til konklusjonen at det skyldtes ytre forhold og påvirkninger, og ikke forholdet oss i mellom. Så jeg valgte å bli, og kjempe. Har ikke angret. Men det er vel ikke så unaturlig om tanker om brudd kommer fra tid til annen. I ditt tilfelle er det vel helst svigerforeldrene dine du trenger samlivsbrudd fra, mer enn mannen din? 0 Siter
jubalong70 Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 Vurdert og vurdert. Tanken har slått meg når mannen irriterer meg på det værste. Men å gå fra å tenke tanken til å aktivt vurdere det har jeg ikke gjort. 0 Siter
Lotte :o) Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 Nei, det har jeg ikke. Men man kan jo bli dritlei, både av seg selv og partner'n innimellom. Småbarnstida er utmattende på mange vis, og ofte glemmer man å være kjæreste. 0 Siter
Gjest abrahamsen Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 Nei, jeg har aldri vurdert det. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 Har ikke bare vurdert, men gått fra tre menn! Og angrer ikke ett sekund på noen av dem.... 0 Siter
Debra-irl Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 I ditt tilfelle er det vel helst svigerforeldrene dine du trenger samlivsbrudd fra, mer enn mannen din? Du har både spiker og hammer, og treffer veldig :-) 0 Siter
org Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 Å jada, mange ganger, av forskjellige grunner. Men nå har vi det helt topp, og sånn har det vært lenge. Samlivet tok seg opp etterhvert som ungene har blitt større og mer selvhjulpen. Vi har også lært oss å kommunisere bedre. Og å elske mer... :-) 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 Ja, i mange år. Gjør alvor av det nå. 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 Du har både spiker og hammer, og treffer veldig :-) :-) 0 Siter
Gjest Wita Skrevet 28. februar 2007 Skrevet 28. februar 2007 Jada, sånn ca hundretusenmillioner ganger og like mange ganger har jeg ombestemt meg. Tingene jeg liker ved han er også tingene jeg hater ved han, sånn rart det enn kan høres ut. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.