Hva er grunnene hans? stoff, personlighet?

[Gjest jeg må forstå]

En jeg har hatt et forhold til av og på, har siden 12 års alderen vært borti litt stoff. Han er meget vellykket i jobbsammenheng og holder en bra karriere. Det er overhodet ikke snakk om at han er "narkoman" eller at forbruket har vært stort eller jevnlig. Tror jeg.

Men nå er nå mannen nærmere 40 år.

Og jeg vet at han i hvertfall har røykt harsj, kokain og selvføgelig alkohol. Han har sikkert forsøkt i det minste noe annet, men det vet jeg ikke noe om. Vet heller ikke om hvor ofte han og kompisene tar ett eller annet.

Men uansett, når de er på fylla, kan det gjerne være en 3-4 dagers tror jeg.

Jeg vet for en sannhet at han er "kald", egoistisk, bruker herseteknikker på meg, kan behandler meg generelt slemt med sine "straffe" teknikker som å bli "borte", la meg tro det er over etc etc.

Det virker som om følelsene er stengt av, og han mangler i mine øyne mye empati og forståelse.

Ansvar for egne handlinger finnes ikke når det kommer til ting han sier eller gjør galt.

Jeg er helt klar over at han har noen psykopatiske trekk.

Som når han har gjort noe galt og jeg har reagert, så blir han ekkel mot meg.

Når jeg har sagt hade, viser han ikke tegn til anger/trygling, men gjør det heller klart at jeg skal vite at det betyr ikke en dritt for ham.

Jeg vil igjen minne om at dette ikke er noe alle rundt ham ser tror jeg.. neppe kamerater og ei jenter han så meget meget lett kan sjarmere.

Men jeg bl.annet, har sett disse sidene og slik sett bare mer og mer av det og ikke den sjarmerende, kjekke og vellykkede mannen jeg møtte.

Kan noen være så snill å komme med erfaringer, forklare meg litt rundt dette etc.

Jeg har sagt hade nå, og tror ikke jeg hører noe mer denne gangen.

Men jeg har blitt så vant med hans oppførsel overfor meg, og dette sliter jeg litt med i etterkant.

Jeg må få noen forklaringer tror jeg.

Og vil evnt dette (lille?) narkotikabruken/drikke over så mange døgn en gang i blant gjort noe med personligheten/følelsene hans?

[PieLill]

Hans sporadiske rusmissbruk kan selvsagt ha gjort noe med ham.

Det samme kan forhold i oppveksten, både manglende omsorg og/eller mangel på sunne grenser og oppdragelse. Sykdom kan forandre folk. Det samme kan traumer i både barndom og voksen alder. Disposisjonen kan ligge i genene. Det er ikke alltid like enkelt å vite. Sannsynligvis er det en kombinasjon mange faktorer.

Men hvorfor er det så viktig for deg å vite hva som har gjort ham til en manipulerende drittsekk? På hvilken måte tror du denne kunnskapen kan hjelpe deg?

Vil en forklaring fungere som en unnskyldning eller formildende omstendighet, som gjør elendigheten han har påført deg lettere å bære? Eller håper du at du i en årsaksforklaring kan finne en nøkkel som kan hjelpe ham til positiv forandring og at begynner å behandle deg slik du lengter etter? Vil du synes det var lettere å takle om du kunne se på ham som offer for hans elendige adferd fremfor at du er offeret? Vil en eller utgave av at han er et offer for omstendigheter eller sykdom eller hva det nå skal være, gjøre ham så liten at du endelig kan heve deg over ham?

Kansje du vil ha mer nytte av å tenke over "dynamikken" i et forhold der den en plager og nedverdiger den andre? Hvordan den som ydmykes og nedverdiges vil gå tilbake til sin bøddel og både direkte og indirekte trygle om anerkjennelse og oppreisning. Og hvordan dette gir "bøddelen" nye muligheter til å påføre flere nederlag og sår.

Slik oppstår et forhold av stadig økende avhengighet til et destruktivt menneske som gjør en vondt. Og man tror, mer eller mindre bevisst, at den eneste kilden til frihet og gjenopprettelse er hos den som er kilden til ødeleggelsen. Få ting kan være mer feil.

Du trenger å søke anerkjennelse, oppreisning, ny verdighet og selvtillit så langt borte fra ham som du over hodet kan komme. Han vil aldri be om unskyldning eller legge to pinner i kors for å rette på noe av det han har gjort galt. Han vil aldri "betale" tilbake noe av det han har frarøvet deg. Det er ingen ting å hente hos ham annet enn nye tap og nederlag.

Derimot vil du finne oppreisning, verdighet og ny selvtillit i sunne relasjoner med respektfulle, hyggelige og redelige mennesker. Der vil du erfare at du er så mye mer verdt enn den dritten under støvlene han har behandlet deg som. Der vil du kunne finne gjensidighet og jevnbyrdighet som også innebærer å kunne si ifra om noe skulle bli feil og ordne opp i det.

Du har allerede satset og tapt alt for mye på denne mannen. Ikke gjør tapet enda større ved å bruke tid og krefter på å forsøke å forstå ham.

Det som hjelper deg mest er en opplevelse og erkjennelse av at du ikke fortjente all den dritten han kasta over deg. At de løgnene han har sådd inn i dine følelser og ditt selvbilde er nettopp det: løgner. At du ikke trenger ham hverken i din hverdag eller for å rette opp de skadene han har forårsaket.

Om han er en drittsekk fordi noe har skjedd med ham eller fordi han rett og slett liker makten det gir ham å tråkke andre ned i søla, er ikke så viktig.

Det viktige er at du får han ut av ditt liv både praktisk, tankemessig og følelsesmessig.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Med så langvarik narkomani er det vanskelig å si hva som er årsak og virkning.

Han kan ha en psykopatisk personlighet i utgangspunktet. Tidlig debut taler for dette.

På den annen side utvikler nesten alle narkomane en dyssosial/psykopatisk personlighet som følge av sitt rusmisbruk.

For deg må det viktigste være å komme deg bort.

[Gjest trådstarteren]

Med så langvarik narkomani er det vanskelig å si hva som er årsak og virkning.

Han kan ha en psykopatisk personlighet i utgangspunktet. Tidlig debut taler for dette.

På den annen side utvikler nesten alle narkomane en dyssosial/psykopatisk personlighet som følge av sitt rusmisbruk.

For deg må det viktigste være å komme deg bort.

Takk for svar!

Jeg setter stor pris på svar fra deg med stor kunnskap om dette.

Så du mener altså, at fordi om han bare har tatt noen stoffer "en gang i blant", men selvfølgelig hatt disse fyllekulene oftere, at det er nok til at det i en eller annen grad har påvirket psyken/følelsesliv/personlighet??

Som for eksempel at han virkelig er følelseskald og har manglende empati med null følelse av anger og ansvar for hva han påfører andre?

Igjen, takk for svar!

[Gjest trådstarteren]

Hans sporadiske rusmissbruk kan selvsagt ha gjort noe med ham.

Det samme kan forhold i oppveksten, både manglende omsorg og/eller mangel på sunne grenser og oppdragelse. Sykdom kan forandre folk. Det samme kan traumer i både barndom og voksen alder. Disposisjonen kan ligge i genene. Det er ikke alltid like enkelt å vite. Sannsynligvis er det en kombinasjon mange faktorer.

Men hvorfor er det så viktig for deg å vite hva som har gjort ham til en manipulerende drittsekk? På hvilken måte tror du denne kunnskapen kan hjelpe deg?

Vil en forklaring fungere som en unnskyldning eller formildende omstendighet, som gjør elendigheten han har påført deg lettere å bære? Eller håper du at du i en årsaksforklaring kan finne en nøkkel som kan hjelpe ham til positiv forandring og at begynner å behandle deg slik du lengter etter? Vil du synes det var lettere å takle om du kunne se på ham som offer for hans elendige adferd fremfor at du er offeret? Vil en eller utgave av at han er et offer for omstendigheter eller sykdom eller hva det nå skal være, gjøre ham så liten at du endelig kan heve deg over ham?

Kansje du vil ha mer nytte av å tenke over "dynamikken" i et forhold der den en plager og nedverdiger den andre? Hvordan den som ydmykes og nedverdiges vil gå tilbake til sin bøddel og både direkte og indirekte trygle om anerkjennelse og oppreisning. Og hvordan dette gir "bøddelen" nye muligheter til å påføre flere nederlag og sår.

Slik oppstår et forhold av stadig økende avhengighet til et destruktivt menneske som gjør en vondt. Og man tror, mer eller mindre bevisst, at den eneste kilden til frihet og gjenopprettelse er hos den som er kilden til ødeleggelsen. Få ting kan være mer feil.

Du trenger å søke anerkjennelse, oppreisning, ny verdighet og selvtillit så langt borte fra ham som du over hodet kan komme. Han vil aldri be om unskyldning eller legge to pinner i kors for å rette på noe av det han har gjort galt. Han vil aldri "betale" tilbake noe av det han har frarøvet deg. Det er ingen ting å hente hos ham annet enn nye tap og nederlag.

Derimot vil du finne oppreisning, verdighet og ny selvtillit i sunne relasjoner med respektfulle, hyggelige og redelige mennesker. Der vil du erfare at du er så mye mer verdt enn den dritten under støvlene han har behandlet deg som. Der vil du kunne finne gjensidighet og jevnbyrdighet som også innebærer å kunne si ifra om noe skulle bli feil og ordne opp i det.

Du har allerede satset og tapt alt for mye på denne mannen. Ikke gjør tapet enda større ved å bruke tid og krefter på å forsøke å forstå ham.

Det som hjelper deg mest er en opplevelse og erkjennelse av at du ikke fortjente all den dritten han kasta over deg. At de løgnene han har sådd inn i dine følelser og ditt selvbilde er nettopp det: løgner. At du ikke trenger ham hverken i din hverdag eller for å rette opp de skadene han har forårsaket.

Om han er en drittsekk fordi noe har skjedd med ham eller fordi han rett og slett liker makten det gir ham å tråkke andre ned i søla, er ikke så viktig.

Det viktige er at du får han ut av ditt liv både praktisk, tankemessig og følelsesmessig.

mvh

Takk så mye for svar PieLill!

Det gjorde ganske mye med tankene mine å lese det lange og gode svaret ditt.

Jeg forstår som du sier, at ønsket mitt om forklaring kan være at jeg leter etter "frelse" i hans grunner for hvordan han var.

Svaret ditt ga meg derimot forklaringer på hva jeg tenker det og, om enn på en annen måte.

Og det hjalp.

Jeg trenger å rette fokus på en annen måte enn det jeg har gjort, for til nå ser jeg at følelsene og tankene har vært det de har vært - utfra hva han tenkte og ville at jeg skulle tro.

Alle de sunne reaksjonene jeg hadde på alt som skjedde, ble sakte men sikkert helt helt borte.

Og jeg satt igjen med å godta fordi jeg måtte jo bare ta feil, det var han som hadde rett.

Når han oppførte seg så dårlig mot meg, måtte det KUN være fordi jeg ikke var bra nok.

Og han fikk meg til å føle at jeg var den eneste som ble behandlet sånn, og da slet jeg meg ut på å være bedre og bedre.

Jeg skal lese svaret ditt flere ganger. Så klarer jeg å omprogrammere tankene og skyve vekk det som faktisk er det HAN ville at jeg skulle sitte igjen med.

Klem til deg.