Går det greit å være udøpt i 2007?

[Gjest LOTUS78]

Jeg er født i 1978, i en tid da det fortsatt ble sett på som litt sært og toskete å ikke døpe barna sine. Jeg ble ikke døpt, fordi min mamma som var ugift ikke ønsket å stå med bøyd hode og skamme seg p.g.a at hun var blitt sviktet av min far. Utrolig tøft gjort på denne tiden og det gikk ikke folk helt hus forbi. En eldre dame som mamma ikke kjenner, stoppet henne og kjeftet, bl.a. sa hun at mamma fikk se å døpe barnet sitt og ikke la ungen gå rundt som en hedning. Jeg begynte etterhvert på skolen og ble litt "ertet" p.g.a at jeg ikke var døpt. De andre ungene kalte meg andre navn, fordi at de kunne kalle meg dt de ville siden jeg ikke var døpt. Dette er unger, så det skal man ikke bry seg om selv om det var litt trist da det stod på. Verre er det at man i en alder av snart 30år, må forklare voksne folk at mn ikke døper barnet for navnet, men for velsignelsens skyld.

Hvordan reagere folk i dag på at barn ikke er døpt eller velger andre former for markering.

[Gjest Elextra]

Skulle tro du snakket om reaksjoner for 100 år siden, ikke for knapt 30. Jeg har passert 40, og kjenner overhodet ikke igjen slike holdninger fra min barndom. I min klasse var det flere som ikke var døpt. Typisk nok var disse gjerne fra ressurssterke familiier med bevisst forhold til religion og dåp, dette bidro kanskje også til å normalisere det å ikke være døpt.

I dag er det jo svært mange som velger ikke å døpe barna. Vi døpte våre, og jeg har ofte følt jeg må forsvare dette valge overfor andre - vi er jo ikke akkurat aktive medlemmer i kirken. Det synes nesten å være mer PK ikke å døpe barna i dag, med mindre man er praktiserende kristen.

Så svaret mitt på spørsmålet ditt er et ubetinget ja.

[Gjest LOTUS78]

Skulle tro du snakket om reaksjoner for 100 år siden, ikke for knapt 30. Jeg har passert 40, og kjenner overhodet ikke igjen slike holdninger fra min barndom. I min klasse var det flere som ikke var døpt. Typisk nok var disse gjerne fra ressurssterke familiier med bevisst forhold til religion og dåp, dette bidro kanskje også til å normalisere det å ikke være døpt.

I dag er det jo svært mange som velger ikke å døpe barna. Vi døpte våre, og jeg har ofte følt jeg må forsvare dette valge overfor andre - vi er jo ikke akkurat aktive medlemmer i kirken. Det synes nesten å være mer PK ikke å døpe barna i dag, med mindre man er praktiserende kristen.

Så svaret mitt på spørsmålet ditt er et ubetinget ja.

Jeg hadde et innlegg for ca 1år siden her inne, der jeg ville ha forslag på gave til min nevøs navnefest. Spørsmålet mitt ang. gaver druknet i beskyldninger om at navnefest kun var for gavenes skyld og det var ikke måte på hvor frekt det var å skulle ha gaver til en slik dag. Jeg måtte forklare at det stod ikke i ninnbydelsen at jeg skulle ha med gaver, det er noe man gjør fordi man har lyst. Jeg tror det fortsatt er mer vanlig at man må forklare og forsvare seg fordi man ikke har døpt barna sine. Uansett hva man velger å gjøre, er det noe ingen andre har noe med og man skal ha respekt for andres valg.

[Gjest togli]

Jeg har tre nieser og nevøer som ikke er døpt. De eldste i familien syntes nok det var litt leit at ungene ikke ble døpt, mest fordi de så på dette som å holde på en "tradisjon". Tror ikke de nevnte dette direkte for mammaen og pappaen som lot være å døpe barna.

Det har aldri ellers falt meg inn at det skulle være problematisk for dagens småbarn å ikke være døpt. Mye har heldigvis skjedd de siste 30 årene ;-)

[tiv]

Dette høres rart ut, men er sikkert avhengig av hvor du vokste opp. Jeg vokste opp rett utenfor Oslo - født i 1976 - ikke døpt. Har aldri vært noe problem eller stort tema, og jeg kommer ikke til å døpe mine evt barn.

[Gjest Rrose]

Jeg hadde et innlegg for ca 1år siden her inne, der jeg ville ha forslag på gave til min nevøs navnefest. Spørsmålet mitt ang. gaver druknet i beskyldninger om at navnefest kun var for gavenes skyld og det var ikke måte på hvor frekt det var å skulle ha gaver til en slik dag. Jeg måtte forklare at det stod ikke i ninnbydelsen at jeg skulle ha med gaver, det er noe man gjør fordi man har lyst. Jeg tror det fortsatt er mer vanlig at man må forklare og forsvare seg fordi man ikke har døpt barna sine. Uansett hva man velger å gjøre, er det noe ingen andre har noe med og man skal ha respekt for andres valg.

Mine barn er ikke døpt, og de har heller aldri blitt ertet for det. Det er rett og slett ikke ett tema her hvor vi bor. Jeg ville ikke døpe fordi jeg ikke er kristen og fordi jeg ikke er medlem av statskirken.

Kanskje burde jeg hatt navnefest...men jeg gjorde det ikke da. Jeg syns at det å markere ting og feire kan ha en stor betydning man lager liksom en større betyding inn i begivenhetene og det å bli født og det å få navn er jo stort!

Merkelig at folk tror at man har navnefest bare fordi man skal ha gaver...merkelig.

Datteren min hadde en slags konfirmasjon da hun ble 15. Vi lagde bare festen, med taler og gule og rosa sanger og god mat. Litt gaver fikk hun da også. Det å bli feiret og det å markere at hun snart er voksen var viktig for henne.

Jeg syns markeringer er veldig fint. Man må jo kunne markere uten å bruke den kristne tradisjonen!!

[Åsemor]

Jeg var, såvidt jeg vet, eneste i klassen på barneskolen som ikke var døpt. Ble tatt opp et par ganger, bl.a det med at jeg ikke hadde navn. (makan til toskete greie...) Nå er det mye vanligere med human-etisk seremoni, ingenting, og at man går i klasse med f.eks muslimer, og da tror jeg det skal veldig mye til før man plutselig er den eneste som ikke er døpt.

[Åsemor]

(Glemte å si det, jeg er født noen få år etter deg...)

[keinstein]

Jeg skulle være fadder, men nektet å stille ved døpefonten og lyve for åpen scene. Dermed bl ungen ikke døpt. Jeg fikk kjeft av bestemora, men hun kunne ikke oppgi noen ulemper med å ikke være døpt. Det dreier seg vel mye om tradisjon, og kirkens urgamle makt og kontrollmekanismer. Gamle dagers sivilisasjon og samfunn. Vi var fryktelig overtroiske i gamle dager. I dag er vi vel mer opplyste og vitenskapelige?

Bare spør folk som kritiserer det å ikke døpe barn, om de er overtroiske. Vi skal liksom ikke ta sjansen på at en uteblitt dåpen skal bety noe for barnets velferd? Hvis barnet blir syk eller dør, så er det fordi det ikke er døpt? Spesielt kvinner er slik, de er redde for skylødfølelsen de i tilfelle får.

[Gjest lizabeth]

Jeg skulle være fadder, men nektet å stille ved døpefonten og lyve for åpen scene. Dermed bl ungen ikke døpt. Jeg fikk kjeft av bestemora, men hun kunne ikke oppgi noen ulemper med å ikke være døpt. Det dreier seg vel mye om tradisjon, og kirkens urgamle makt og kontrollmekanismer. Gamle dagers sivilisasjon og samfunn. Vi var fryktelig overtroiske i gamle dager. I dag er vi vel mer opplyste og vitenskapelige?

Bare spør folk som kritiserer det å ikke døpe barn, om de er overtroiske. Vi skal liksom ikke ta sjansen på at en uteblitt dåpen skal bety noe for barnets velferd? Hvis barnet blir syk eller dør, så er det fordi det ikke er døpt? Spesielt kvinner er slik, de er redde for skylødfølelsen de i tilfelle får.

Jeg synes det var flott at du tok det valget du gjorde og at du ikke ville stå der å lyve, som du skriver. Jeg har selv ikke døpt barna mine. Er kristen, og tror på en kjærlig Gud som ser til hjertet, og ikke om du har fått litt vann på hodet eller ikke. Barna mine skal få velge selv om de vil døpe seg senere i livet.

[Gjest togli]

Jeg synes det var flott at du tok det valget du gjorde og at du ikke ville stå der å lyve, som du skriver. Jeg har selv ikke døpt barna mine. Er kristen, og tror på en kjærlig Gud som ser til hjertet, og ikke om du har fått litt vann på hodet eller ikke. Barna mine skal få velge selv om de vil døpe seg senere i livet.

To unge jeg kjenner hadde foreldre med samme meninger som dine. Når de nærmet seg konfirmasjonsalderen, syntes de det var skikkelig flaut at de måtte døpes før de fikk konfirmere seg. De hadde lyst å konfirmere seg, men det at de måtte døpes først førte til at de led valgets kvaler.....

Hadde jeg selv vært kristen, hadde jeg helt klart døpt barna mine som små. Jeg ser i grunnen at de da har større valgmuligheter når de nærmer seg konfirmasjonen. De slipper å grue seg for en evt. dåp og kan ta valget om konfirmasjon uavhengig av dette.

[Gjest AVAV]

Jeg er født i 1970 og er ikke døpt. Det har jeg aldri sett på som noe problem, selv om det vel var samtaleemne noen ganger gjennom oppveksten. Vi var to i klassen min som ikke var døpt.

Vi har ikke døpt våre to barn, og det har vi hittill ikke fått en eneste kommetnar til. Det er flere i klassen til mine som ikke er døpt, og våre barn er fullt klar over at de ikke er døpt fordi vi ikke er kristne.

[Gjest Kitty Cat 82]

Jeg er født bare noen få år etter deg, og ble ikke døpt da min fars familie er baptister. I stedet ble jeg velsignet. Jeg kan ikke huske noen problemer med dette i min egen barndom. Andre barn var nyskjerrige når jeg fortalte det, og da fortalte jeg med glede hvorfor jeg ikke var døpt, men at jeg selvfølgelig hadde navn! :-)

Min mor ble stanset og kjeftet på av folk som hun trodde var venner, og ble til og med kjeftet på for valg av navn! Det er et utenlandsk navn, men betydningen er direkte knyttet til "jesu fødsel" så ingen kunne vel egentlig klage på at jeg ikke ble døpt! At vi var kristne var det ingen tvil om!

Jeg konfirmerte meg ikke i kirken, men i en pinsemenighet sammen med to andre jenter.

Jeg kan være enig i at en kan døpe barna for at de skal slippe å gå gjennom dåp for å konfirmeres sammen med vennene sine. Men jeg opplevde selv at ved å være bevisst på hva mine foreldre hadde valgt for meg, og få vite hva betydningen av dåp er i kristen sammenheng, så var i allefall jeg moden nok til å velge selv i en alder av 13-14 år. Jeg ble døpt senere samme året jeg konfirmerte meg.

Jeg synes selv at barnedåp er litt for mye føre-var prinsipp, og liker ikke å tenke at en skal fødes syndig. Jeg synes at det å være kristen er et personlig valg. Men dåpen er likevel en fin anledning til å si at vi kommer til å oppdra barnet i en kristen sammenheng. Jeg vet selv ikke hva jeg vil gjøre ang. mine fremtidige barn. Kan hende velger vi å ikke døpe de, og heller tåle å skuffe svigers...

Jeg har mange tanker om emnet! Svaret ble litt lenger enn jeg tenkte...

[Mrs. Wallace]

To unge jeg kjenner hadde foreldre med samme meninger som dine. Når de nærmet seg konfirmasjonsalderen, syntes de det var skikkelig flaut at de måtte døpes før de fikk konfirmere seg. De hadde lyst å konfirmere seg, men det at de måtte døpes først førte til at de led valgets kvaler.....

Hadde jeg selv vært kristen, hadde jeg helt klart døpt barna mine som små. Jeg ser i grunnen at de da har større valgmuligheter når de nærmer seg konfirmasjonen. De slipper å grue seg for en evt. dåp og kan ta valget om konfirmasjon uavhengig av dette.

Akkurat det der er nok litt avhengig av hvor man bor. Her i området er det ganske mange som døpes i løpet av konfirmasjonsforberedelsene hvert år, og det blir ikke sett på som verken teit eller flaut. Snarere tvert om. )

[ylvali1365381015]

Ingen av mine barn er døpt. Har aldri fått bemerkninger på det, annet enn spørsmål om den type seremoni vi valgte. Kan ikke tenke meg at noen vil sjokkeres eller undres over at mange ikke døper barna sine inn i det kristne trossamfunn. Med mindre de lever i en isolert verden.

Jeg må si jeg heller undres over at mennesker som ikke engang er kristne døper barna sine. Religion må barna få ta stilling til selv. Kunne heller ikke tenke meg å melde barna mine inn i et politisk parti som spedbarn, selv om jeg har mine klare formeninger om rett og galt i den sammenheng. For meg er det nesten umoralsk å melde babyer inn i trossamfunn.

[Gjest togli]

Akkurat det der er nok litt avhengig av hvor man bor. Her i området er det ganske mange som døpes i løpet av konfirmasjonsforberedelsene hvert år, og det blir ikke sett på som verken teit eller flaut. Snarere tvert om. )

Jeg bor på Nordvestlandet, så her er vi nok litt seinere ute enn andre deler av landet når det gjelder kristelige sysler;-)

Det hjelper nok på at det er flere i samme båt, ja :-)