Kjære, gode hunden våres

[Musli]

Dette var kjempe trist å lese!Veldig sterkt! Kondolerer så mye!*sukk*

[Gjest skriver ikke under med mitt faste nick i dag]

Dette var kjempe trist å lese!Veldig sterkt! Kondolerer så mye!*sukk*

Tusen takk for herlig svar. Takk så mye.

[Gjest skriver ikke under med mitt faste nick i dag]

Stakkars dere. De som aldri har hatt hund vet ikke hvordan hunden blir et familiemedlem, og det er like trist når de blir syke og dør.

Så leit at han måtte lide slik. Jeg tror ikke det hadde vært riktig av deg å prøve å avlive ham selv med medisinene. Som du skriver, det er ikke sikkert det hadde vært nok - og da hadde du bare gjort vondt verre.

Jeg velger å tro at han skjønte at dere gjorde deres beste. Det var nok godt for ham å få lov til å slippe når han gjorde det, og det med den kjente lukten av den kjære familien sin under seg.

Jeg synes du skal fortelle om kremeringen og la ungene være med på å begrave urna. Barn forstår så mye mer enn vi tror, hvis vi bare forklarer og er tilstede for spørsmål. Vet du ikke svarene, så sier du at du ikke vet. Det går bra det også.

Tusen takk for herlig svar.

Det er sant som du skriver, at for mange er det "bare" en hund. Jeg ser selvsagt poenget, og som jeg skrev i mitt første innlegg hadde min verden gått fullstendig under om noen av barna ble så syke. Så selv om jeg egentlig er tydelig på forskjellen, var han et familiemedlem for oss. Og vi er triste. Godt at dere som har svart meg viser så god forståelse. Jeg har nemlig vært forberedt også på det motsatte.

Jeg hadde nok bare tatt sjansen på å avlive ham, dersom jeg med sikkerhet visste at jeg hadde nok medikamenter. Da ville jeg garantert ha gjort det. Utrolig vondt å se ham slik.

Jeg tenker også som du, at etter at jeg reiste derifra, hadde han i det minste lukten hjemmefra med seg. Jeg gjør meg også mine tanker om at kan kanskje gav opp da jeg måtte gå.. Grusom tanke, jeg skulle ha vært med han til det siste.

Ja, jeg er enig i at unger forstår og godtar det meste som blir sagt på en ordentlig måte. Det har alltid vært min filosofi også. Men kremering synes jeg er nesten værre enn å råtne naturlig (vil ikke støte noen her!!), og synes det er vanskelig å forklare for dem at alt som er igjen av hunden, er bein og tenner....

Takk igjen for fint svar.

[Gjest skriver ikke under med mitt faste nick i dag]

Huff!!! Kondolerer. Dette var forferdelig trist lesing...... Tungt for dere alle.

Jeg ser på forklaringen din. Jeg mener å ha sett på hunders oppbygging av kroppen at det er ganske likt med mennesker? Jeg funderer bare her, men tenker på nyresvikt.Hunden gikk baklengs også.....

"da han tisset på kjøkkengulvet. Jeg tok ham ut i hagen, og gikk for å tørke/vaske opp. Da jeg åpnet døren for å rope på ham, kom han ikke. Jeg letet etter ham i 2 timer, da kom han tuslende fra skogen. Han var litt lut i holdningen, noe jeg trodde skyldtes at han var litt flau over å først ha tisset på kjøkkengulvet, for deretter å ha vært borte i 2 timer. De kommende timene virket hunden helt ok, men beveget seg senere enn vanlig"

Det hjelper vel lite å fundere, men jeg håper at du får et svar. Du har gjort alt som stod i din makt og mere til. Kommer du tilbake med svar på obduksjonen til oss?

Trøsteklem

Tusen takk for herlig svar.

Nyresvikt ja. Jo, det kan det absolutt være og. Er det "vanlig" å gå baklengs ved nyresvikt? Jeg var selv inne på tanken om han kunne ha nyresten, men ble avfeid hos dyrlegen. Ja, det blir mye fundering, og det er godt dere funderer med meg.

Takk igjen for fint svar, og jeg kommer gjerne tilbake med beskrivelse av obduksjonsrapporten.

[Musli]

Tusen takk for herlig svar. Takk så mye.

Bare hyggelig!Jeg vet hvordan det er å miste et dyr!Og jeg ble kjempe imponert av deg!Du er virkelig sterk og du skal aldri tvile på at du ikke gjorde nok for hunden!Det gjorde du virkelig og det har du bevist for oss alle her på Dol!!God påske!

[pekkaline]

Tusen takk for herlig svar.

Nyresvikt ja. Jo, det kan det absolutt være og. Er det "vanlig" å gå baklengs ved nyresvikt? Jeg var selv inne på tanken om han kunne ha nyresten, men ble avfeid hos dyrlegen. Ja, det blir mye fundering, og det er godt dere funderer med meg.

Takk igjen for fint svar, og jeg kommer gjerne tilbake med beskrivelse av obduksjonsrapporten.

"Er det "vanlig" å gå baklengs ved nyresvikt?" Nei det vet jeg ærlig talt ikke. Jeg tenkte på at han kanskje hadde vondt i ryggen, han var gele i beina mm. Høyt blodtrykk følger med nyresvikt, kanskje hunden din var svimmel? Tiden vil vise. Tenker på deg og dine jeg.

[Gjest skriver ikke under med mitt faste nick i dag]

Jeg syntes bare det du skrev kunne likne på en forgiftning av noe slag, uten at jeg aner åssen en hjernehinnebetennelse utarter seg. Siden han hadde vært ute i skogen og begynte å oppføre seg rart etterpå, tenkte jeg tanken huggorm etc.. Men han tissa jo inne først. Er det noe som har skjedd før f.eks?

Den hunden vi mistet i hjerneblødning ble syk først, så avlivet vi den. Ville ikke at den skulle lide mer da den hadde mistet mye pels, var blitt helt skakk, gikk skjevt og ikke klarte å løfte benet for å tisse uten å falle overende. Stakkars.

Uff, man blir så glad i disse dyra!

Jo, den huggorm-teorien kan det nok være noe i. Men - igjen, alt blir spekulasjoner. Han tisset på gulvet først, noe han ikke pleier. Pleide.. Jeg lurte på om han hadde vondt på forhånd, derfor tenkte jeg på nyresten. Eller så lurte jeg på om han tisset på seg _fordi_ at han hadde så vondt. Jeg har også lurt på om han ble så lenge i skogen fordi han fikk et anfall der? Det kan også ha vært at han faktisk var så tissetrengt at han ikke klarte å la være å tisse inne, rett og slett. Og at han ble bitt da han tuslet rundt i skogen.

Huff, jeg blir nesten gal av å gruble så mye. Har spurt både meg selv, dyrlegen og legen som jeg fikk medisiner til ham av - om alle mulige slags mulige forklaringer/løsninger. Ville ikke at noe skulle være uprøvd, eller u-tenkt, om du skjønner. Jeg tenkte også på hjerneblødning, evt svulst(er) som presset på noe som har med sentralnervesystemet å gjøre, siden han falt, og beveget hodet fra den ene siden til den andre.

Var godt dere fikk avlivet hunden deres da den ikke fungerte mer. Og ja - vi _blir_ så utrolig glade i dyra våre - heldigvis. Takk igjen for et godt svar.

[Gjest skriver ikke under med mitt faste nick i dag]

Bare hyggelig!Jeg vet hvordan det er å miste et dyr!Og jeg ble kjempe imponert av deg!Du er virkelig sterk og du skal aldri tvile på at du ikke gjorde nok for hunden!Det gjorde du virkelig og det har du bevist for oss alle her på Dol!!God påske!

Tusen _Tusen_ takk for det, nå renner tårene igjen..

Riktig God Påske til deg også. Og til alle dere gode dol'ere.

[Gjest skriver ikke under med mitt faste nick i dag]

"Er det "vanlig" å gå baklengs ved nyresvikt?" Nei det vet jeg ærlig talt ikke. Jeg tenkte på at han kanskje hadde vondt i ryggen, han var gele i beina mm. Høyt blodtrykk følger med nyresvikt, kanskje hunden din var svimmel? Tiden vil vise. Tenker på deg og dine jeg.

Ja, tiden vil vise.

Tusen takk for herlig svar igjen, og for gode tanker.

[Musli]

Tusen _Tusen_ takk for det, nå renner tårene igjen..

Riktig God Påske til deg også. Og til alle dere gode dol'ere.

Tårene renner nesten her og:(*Vær stolt*Take care!

[morsan]

Tusen takk for herlig svar.

Det er sant som du skriver, at for mange er det "bare" en hund. Jeg ser selvsagt poenget, og som jeg skrev i mitt første innlegg hadde min verden gått fullstendig under om noen av barna ble så syke. Så selv om jeg egentlig er tydelig på forskjellen, var han et familiemedlem for oss. Og vi er triste. Godt at dere som har svart meg viser så god forståelse. Jeg har nemlig vært forberedt også på det motsatte.

Jeg hadde nok bare tatt sjansen på å avlive ham, dersom jeg med sikkerhet visste at jeg hadde nok medikamenter. Da ville jeg garantert ha gjort det. Utrolig vondt å se ham slik.

Jeg tenker også som du, at etter at jeg reiste derifra, hadde han i det minste lukten hjemmefra med seg. Jeg gjør meg også mine tanker om at kan kanskje gav opp da jeg måtte gå.. Grusom tanke, jeg skulle ha vært med han til det siste.

Ja, jeg er enig i at unger forstår og godtar det meste som blir sagt på en ordentlig måte. Det har alltid vært min filosofi også. Men kremering synes jeg er nesten værre enn å råtne naturlig (vil ikke støte noen her!!), og synes det er vanskelig å forklare for dem at alt som er igjen av hunden, er bein og tenner....

Takk igjen for fint svar.

"Det er sant som du skriver, at for mange er det "bare" en hund. Jeg ser selvsagt poenget, og som jeg skrev i mitt første innlegg hadde min verden gått fullstendig under om noen av barna ble så syke. Så selv om jeg egentlig er tydelig på forskjellen, var han et familiemedlem for oss."

Jeg vil tro at for dem som mener at det "bare" er en hund ikke har eid en hund selv.

Det var kjempetrist da den hunden jeg hadde vokst opp med (fra jeg var 7.5 til 22) måtte avlives, og jeg ble opprørt over at en venn bare flirte da jeg fortalte at hunden var død! :-(

Heldigvis fikk hunden et langt og godt liv, og jeg kan trygt si at gleden ved å ha hund oppveier noe for sorgen ved å miste den.

Men som du sier, så ER det tross alt en forskjell i forhold til mennesker, for jeg synes jo at det er ENDA tristere at nære familiemedlemmer har dødd.

Men det at noe er verre, endrer jo ikke på det at det er også er veldig trist å miste hunden sin.

Klem

[Gjest mij]

Uff, dette var trist :-(

Hunden er en del av familien, og det er grusomt å miste et familiemedlem - særlig på denne måten. Føler med deg!!

[Hope]

Tusen takk for et nydelig svar. Gråter igjen, jeg nå.

Ja, han var vår øyensten, denne hunden. Han var virkelig verdt all hjelp, varme og omsorg han fikk. Håper på én måte at han kjente omsorgen, at han følte jeg prøvde å gjøre alt for å hjelpe ham. Han lå i sengen min, og jeg la meg inntil ham for å dele min varme, i tillegg til dyne. Siste natten var han så dårlig at jeg tok dynene ned i stuen, så lå jeg på stuegulvet med ham. Men søvn ble det lite av, jeg forsøkte å trøste ham igjennom det. Og gav ham sprøyter hele døgnet. Er glad de yngste barna sov hos mine foreldre hele helgen, at de slapp å se hvor dårlig han var hele tiden. De så han jo litt om dagene, men da sørget jeg for at de kom når han sov av medisinen.

Vi trenger nok tid på å bearbeide dette, det var svært dramatiske fire dager. Jeg er glad han har det godt nå, men det er likevel så vondt.

Ser frem til obduksjonsrapporten, blir "godt" å få noen svar.

Tusen takk for den gode klemmen, den trengte jeg.

Jeg håper du får bearebeidet smerten litt ved å skrive. Lurt synes jeg...

Så får du en god klem til - med ønske om at du tar vare på de gode minnene om hunden deres, og at du gir deg selv tid til å sørge. Du har mistet en god og nær venn, et familiemedlem. Sånnt tar tid...

GOD klem!

[Gjest skriver ikke under med mitt faste nick i dag]

Huff!!! Kondolerer. Dette var forferdelig trist lesing...... Tungt for dere alle.

Jeg ser på forklaringen din. Jeg mener å ha sett på hunders oppbygging av kroppen at det er ganske likt med mennesker? Jeg funderer bare her, men tenker på nyresvikt.Hunden gikk baklengs også.....

"da han tisset på kjøkkengulvet. Jeg tok ham ut i hagen, og gikk for å tørke/vaske opp. Da jeg åpnet døren for å rope på ham, kom han ikke. Jeg letet etter ham i 2 timer, da kom han tuslende fra skogen. Han var litt lut i holdningen, noe jeg trodde skyldtes at han var litt flau over å først ha tisset på kjøkkengulvet, for deretter å ha vært borte i 2 timer. De kommende timene virket hunden helt ok, men beveget seg senere enn vanlig"

Det hjelper vel lite å fundere, men jeg håper at du får et svar. Du har gjort alt som stod i din makt og mere til. Kommer du tilbake med svar på obduksjonen til oss?

Trøsteklem

- Og takk for god trøsteklem.

[Gjest skriver ikke under med mitt faste nick i dag]

Jeg håper du får bearebeidet smerten litt ved å skrive. Lurt synes jeg...

Så får du en god klem til - med ønske om at du tar vare på de gode minnene om hunden deres, og at du gir deg selv tid til å sørge. Du har mistet en god og nær venn, et familiemedlem. Sånnt tar tid...

GOD klem!

Ja, jeg håper også å få bearbeide litt med denne tråden. Har også laget en minneside (mappe i mine dokumenter), der jeg har skrevet ned litt om han. Har fått så masse fine svar her, at jeg kopierer dem også til siden. Tror det kan være godt å finne frem innimellom.

Tusen takk for omtanken, og for den gode klemmen. Gjør veldig godt.

[Gjest skriver ikke under med mitt faste nick i dag]

Uff, dette var trist :-(

Hunden er en del av familien, og det er grusomt å miste et familiemedlem - særlig på denne måten. Føler med deg!!

Tusen takk for nydelig svar. Setter stor pris på det.

[Gjest skriver ikke under med mitt faste nick i dag]

Tårene renner nesten her og:(*Vær stolt*Take care!

Tusen hjertelig takk, skjønne deg.

[Gjest skriver ikke under med mitt faste nick i dag]

"Det er sant som du skriver, at for mange er det "bare" en hund. Jeg ser selvsagt poenget, og som jeg skrev i mitt første innlegg hadde min verden gått fullstendig under om noen av barna ble så syke. Så selv om jeg egentlig er tydelig på forskjellen, var han et familiemedlem for oss."

Jeg vil tro at for dem som mener at det "bare" er en hund ikke har eid en hund selv.

Det var kjempetrist da den hunden jeg hadde vokst opp med (fra jeg var 7.5 til 22) måtte avlives, og jeg ble opprørt over at en venn bare flirte da jeg fortalte at hunden var død! :-(

Heldigvis fikk hunden et langt og godt liv, og jeg kan trygt si at gleden ved å ha hund oppveier noe for sorgen ved å miste den.

Men som du sier, så ER det tross alt en forskjell i forhold til mennesker, for jeg synes jo at det er ENDA tristere at nære familiemedlemmer har dødd.

Men det at noe er verre, endrer jo ikke på det at det er også er veldig trist å miste hunden sin.

Klem

Da er vi skjønt enige.

Sørgelig med mennesker som flirer av slikt. Vel kan de synes det er pinglete av oss - eller hva de nå synes, men å flire over en annens sorg er langt over streken. Mener nå jeg da. Synd at du opplevde dette i sorgen din. Og hunden din må jo ha blitt 15 1/2 år, den har jo fulgt deg gjennom så og si hele oppveksten. Vet hvordan det er, våres familiehund (da jeg vokste opp) ble 14 1/2 år, hun fulgte meg fra jeg var 4 til 18 år. Hadde noen ledd av meg og min sorg da, ville jeg ha blitt fryktelig lei meg, og rasende.

Takk for klemmen, og klem tilbake

[Gjest togli]

Så trist å høre...Nå måtte jeg gråte en skvett her...

*god klem*

[Gjest skriver ikke under med mitt faste nick i dag]

Så trist å høre...Nå måtte jeg gråte en skvett her...

*god klem*

Tusen takk for nydelig svar.

Nesten litt godt å høre at du gråt.., jeg har grått i flere dager. Takk også for god klem.