Hjelp - vi blir oppfattet som avvisende

[Gjest Vil ikke bli oppfattet som sur]

Både jeg og mannen min er av den nokså stille typen. Vi snakker med folk, for all del, men kommer nok aldri til å dominere et selskap. Problemet er at en del oppfatter oss som sure og avvisende, og det er jo vondt å høre. Jeg merker at jeg tenker veldig på det, og blir hemmet da jeg besøker folk, av frykt for å bli oppfattet som sur.

Hva kan vi gjøre? Blir veldig glad for alle tips

[meg__123!]

kanskje dere skal prøve å le og smile litt mer? så de ikke oppfatter dere som sure..

Ikke vet jeg altså.

[Gjest Filifjompen]

Det som hjelper best, av erfaring, er å være åpen på det. Fortell først til din nærmeste venninne at du er redd for å bli oppfattet slik, så forteller du det til en til og en til osv. Alle disse vil garantert fortelle det videre, og etterhvert har du mange 'hjelpere' rundt som kanskje kan ta det i forsvar, og forklare, hvis noen mener du er sur.

Om det er noen trøst så blir alt slikt mye bedre med årene. Da blir en sikrere på seg selv og omgang med folk blir mye 'rundere'. Etter min erfaring iallefall.

Lykke til!

[Gjest Filifjompen]

Det som hjelper best, av erfaring, er å være åpen på det. Fortell først til din nærmeste venninne at du er redd for å bli oppfattet slik, så forteller du det til en til og en til osv. Alle disse vil garantert fortelle det videre, og etterhvert har du mange 'hjelpere' rundt som kanskje kan ta det i forsvar, og forklare, hvis noen mener du er sur.

Om det er noen trøst så blir alt slikt mye bedre med årene. Da blir en sikrere på seg selv og omgang med folk blir mye 'rundere'. Etter min erfaring iallefall.

Lykke til!

Leste en gang i en slik sak at de som hadde gitt pillene, uten god nok 'bruksanvisning', egentlig like godt kunne tiltales som selve drapsmannen. Det blir som å gi en revolver eller en kniv til en ubalansert kriminell og så terge han opp.

I de verste tilfellene spiller de russisk rulett med de psykisk syke, og dermed med alle rundt dem. Det er kriminelt å ikke behandle disse pasientene i institusjon. Direkte kriminelt!

[mrxx]

Hvis det er så at "alle" oppfatter dere slik, så må dere gi det inntrykket også.

Så dere må nok se litt på hvordan dere oppfører dere. Jeg tror ikke at det ligger i at dere er stille, jeg kjenner mange som er stille, men som virker svært koselig og slettes ikke sure for det.

Men jeg tror det har noe med måten dere svarer på eller kanskje ikke svarer på. Mange som ikke svarer, men enten snur seg å går eller plutselig snakker om noe annet, eller gir svar som virker uhøflig, osv.

Snakk med noen som kjenner dere godt og be dem være ærlig på hvordan andre oppfatter dere. Mest sannsynlig så ser dere ikke selv hvordan dere oppfattes av andre.

[Katt-ja]

Leste en gang i en slik sak at de som hadde gitt pillene, uten god nok 'bruksanvisning', egentlig like godt kunne tiltales som selve drapsmannen. Det blir som å gi en revolver eller en kniv til en ubalansert kriminell og så terge han opp.

I de verste tilfellene spiller de russisk rulett med de psykisk syke, og dermed med alle rundt dem. Det er kriminelt å ikke behandle disse pasientene i institusjon. Direkte kriminelt!

Denne håper jeg du mente å legge i en annen tråd ;-)

[Gjest Filifjompen]

Denne håper jeg du mente å legge i en annen tråd ;-)

Uff da, det var en glipp! Takk skal du ha!

[Mrs. Wallace]

Med et åpent blikk og et lite smil, oppfattes man ikke som sur og avvisende, uansett hvor lite man snakker.

Synes du det er vanskelig å hilse på folk? Tar du sjelden initiativ til å si hei? Ser du et annet sted når folk søker blikket ditt? Det kan være med på å gi inntrykk av avvisning.

[Gjest Ninii]

SMil og vær hyggelig. Ser enkelte som er akkuratt som du beskriver. De gidder knapt å hilse om man treffer på de selv om det er personer man ser ofte. Selv om man har dårlig tid og treffer en person på butikken så må det da gå ann å smile og ta en lite prat. Det trenger toppen ta et halvt minutt og folk kan fort endre sitt syn på deg. Mener ikke at man ikke kan ha en dårlig dag men hvis man liksom alltid skal være så viktig og ha det så travelt at man knapt har tid til å gi et lite smil en gang ja så får ikke jeg mye til overs for de.