Venner som tapper meg for energi

[Gjest Utslitt av alt]

Jeg har hatt det tøft i de siste 3 årene etter at mannen min gikk fra meg og barne for en 18 åring(han var 30).Men jeg har klart meg bra og fått bygget opp meg ett nytt liv for meg og barna.Men enkelte venner og familie medlemmer tapper meg for energi.De skal ha hjelp til å passe barn eller vist de har problmer kommer de å gråter på skulderen min men ingen tenker på at kansje jeg også trenger å prate litt.For noen dager siden sa det stopp for meg.Jeg ringte og sa til de at vist de trenger noe fra meg så trenger de ikke å ta kontakt.Var det stygt gjort av meg?.Vist jeg spørr dem om hjelp eller barnevakr så passer det aldrig for dem.

[pekkaline]

Om det var stygt gjort av deg? Nei,jeg hørte ikke tonefallet... Man må si ifra når det topper seg. Ta med deg barna ut i skogen i dag, da får du energi

[Bookworm]

Nå vet jo ikke jeg helt hvordan du sa dette, eller om det ble gitt noen forklaring. Men generelt sett så er det viktig å klare å si nei. Jeg har selv en kronisk sykdom, og har alt for lenge tatt "ansvar" for at _alle_ andre har det bra, og dette har tappet meg for krefter. Jeg har tatt en samtale med alle mine nærmeste familie og venner og forklart situasjonen, og at jeg innimellom (eller ganske ofte, faktisk) må si nei til ting - som å passe barn, være med på turer o.l. Nå går det helt fint når jeg sier nei, og jeg får ingen sure miner av dette. De vet nå grunnen til dette, og de heller vil jo ikke "ødelegge" meg:-)