Misunnelse eller beundring

[fineline]

En venninne av meg har tatt skikkelig tak i livet sitt. Hun tok tre års permisjon fra jobben, satte i gang med høyere studier, har startet eget firma, er politisk aktiv og i den sammenhen reiser hun verden rundt på de mest eksotiske steder og jobber som vikar her og der for å få i stand alt dette. Hun er i slutten av førtiårene, fraskilt og mor til to voksne barn.

Jeg er både misunnelig og full av beundring for motet hennes. Tror det plager henne noen ganger at vi venninnene hennes forstår henne ikke helt. Mange synes hun satser for mye, mens andre bare er full av lovord. Hun er nok forvirret opp i alt dette. Hvordan kan jeg støtte henne best mulig?

[Gjest nødvendig?]

trenger hun støtte? Hun greier seg jo veldig godt uten andre, er uavhengig av ektemann og barn. Kanskje hun bare vil glemme en opprivende skilsmisse?