Går dere forbi folk som faller om på gata?

[Gjest Wita]

I dag fikk jeg meg en skikkelig støkk.

Jeg og sønnen min kommer kjørende og ser en eldre mann som faller rett om, et stykt fall med hodet mot brodsteinene. Jeg trodde han hadde fått et hjerteinnfarkt eller noe og setter i et hyl, både jeg og sønnen.

Så ser jeg et par menn som går rett forbi og later som ingenting og et par som sitter på utecafe og følger med og gjør intet.

Jeg fikk dreid bilen raskt inn til siden, holder på å bli påkjørt bakfra også. Stormer ut og skriker til en mann.- Hvorfor i h.. går du rett forbi? Ser du ikke hva som forgår eller? Skikkelig furie var jeg, men tenkte ikke så mye på det akkurat da.

Mannen ble liggende, jeg går bort og han kommer seg samtidig på beina. Han sjangler og jeg spør om han behøvde hjelp. - Nei, det gikk bra.

Jeg ble sittende i bilen en stund etter, for jeg var faktisk usikker på om mannen var svimeslått eller full, men han var full.

- Er du flau over meg nå?, spør jeg sønnen min, for opptredenen min var ikke pen.

Nei, han var sjokkert over de andre og det var jaggu jeg også.

Er ikke meningen og fremstille meg selv som engel her nå altså, for det er jeg virkelig ikke. Jeg trodde det var en selvfølge og trå til når noen så ut til å trenge akutt hjelp. Det så virkelig dramatisk ut til å begynne med. Jeg trodde han var i ferd med å dø.Var skjelven lenge etterpå.

Og så sint, så sint.

Nå vet jeg at om jeg skulle få et illebefinnende og falle om på gata, så er det ingen selvfølge at noen hjelper meg.

[Deanna]

jeg opplever at folk ofte går forbi. Altså en i nær famile får epileptiske anfall.Som regel står folk der å ser som det skal være noe sirkus eller underholdning.Opplevd få ganger at noen spør om det går greit eller om jeg trenger hjelp når jeg desperat prøver å forhindre at hun ikke ramler av stolen og slår hodet i gulvet.

[ekte nick]

Jeg skjønner godt at du reagerte. Jeg er enig med deg i at man ikke kan ta for gitt at noen vil hjelpe,nei.

Hvis man skal få et illebefinnende og falle om på gaten er det i alle fall viktig at man sørger for at man:

1) er pent kledd 2) er edru

3) er ung 4) ser frisk og sunn ut.

[hidi, the scorpion]

Selv fulle mennesker kan trenge hjelp! Dessuten vet man jo ikke på forhånd hva som har hendt. diabetes, overdose, epilepsi, herteinfarkt etc. så selvfølgelig stopper jeg og hjelper.

Men det finnes faktisk folk som grøsser og bare går videre, derfor er du en "engel" og din sønn likeså!

[Gjest Marinaa]

Dette har jeg også opplevd og gjorde det eneste som føltes riktig og naturlig - nemlig å gå bort og hjelpe vedkommende.

Det er rystende at folk bare blir sittende å se på sånt.

[Gjest Wita]

Dette har jeg også opplevd og gjorde det eneste som føltes riktig og naturlig - nemlig å gå bort og hjelpe vedkommende.

Det er rystende at folk bare blir sittende å se på sånt.

Det er jeg glad for å høre:)

[Gjest Wita]

Selv fulle mennesker kan trenge hjelp! Dessuten vet man jo ikke på forhånd hva som har hendt. diabetes, overdose, epilepsi, herteinfarkt etc. så selvfølgelig stopper jeg og hjelper.

Men det finnes faktisk folk som grøsser og bare går videre, derfor er du en "engel" og din sønn likeså!

Veldig bra!

[Caloni Makaroni]

Jeg blir også provosert av sånt,- at folk ikke kan hjelpe til.

Jeg har likevel hatt mest positive erfaringer på det området. Jeg husker spesielt en gang, jeg var ganske stressa, hadde en funksjonshemmet gutt på syv år i armene, han var ganske syk, og jeg sto utenfor legevakta og balanserte med rekvisisjon og henvisning og bag og selve gutten, selvsagt. Om lag 30 meter unna var det en gangvei, og der gikk en middelaldrende dame. Hun gikk det lille stykket bort til oss, som sto på en parkeringsplass, og spurte om hun kunne hjelpe meg. Akkurat der og da ble jeg rent rørt, sikkert fordi jeg var ganske hjelpesløs Men den damen kunne egentlig ha gått rett forbi og "ikke sett oss", hun var såpass langt unna. Så hun holdt gutten mens jeg fikk stablet sakene inn i bilen. Så gikk det så bra atte

Jeg har vært en del ute med voksne rullestolbrukere også, hvor vi har blitt stående fast med tunge elektriske rullestoler. Da har folk vært veldig flinke med å spørre om vi trenger hjelp.

En gang da ei venninne og jeg var i Sverige, så sto vi på en bussholdeplass, og det kom en mann i 50-årene gående mot oss, han skulle sikkert også med bussen. Men så sklir han på isen (det var innmari glatt den dagen), og detter så lang han er. Vi går med en gang bort til ham og spør om det gikk bra med ham. Han syntes sikkert det hele var litt flaut, så han fikk krøket seg opp på et vis uten vår hjelp. Vi står der fortsatt litt spørrende, for det så virkelig ut som om han slo seg, og han støtter den ene armen med den andre, mens han rister på hodet og sier at joda, det gikk greit. Så vi tar et skritt eller tre unna, og har ham litt i øyekroken, for han hadde virkelig vondt, det så vi jo. Tror vi spurte ham om han ville låne telefon og ringe etter taxi eller noe sånt også. Jeg er rimelig sikker på at den armen var brukket, men han ville jo ikke ha hjelp, så hva kan man gjøre?

[flisa]

Tror noen mennesker blir lamme jeg - husker i kantina en gang - jeg kom inn der og ser en som er helt BLÅ i ansiket og hiver etter pusten - tydelig satt noe i halsen - og folk bare ser forskrekket på han!!!

Jeg BRØLTE ut til de, kanskje 100 personene; ER DET NOEN SOM KAN HEIMLICH-GREPET?????? og da ble det fart på folk - og en mann kom løpende og tok grepet på vår kollega.

Faan, tenk å kunne DØDD midt blant en mengde kolleger som alle kjenner en?

*GRØSS*

Vi trente på dette grepet etter på. Vanskelig på en så stor mann som dette var.

[Deanna]

Jeg blir også provosert av sånt,- at folk ikke kan hjelpe til.

Jeg har likevel hatt mest positive erfaringer på det området. Jeg husker spesielt en gang, jeg var ganske stressa, hadde en funksjonshemmet gutt på syv år i armene, han var ganske syk, og jeg sto utenfor legevakta og balanserte med rekvisisjon og henvisning og bag og selve gutten, selvsagt. Om lag 30 meter unna var det en gangvei, og der gikk en middelaldrende dame. Hun gikk det lille stykket bort til oss, som sto på en parkeringsplass, og spurte om hun kunne hjelpe meg. Akkurat der og da ble jeg rent rørt, sikkert fordi jeg var ganske hjelpesløs Men den damen kunne egentlig ha gått rett forbi og "ikke sett oss", hun var såpass langt unna. Så hun holdt gutten mens jeg fikk stablet sakene inn i bilen. Så gikk det så bra atte

Jeg har vært en del ute med voksne rullestolbrukere også, hvor vi har blitt stående fast med tunge elektriske rullestoler. Da har folk vært veldig flinke med å spørre om vi trenger hjelp.

En gang da ei venninne og jeg var i Sverige, så sto vi på en bussholdeplass, og det kom en mann i 50-årene gående mot oss, han skulle sikkert også med bussen. Men så sklir han på isen (det var innmari glatt den dagen), og detter så lang han er. Vi går med en gang bort til ham og spør om det gikk bra med ham. Han syntes sikkert det hele var litt flaut, så han fikk krøket seg opp på et vis uten vår hjelp. Vi står der fortsatt litt spørrende, for det så virkelig ut som om han slo seg, og han støtter den ene armen med den andre, mens han rister på hodet og sier at joda, det gikk greit. Så vi tar et skritt eller tre unna, og har ham litt i øyekroken, for han hadde virkelig vondt, det så vi jo. Tror vi spurte ham om han ville låne telefon og ringe etter taxi eller noe sånt også. Jeg er rimelig sikker på at den armen var brukket, men han ville jo ikke ha hjelp, så hva kan man gjøre?

synes bare det er nordmenn i et nøtteskal.

Feks om man prater med kassadamen eller en fremmed blir man sett på som å være gal.

[flisa]

synes bare det er nordmenn i et nøtteskal.

Feks om man prater med kassadamen eller en fremmed blir man sett på som å være gal.

Da er både gubben og jeg steingale - vi snakker med alle - men det forundrer vel ingen...:=)

[Caloni Makaroni]

synes bare det er nordmenn i et nøtteskal.

Feks om man prater med kassadamen eller en fremmed blir man sett på som å være gal.

Hm? Var det svaret til meg?

[Mrs. Wallace]

Jeg har opplevd to ganger at noen plutselig faller om, en gang på gata og en gang inne i en stor butikk.

I butikken sto jeg langt unna, men ingen som sto rundt han som falt gjorde noe, så jeg spurtet bort til ham. Viste seg at han hadde diabetes, så jeg ordnet noe søtt å drikke til ham.

[Mrs. Wallace]

Da er både gubben og jeg steingale - vi snakker med alle - men det forundrer vel ingen...:=)

Det gjør vi også. )

[Gjest Wita]

Tror noen mennesker blir lamme jeg - husker i kantina en gang - jeg kom inn der og ser en som er helt BLÅ i ansiket og hiver etter pusten - tydelig satt noe i halsen - og folk bare ser forskrekket på han!!!

Jeg BRØLTE ut til de, kanskje 100 personene; ER DET NOEN SOM KAN HEIMLICH-GREPET?????? og da ble det fart på folk - og en mann kom løpende og tok grepet på vår kollega.

Faan, tenk å kunne DØDD midt blant en mengde kolleger som alle kjenner en?

*GRØSS*

Vi trente på dette grepet etter på. Vanskelig på en så stor mann som dette var.

Tror jeg vet hva slags grep du mener, men kan det ikke jeg heller.

Skulle ha tatt et oppfriskningskurs i førstehjelp. Man vet jo aldri hva man kan komme bort i.

[EllaJo]

Opplevde noe lignende rett før jul. Ei eldre dame gikk rett i asfalten med hodet først, og hadde store problem med å reise seg igjen. Mange biler kjørte rett forbi, og flere gikk rett forbi. Stod på andre siden av veien, og gikk over for å hjelpe henne. Greit at dama var noe full, men det er da ingen grunn til ikke å hjelpe? Ble ganske provosert av det, folk kjørte forbi i snikefart og glante ut av vinduet, men ingen stoppa selv om jeg vinka med hånden. Til slutt kom heldigvis en politibil forbi, som stoppet og tok med seg dama til sykehus for en sjekk.

[Debra-irl]

Jeg pleier å si at hvis det skulle skje deg noe, så får du håpe at det ikke er fler enn to-tre stykker som får det med seg, for da er det mulighet for at du får hjelp.

Når det er mange som ser deg, skulle man tro at noen ba deg opptre, at det blir som å bli dratt opp på scenen under f.eks stand-up show.

Så, hvis det skjer noe mens mange ser på, trår den felles ansvarsfraskrivelsen inn og motet svikter og alle venter på at "noen" skal gjør noe. Problemet er bare at "noen" burde være deg. Altså alle.

[Dorthe]

Jeg blir alltid spurt om jeg trenger hjelp så jeg klager ikke på det nei. Så fremmede folk på gata kan være veldig hjelpsomme. Verre med familie og venner hvis man trenger hjelp. De er så redde for å bli utnyttet at det er latterlig.

[flisa]

Tror jeg vet hva slags grep du mener, men kan det ikke jeg heller.

Skulle ha tatt et oppfriskningskurs i førstehjelp. Man vet jo aldri hva man kan komme bort i.

Men det hadde ikke hjulpet med den svære kællen der.

[Babette]

Jeg ville ha ringt etter ambulanse eller annen hjelp, men jeg er ikke noe flink med førstehjelp, og ville heller ikke ha latt meg merke med at andre bare gikk forbi uten å reagere.

Hvis samboeren min hadde vært med, ville han straks ha tatt ledelsen. Han er godt trent på alle typer nødsituasjoner og nøler ikke med stabilt sideleie og sikring av rygg/nakke og den slags. Og han vet ikke hva panikk er. Han virker også veldig beroligende på andre.

Jeg ville gå rundt meg sjøl og virre.