De er her igjen

[Gjest pigini]

Er så redd. Redd for at de kommer igjen. De rev av meg klærne, holdt meg nede, viste meg fram så hele guttegjengen fikk se, mange ganger. Gjorde narr av meg, hvordan jeg så ut, truet meg, fortalte hva de skulle gjøre med meg (kom med kvist og pirket på meg). Etterpå ble jeg mobbet fordi de hadde "sett" meg. Jeg ble stengt ute, ingen ville ha kontakt med en som hadde "vist seg fram." Fikk høre at jeg luktet vondt, var stygg, de "tegnet" meg på veggen, hvordan jeg så ut naken. Gjorde narr av familien min, hvor rare de var osv.

Jeg hadde konstant vondt i magen, visste at i neste friminutt måtte jeg ut igjen, bli dratt med på nytt, holdt nede.Prøvde å gjemme meg på do, men lærerne fant meg og jeg måtte ut. Alle skulle være ute i friminuttene.

Jeg er redd, er alene hjemme, drar for gardinene, de kikker inn, holder på å bli gal. Spiser medisiner, men blir bare verre, får ikke sove inatt. Det er en grå masse der ute som kommer og tar meg, hvor skal jeg gjemme meg?

[ylvali1365381015]

Kjære deg.

Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne, det er så mye å si om det sviket du har blitt utsatt for. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal klare å si deg noe som hjelper deg slik du har det nå, selv om du skal vite at jeg så gjerne ville si de rette ordene!

Det du beskriver gjør vondt å lese, jeg kan skjønne at det du erfarte i din hverdag var grusomt og har påført deg skader du sliter med i dag, og kanskje i lang tid framover.

Jeg blir så sint og frustrert over at mennesker opplever slikt, omgitt av andre som skulle hjelpe og støtte... Lærere, foreldre, voksne og andre barn...

Jeg føler din smerte gjennom det jeg leser. Jeg håper bare du har fått hjelp til å bearbeide opplevelsene, at du har mennesker som støtter deg og som du kan snakke med. Jeg tenker på deg i natt og ønsker deg en framtid der du kan kjenne deg trygg i deg selv. At det du innerst inne vet - at det du har vært utsatt for er andres bør i livet og deres store skam- skal bli din seier til slutt. Med tiden tror og håper jeg at du kan finne en vei ut av smerten. Det vonde som du ble påført er en del av en annens byrde i livet. Det er ubeskrivelig vondt for deg som ble et offer, men all skyld og skam og nederlag ligger hos gjerningspersonen. Det vet alle. Også dem som var rundt deg i perioden da det skjedde.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe deg, selv om jeg så gjerne vil. Jeg håper at det jeg skriver ikke gjør noe verre. Sender deg en klem i natt og ønsker det det beste i livet.

:-) Stor klem fra

[Gjest skal]

En dag trenger du ikke gjemme deg mer. For nå, bruk det du har, hold ut. For en dag kommer du til å vite at du er sterkere enn de. Skulle hatt alle de der ordene i dag. De der magiske som gjør ting bra. Men har ikke funnet de enda, så kan bare si; sloss videre og prøv å finne hvile når det trengs. Og skriv og brøl når du vil!