blir alle helgener når de dør?

[Gjest Aviaana]

Vil det alltid være sånn at man husker flere positive ting om en person etter at h*n er død, enn da personen levde?

Skulle gjerne visst hva venner sa om meg når jeg en gang blir begravet. Kanskje det kan hjelpe meg når jeg har dårlig dager?

[lex]

Svaret på det første spørsmålet ditt er ganske sikkert "ja". Det er både forståelig og ok at man forsøker ta vare på gode minner i større grad enn dårlige. På den annen side er det også befriende å lese litt mer ærlige dødsannonser. Som det stod i under avdødes navn i Aftenposten for litt siden. "Verken i rusen eller i døden kan man ha stedfortreder". (Med forbehold om at jeg kanskje ikke husker teksten 100% nøyaktig.)

[pekkaline]

Det er vel sånn at man blir litt myk i kantene når noen dør. Man skal liksom ikke snakke stygt om de døde, er ikke det bare et tegn på respekt for de døde da? Men jeg forstår hva du tenker Ja det blir sagt mye bra om både deg og meg når vi har dødd. (Vi kan jo ikke grue oss for å dø heller liksom hehe) Jeg har aldri hørt en begravelse tale med elendig innhold, jo forresten, en gang, og det var helt forferdelig pinlig å kjenne den mannen som talte for sin sønn! Grøsser enda.....

[Gjest D*lilith]

Det var ikke så dumt å tenke på nei

[Gjest melmøll]

-"Skulle gjerne visst hva venner sa om meg når jeg en gang blir begravet. Kanskje det kan hjelpe meg når jeg har dårlig dager?"

Det er synd at vi gjerne venter til folk er døde eller ligger for døden med å fortelle hva vi føler. Vi må bli flinkere til å være mer åpne overfor hverandre og gi komplimenter. Jeg er ikke flink med sånt selv, hverken å gi eller ta imot, men det er viktig!

[Gjest svigermors utstøtte]

I dødsannonser så skrives det selvfølgelig aldri "familiens tyrann,vår egoistiske far er gått bort." Det hadde tatt seg ut.

Jeg merker at etterhvert som folk blir eldre og mer skrøpelig fysisk så får de ofte sympati pga den fysiske helsen. Litt rart siden vedkommende er den samme personen som før.

Jeg har en svigermor som har skjøvet meg ut i kulden siden dag en. Den siste tiden har hun blitt veldig redusert fysisk og jeg merker at jeg får litt vondt av henne. Det ergrer meg, for hun er fremdeles like tverr, kald og spiss i formuleringene som før. Bryr seg selvfølgelig ikke et fnugg mer om barnebarna heller.

Hun blir nok sikkert en helgen for mann, barn og enkelte svigerdøtre når hun går bort.

Jeg kan selvfølgelig ikke motstride dette selv om jeg mener at hun ikke fortjener "god omtale".

Min erfaring og opplevelse med henne er jo en helt annen enn det hennes mann og barn har. De har opplevd en kjærlig, varm person,mens jeg har opplevd et helt annet menneske.....

Slik er det vel ofte.