Får ikke føde sin eks' barn

[morsan]

Hun ble steril av en en omfattende kreftbehandling, og ønsket nå å bli gravid ved å bruke befruktede nedfryste embryoer. Men i mellomtiden har forholdet til befrukteren tatt slutt....

Synspunkter?

http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=145716

Jeg føler virkelig med denne damen - ikke bare har hun hatt kreft, hun har både mistet sin kjæreste og mulighetene til å benytte de embryoene som hun har nedfryst.

Men uansett hvor tragisk dette er, kunne man rett og slett ikke ha kommet til en annen beslutning enn at mannen må kunne nekte. Jeg synes ikke dette kan likestilles med svangerskap som er påbegynt før et forhold tar slutt.

[kaffepiken]

Man er to om å lage et barn, og uansett hvor hjerteskjærende dette er så syns jeg mannen også skal ha rett til å bestemme om han vil bli far eller ei - når svangerskapet ennå ikke er et faktum, vel og merke.

Jeg har likevel veldig sympati for kvinnen her da, hvorfor kan mannen ikke være litt raus.

[morsan]

Man er to om å lage et barn, og uansett hvor hjerteskjærende dette er så syns jeg mannen også skal ha rett til å bestemme om han vil bli far eller ei - når svangerskapet ennå ikke er et faktum, vel og merke.

Jeg har likevel veldig sympati for kvinnen her da, hvorfor kan mannen ikke være litt raus.

Ja, jeg tenker også slik "hvorfor kan han ikke være litt raus". Samtidig så synes jeg det er litt 'dårlig gjort' å forvente den slags form for raushet....

Hva hvis det hadde vært andre veien - at han ville sette inn et embryo i en surrogatmor? Eller i en ny kjæreste for den saks skyld?

Eller hva hvis han i mellomtida hadde giftet seg og fått barn med en annen dame og DU var den dama? Ikke særlig stas at mannen din får barn med andre.....

[Mrs. Wallace]

Jeg er helt enig med deg. Det er lett å forstå at kvinnen er både fortvilet og desperat, men når alt kommer til alt ville det vært feil å overkjøre mannens rettigheter til å nekte bruk av embryoene.

Han påpeker jo også at han har sympati for henne, men at han selv vil velge når og med hvem han blir far - og at han håper hun finner en annen mulighet til å få barn.

[Mrs. Wallace]

Man er to om å lage et barn, og uansett hvor hjerteskjærende dette er så syns jeg mannen også skal ha rett til å bestemme om han vil bli far eller ei - når svangerskapet ennå ikke er et faktum, vel og merke.

Jeg har likevel veldig sympati for kvinnen her da, hvorfor kan mannen ikke være litt raus.

Jeg vet ikke helt om dette er en situasjon hvor det bare er å oppfordre til raushet. "Kom igjen, gi meg et barn, vær litt raus'a" - det klinger ikke helt riktig.

Ville du oppfordret til raushet om det gikk andre veien - at det var han som ville bruke hennes egg for å få barn?

[kaffepiken]

Ja, jeg tenker også slik "hvorfor kan han ikke være litt raus". Samtidig så synes jeg det er litt 'dårlig gjort' å forvente den slags form for raushet....

Hva hvis det hadde vært andre veien - at han ville sette inn et embryo i en surrogatmor? Eller i en ny kjæreste for den saks skyld?

Eller hva hvis han i mellomtida hadde giftet seg og fått barn med en annen dame og DU var den dama? Ikke særlig stas at mannen din får barn med andre.....

Jeg er forsåvidt enig med deg og Mrs Wallace, men fikk veldig sympati for denne stakkars damens situasjon. Hun har bare de eggene mens han på sin side har nok å ta av..Han kan når som helst få barn senere om han skulle ønske, hun kan ikke. Og hun har jo vært igjennom en ubehagelig prosess der hun har gått igjennom endel plager ved å hente ut disse eggene for å fryse dem ned. Klart hun har knyttet mange håp til disse eggene. Og han _har_ jo allerede gått med på å befrukte eggene - men likevel har han _selvsagt_ retten til å nekte. Og det syns jeg er en selvfølge at ingen skal ta fra menn. Men jeg synsi mitt stille sinn det er litt smålig.. Men klart han har rett til det, og han har sikkert grunner til å gjøre dette som er viktige for ham.

Det blir ikke helt det samme å snu situasjonen på hodet. Hvis han hadde vært i faresonen for å bli steril kunne han bare fryst ned litt sæd. Så kunne han valgt selv hvem som skulle befruktes.. Det er enklere å være mann.. Men hun kan jo f.eks vurdere å adoptere, så alle tog har jo ikke gått for den stakkars damen.

[morsan]

Jeg er forsåvidt enig med deg og Mrs Wallace, men fikk veldig sympati for denne stakkars damens situasjon. Hun har bare de eggene mens han på sin side har nok å ta av..Han kan når som helst få barn senere om han skulle ønske, hun kan ikke. Og hun har jo vært igjennom en ubehagelig prosess der hun har gått igjennom endel plager ved å hente ut disse eggene for å fryse dem ned. Klart hun har knyttet mange håp til disse eggene. Og han _har_ jo allerede gått med på å befrukte eggene - men likevel har han _selvsagt_ retten til å nekte. Og det syns jeg er en selvfølge at ingen skal ta fra menn. Men jeg synsi mitt stille sinn det er litt smålig.. Men klart han har rett til det, og han har sikkert grunner til å gjøre dette som er viktige for ham.

Det blir ikke helt det samme å snu situasjonen på hodet. Hvis han hadde vært i faresonen for å bli steril kunne han bare fryst ned litt sæd. Så kunne han valgt selv hvem som skulle befruktes.. Det er enklere å være mann.. Men hun kan jo f.eks vurdere å adoptere, så alle tog har jo ikke gått for den stakkars damen.

Ja, jeg er egentlig veldig enig med deg, men jeg synes samtidig at det er dumt av meg å være det! ;-) Ambivalent de luxe!! ;-)

[soleil]

Man er to om å lage et barn, og uansett hvor hjerteskjærende dette er så syns jeg mannen også skal ha rett til å bestemme om han vil bli far eller ei - når svangerskapet ennå ikke er et faktum, vel og merke.

Jeg har likevel veldig sympati for kvinnen her da, hvorfor kan mannen ikke være litt raus.

"Hvorfor kan ikke mannen være litt raus?"

Har man sagt a så må man si b. Må være raus med å betale barnebidrag og da.. Barnet har også rett på å se sin far..

[Gjest lillee_my88]

Ja, jeg er egentlig veldig enig med deg, men jeg synes samtidig at det er dumt av meg å være det! ;-) Ambivalent de luxe!! ;-)

hun kan fint adoptere/bli fostermor osv, så det er jo ikke slik at hun aldri kan bli "mor", å være mor er jo mer enn å fysisk føde et barn..

Og jeg støtter mannen fullt ut, tenk på barnet da! "mamma hvor er pappa hen?" "han vil ikke ha noe med deg å gjøre pga jeg overkjørte hans ønske og lagde deg likevel.."

Har de gått fra hverandre, så er det vel lite sjanse for at de blir sammen igjen, og da vokser barnet opp uten far, ev med en annen far, og hva nå den ekte faren kanskje ombestemmer seg og vil snakke med ungen likevel?

I slike saker MÅ man tenke på barnas beste, ingen har egentlig godt av å vokse opp uten en av foreldrene.. det må da alle være enige i? Hun kan adoptere med en ny mann hun finner seg vel.

[Lillemus]

Hadde jeg vært hans nye kjæreste så hadde jeg blitt temmelig pissed om han hadde latt henne bruke de befruktede eggene. En ting er om de hadde hatt barn fra før, men det har de altså ikke. Så nei, jeg holder med mannen her. Som en annen sa - hun kan fint adoptere.

[morsan]

hun kan fint adoptere/bli fostermor osv, så det er jo ikke slik at hun aldri kan bli "mor", å være mor er jo mer enn å fysisk føde et barn..

Og jeg støtter mannen fullt ut, tenk på barnet da! "mamma hvor er pappa hen?" "han vil ikke ha noe med deg å gjøre pga jeg overkjørte hans ønske og lagde deg likevel.."

Har de gått fra hverandre, så er det vel lite sjanse for at de blir sammen igjen, og da vokser barnet opp uten far, ev med en annen far, og hva nå den ekte faren kanskje ombestemmer seg og vil snakke med ungen likevel?

I slike saker MÅ man tenke på barnas beste, ingen har egentlig godt av å vokse opp uten en av foreldrene.. det må da alle være enige i? Hun kan adoptere med en ny mann hun finner seg vel.

Ja, jeg er enig i det.

Men jeg synes synd på henne lell. Trist situasjon å befinne seg i, men absolutt utenkelig med en annen domsslutning enn at mannen kan nekte henne å bruke embryoene.

[Spirello]

nei dette kan ikke likestillis med et påbegynt svangerskap nei. Mannen har også rettigheter. Hun kan ikke kreve at han blir pappa nå som det er fem år siden forholdet tok slutt. Hva med han og hans liv da? Skjønner godt at kvinner er frustrert, men hvis hun virkelig ønsker å bli mor så finnes det mange mange barn i verden som trenger og lengter etter en omsorgsfull mamma, så sånn er det bare. Synes det er en fryktelig egoistisk tankegang av henne. Hun tenker ikke på barnet som ikke får vokse opp med far, hun tenker ikke på far som ikke ønsker barn, kun på seg selv.

Hun burde ha frosset ned egg i stedet. men her holder jeg helt klart med far! Det er ingen rettighet å bli mamma, det er en fantastisk gave.

[morsan]

nei dette kan ikke likestillis med et påbegynt svangerskap nei. Mannen har også rettigheter. Hun kan ikke kreve at han blir pappa nå som det er fem år siden forholdet tok slutt. Hva med han og hans liv da? Skjønner godt at kvinner er frustrert, men hvis hun virkelig ønsker å bli mor så finnes det mange mange barn i verden som trenger og lengter etter en omsorgsfull mamma, så sånn er det bare. Synes det er en fryktelig egoistisk tankegang av henne. Hun tenker ikke på barnet som ikke får vokse opp med far, hun tenker ikke på far som ikke ønsker barn, kun på seg selv.

Hun burde ha frosset ned egg i stedet. men her holder jeg helt klart med far! Det er ingen rettighet å bli mamma, det er en fantastisk gave.

Tror ikke de kan fryse ned ubefruktede egg, ihvertfall kunne mman ikke det med teknologien som var for få år siden.

[Gjest Lotus78]

For meg personlig ville det aldri være aktuelt. Det er er kjempeflott alternativ for de det passer for. Jeg forstår at man elsker det barnet like høyt, som et egetfødt. I mine øyner er det å få et eget født barn så viktig at det ville være et stort tap.

Hva med om hun giftet seg med ny mann og hennes nye mann adopterte dette barnet. Hun får et barn som er hennes eget fødte og for de fleste kvinner er det viktig. Far må selvsagt få lov å uttale seg, men han er like egoistisk som henne om hun ikke får mulighet til å bruke sine egne egg. Et stort dilemma er det uansett.

[Gjest Lotus78]

hun kan fint adoptere/bli fostermor osv, så det er jo ikke slik at hun aldri kan bli "mor", å være mor er jo mer enn å fysisk føde et barn..

Og jeg støtter mannen fullt ut, tenk på barnet da! "mamma hvor er pappa hen?" "han vil ikke ha noe med deg å gjøre pga jeg overkjørte hans ønske og lagde deg likevel.."

Har de gått fra hverandre, så er det vel lite sjanse for at de blir sammen igjen, og da vokser barnet opp uten far, ev med en annen far, og hva nå den ekte faren kanskje ombestemmer seg og vil snakke med ungen likevel?

I slike saker MÅ man tenke på barnas beste, ingen har egentlig godt av å vokse opp uten en av foreldrene.. det må da alle være enige i? Hun kan adoptere med en ny mann hun finner seg vel.

Hun kan få en ny mann til å adoptere sitt eget barn.