NHD - bekymringsmelding

[Gjest dette bekymrer meg mye]

Hvilke rettigheter har jeg som pasient dersom noen har levert inn (anonymt) en bekymringsmelding angående meg? Hva har jeg rett til å vite? Kan jeg kreve å få vite hvem som leverte inn meldingen, og hvilken episode de referer til, klokkeslett og dato for hendelsen? (og bakgrunnen for bekymringsmeldingen).

Jeg er ganske fortumlet da jeg vet jeg ikke har gjort noe galt. Jeg er ikke psykotisk. Dette er en ganske ekkel situasjon. Tenker mye på om det er naboene, hjemmetjenesten etc..

Setter pris på svar.

[soleil]

Du har rett til innsyn i egen journal slik at du kan be om å få se denne meldingen. Det er enkelte unntak i forhold til innsyn, men det skal mye til for å nekte dette. Folk kan sende anonyme bekymringsmeldinger, slik at det er ikke sikkert du finner ut noe.

Uansett bra at folk melder fra når de er bekymret, er alt for mange som ser vekk når folk ser ut til å trenge hjelp.

[Gjest dette bekymrer meg mye]

Du har rett til innsyn i egen journal slik at du kan be om å få se denne meldingen. Det er enkelte unntak i forhold til innsyn, men det skal mye til for å nekte dette. Folk kan sende anonyme bekymringsmeldinger, slik at det er ikke sikkert du finner ut noe.

Uansett bra at folk melder fra når de er bekymret, er alt for mange som ser vekk når folk ser ut til å trenge hjelp.

I dette tilfellet ser jeg på det som et alvorlig overtramp. Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke skal få vite hvem som har sendt melding. Kan hvem som helst sende melding anonymt?

[soleil]

I dette tilfellet ser jeg på det som et alvorlig overtramp. Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke skal få vite hvem som har sendt melding. Kan hvem som helst sende melding anonymt?

Jeg tror at offentlige instanser ikke sender anonyme bekymringsmeldinger, men det kan for eksempel hende at det er lederen av "Helse og omsorg" som skriver under bekymringsmeldingen og ikke hjemmehjelpen. Hvem som helst kan sende bekymringsmelding, men det fins jo restriksjoner pga taushetsplikt. Om man mener det er fare for liv og helse så kan dette gå foran taushetsplikten, men dette er strengt.

[Gjest dette bekymrer meg mye]

Jeg tror at offentlige instanser ikke sender anonyme bekymringsmeldinger, men det kan for eksempel hende at det er lederen av "Helse og omsorg" som skriver under bekymringsmeldingen og ikke hjemmehjelpen. Hvem som helst kan sende bekymringsmelding, men det fins jo restriksjoner pga taushetsplikt. Om man mener det er fare for liv og helse så kan dette gå foran taushetsplikten, men dette er strengt.

Så da kan jeg altså i praksis kreve å få se journalen min og dette spesielle journalnotatet angående bekymringsmeldingen? Er ikke akkurat fare for liv og helse...

[soleil]

Så da kan jeg altså i praksis kreve å få se journalen min og dette spesielle journalnotatet angående bekymringsmeldingen? Er ikke akkurat fare for liv og helse...

Ja, det du kan be om å se det. Dersom du blir nektet innsyn så skal du ha en begrunnelse som er begrunnet i lovverket. Mulig du har rett til å klage om du ikke får innsyn. Legen bør kjenne til dette. Kanskje er fylkeslegen eller pasientombudet rette instans i så fall, dette vet jeg ikke.

Tror dette er riktig paragraf:

Pasientrettighetsloven:

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-063-006.html#5-1

[Mista nikket]

Hvis det er en anonym henvendelse kan du vel ikke få greie på hvem som har sendt den, eller?

[Gjest dette bekymrer meg mye]

Ja, det du kan be om å se det. Dersom du blir nektet innsyn så skal du ha en begrunnelse som er begrunnet i lovverket. Mulig du har rett til å klage om du ikke får innsyn. Legen bør kjenne til dette. Kanskje er fylkeslegen eller pasientombudet rette instans i så fall, dette vet jeg ikke.

Tror dette er riktig paragraf:

Pasientrettighetsloven:

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-063-006.html#5-1

Tusen takk for hjelp!

[PieLill]

Så da kan jeg altså i praksis kreve å få se journalen min og dette spesielle journalnotatet angående bekymringsmeldingen? Er ikke akkurat fare for liv og helse...

Om du ikke selv får innsyn i jornalen din kan du kreve at noen på dine vegner gjør det. F.eks. advokat.

mvh

[PieLill]

Du har rett til innsyn i egen journal slik at du kan be om å få se denne meldingen. Det er enkelte unntak i forhold til innsyn, men det skal mye til for å nekte dette. Folk kan sende anonyme bekymringsmeldinger, slik at det er ikke sikkert du finner ut noe.

Uansett bra at folk melder fra når de er bekymret, er alt for mange som ser vekk når folk ser ut til å trenge hjelp.

En negativ bivirkning med muligheten til annonyme bekymringsmeldinger er at enkelte faktisk bruker dette til å sverte andre og gjøre livet surt for dem. Det kan også for enkelte (som har en tendens til å blande seg for mye i andres saker) svekke kravet til eget saklighetsnivå.

Det er svært destruktivt om folk får rettet feilaktige beskyldninger mot seg om sin evne og vilje til å ta seg godt av sine barn. Det kan ikke forenkles til en formalitet og man får være glad for at noen bryr seg. Slik kan sette varige vonde spor.

Usaklige "bekymringsmeldinger" tapper også barnevernet for resurser de kunne brukt på barn og familier som virkelig trenger det.

Iblant er jeg usikker på om problemene annonymitet skaper kan rettferdiggjøres av fordelene med ordningen.

Om dette har noen som helst relevans i denne aktuelle saken vet jeg selvsagt ingen ting om.

Som sagt, en digresjon.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Bekymringsmelding til hvem?

Barnevernet?

[Gjest dette bekymrer meg mye]

Bekymringsmelding til hvem?

Barnevernet?

Nei. Det har kommet inn en bekymringsmelding om meg fra noen som vil være anonym, til den psykiatriske sykepleieren jeg har kontakt med i kommunen..

[Gjest dette bekymrer meg mye]

En negativ bivirkning med muligheten til annonyme bekymringsmeldinger er at enkelte faktisk bruker dette til å sverte andre og gjøre livet surt for dem. Det kan også for enkelte (som har en tendens til å blande seg for mye i andres saker) svekke kravet til eget saklighetsnivå.

Det er svært destruktivt om folk får rettet feilaktige beskyldninger mot seg om sin evne og vilje til å ta seg godt av sine barn. Det kan ikke forenkles til en formalitet og man får være glad for at noen bryr seg. Slik kan sette varige vonde spor.

Usaklige "bekymringsmeldinger" tapper også barnevernet for resurser de kunne brukt på barn og familier som virkelig trenger det.

Iblant er jeg usikker på om problemene annonymitet skaper kan rettferdiggjøres av fordelene med ordningen.

Om dette har noen som helst relevans i denne aktuelle saken vet jeg selvsagt ingen ting om.

Som sagt, en digresjon.

mvh

Hei.

I dette tilfellet er det noen som har meldt en bekymring ang meg til den psyk.sykepleieren jeg har i kommunen. Jeg er myndig. Jeg fatter ikke hvem som har gjort det, eller hvem som vet at jeg i det hele tatt går til henne. Det er det som gjør det hele så ekkelt. Jeg visste ikke engang at folk kunne ringe inn bekymringsmeldinger ang feks meg. Jeg er jo ikke umyndig eller noe. Dette synes jeg er et overtramp.

[Gjest dette bekymrer meg mye]

Om du ikke selv får innsyn i jornalen din kan du kreve at noen på dine vegner gjør det. F.eks. advokat.

mvh

Så da kan evt denne advokaten se det journalnotatet om denne bekymringsmeldingen? Tusen takk for svar.

[PieLill]

Hei.

I dette tilfellet er det noen som har meldt en bekymring ang meg til den psyk.sykepleieren jeg har i kommunen. Jeg er myndig. Jeg fatter ikke hvem som har gjort det, eller hvem som vet at jeg i det hele tatt går til henne. Det er det som gjør det hele så ekkelt. Jeg visste ikke engang at folk kunne ringe inn bekymringsmeldinger ang feks meg. Jeg er jo ikke umyndig eller noe. Dette synes jeg er et overtramp.

Jeg kan godt forstå du opplever dette som et overtramp.

Annonym rapportering om andre er et tveegget sverd enten det gjelder barnevert eller andre ting.

mvh

[Gjest dette bekymrer meg mye]

Jeg kan godt forstå du opplever dette som et overtramp.

Annonym rapportering om andre er et tveegget sverd enten det gjelder barnevert eller andre ting.

mvh

Ja det er jeg enig i. Jeg synes at disse burde stå frem med navn. Hva er det de er redd for?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei. Det har kommet inn en bekymringsmelding om meg fra noen som vil være anonym, til den psykiatriske sykepleieren jeg har kontakt med i kommunen..

Jeg kjenner ikke til at du har noen rett til å få disse opplysningene.

En helt annen sak er om vi helsepersonell skal avstå fra å motta og bruke slike anonyme meldinger.

[soleil]

En negativ bivirkning med muligheten til annonyme bekymringsmeldinger er at enkelte faktisk bruker dette til å sverte andre og gjøre livet surt for dem. Det kan også for enkelte (som har en tendens til å blande seg for mye i andres saker) svekke kravet til eget saklighetsnivå.

Det er svært destruktivt om folk får rettet feilaktige beskyldninger mot seg om sin evne og vilje til å ta seg godt av sine barn. Det kan ikke forenkles til en formalitet og man får være glad for at noen bryr seg. Slik kan sette varige vonde spor.

Usaklige "bekymringsmeldinger" tapper også barnevernet for resurser de kunne brukt på barn og familier som virkelig trenger det.

Iblant er jeg usikker på om problemene annonymitet skaper kan rettferdiggjøres av fordelene med ordningen.

Om dette har noen som helst relevans i denne aktuelle saken vet jeg selvsagt ingen ting om.

Som sagt, en digresjon.

mvh

Det er et problem med muligheten for anonyme meldinger at det kan misbrukes. Men det er et mer utbredt problem at folk ikke melder fra om reell bekymring. Dersom ulike instanser kun tok i mot meldinger der melder stilte med fullt navn så tror jeg det ville gjøre terskelen enda høyere for å melde fra i alvorlige tilfeller. Folk er redde for å ta feil og for å bli utsatt for sanksjoner fra de man melder fra om.

Det blir litt som med anmeldelser og falske anmeldelser, tillit kan misbrukes - men utgangspunktet må være at man tar en melding/anmeldelse på alvor. For den som blir utsatt for falske anklager må det være forferdelig, spesielt ved alvorlige påstander om omsorgssvikt og voldtekt. Skadevirkningene kan slik jeg ser det bare forebygges ved grundig undersøkelse/etterforskning og respektfull behandling av den "mistenkte". Jeg syns ikke det skal være slik at anonyme meldinger blir oversett, nettopp på grunn av at det kan ligge en reell bekymring bak som tilsier at noen trenger hjelp. Det må ikke bli slik at folk ikke _tør_ å bry seg!

[PieLill]

Det er et problem med muligheten for anonyme meldinger at det kan misbrukes. Men det er et mer utbredt problem at folk ikke melder fra om reell bekymring. Dersom ulike instanser kun tok i mot meldinger der melder stilte med fullt navn så tror jeg det ville gjøre terskelen enda høyere for å melde fra i alvorlige tilfeller. Folk er redde for å ta feil og for å bli utsatt for sanksjoner fra de man melder fra om.

Det blir litt som med anmeldelser og falske anmeldelser, tillit kan misbrukes - men utgangspunktet må være at man tar en melding/anmeldelse på alvor. For den som blir utsatt for falske anklager må det være forferdelig, spesielt ved alvorlige påstander om omsorgssvikt og voldtekt. Skadevirkningene kan slik jeg ser det bare forebygges ved grundig undersøkelse/etterforskning og respektfull behandling av den "mistenkte". Jeg syns ikke det skal være slik at anonyme meldinger blir oversett, nettopp på grunn av at det kan ligge en reell bekymring bak som tilsier at noen trenger hjelp. Det må ikke bli slik at folk ikke _tør_ å bry seg!

En anmeldelse til politiet kan aldri gjøres annonymt. Tips til politiet kan gjøres annonymt.

Jeg er ikke sikker på at jeg ville fjerne muligheten til å tipse f.eks. barnevernet annonymt. Men hele måten barnevernet fungerer på reiser en del spørsmål rettsikkerhetsprinsipper som jeg synes er alt for lite belyst og debattert. De fleste debatter om barnevernets stilling og funksjon springer desverre ut av avisosoppslag om enkeltsaker.

Jeg er av den oppfatning at en del beskyldninger ikke burde kunne tas alvorlig om de fremsettes annonymt.

Jeg tror at en av grunnene til at folk unnlater å melde sine bekymringer til barnevernet har å gjøre med uttrygghet på hvordan barnevernet vil håndtere saken og konsekvensene det vil få for dem man har innrapportert om man tar feil. Jeg tror muligheten for annonymitet har mer å si for dem som missbruker ordningen enn dem som på saklig grunnlag tar kontakt med barnevernet.

mvh

[soleil]

En anmeldelse til politiet kan aldri gjøres annonymt. Tips til politiet kan gjøres annonymt.

Jeg er ikke sikker på at jeg ville fjerne muligheten til å tipse f.eks. barnevernet annonymt. Men hele måten barnevernet fungerer på reiser en del spørsmål rettsikkerhetsprinsipper som jeg synes er alt for lite belyst og debattert. De fleste debatter om barnevernets stilling og funksjon springer desverre ut av avisosoppslag om enkeltsaker.

Jeg er av den oppfatning at en del beskyldninger ikke burde kunne tas alvorlig om de fremsettes annonymt.

Jeg tror at en av grunnene til at folk unnlater å melde sine bekymringer til barnevernet har å gjøre med uttrygghet på hvordan barnevernet vil håndtere saken og konsekvensene det vil få for dem man har innrapportert om man tar feil. Jeg tror muligheten for annonymitet har mer å si for dem som missbruker ordningen enn dem som på saklig grunnlag tar kontakt med barnevernet.

mvh

"En anmeldelse til politiet kan aldri gjøres annonymt. Tips til politiet kan gjøres annonymt."

At det ikke er mulig å anmelde anonymt er likevel ikke til hinder for falske anmeldelser så dette er egentlig ikke noe argument mot anonyme meldinger til feks barnevernet. Ser jo fra tid til annen at folk innrømmer å ha kommet med falske anmeldelser eller at dette kommer fram etter etterforskning.

Er ikke bare lett å luke ut grunnløse påstander uten å ha undersøkt saken nærmere heller, på hvilket grunnlag skal feks barnevernet kunne si at en påstand er grunnløs om man ikke undersøker saken?Likevel kan det vel væren at noen meldinger til barnevernet er av en slik art at de vurderer at det ikke er grunn til bekymring fordi det som går fram av meldingen er uproblematisk.Hvis en nabo melder fra til barnevernet fordi barna spiser mye is og at familien har en bråkete hund så kan det vel hende barnevernet unnlater å undersøke nærmere. Spørs vel litt på ressursene hos barnevernet. Dessverre er det nok slik at det største problemet er at barnevernet en del steder ikke en gang har ressurser til å ta seg av grove saker, men dette vil jo variere fra kommune til kommune.