Overfølsom eller trett av livet?

[Gjest Opptimist og realist]

Vi har en datter som har problem Hun er i voksen i alder. Sluttet å gå på skole for 3 år siden, meget god i 1 fag ellers middels. Jobber ikke. Tåler ikke motstand Isolerer seg sosialt. Kutter ut kontakt med di som rettleder henne. Etter mye om og men gikk hun en stund til psykiater men kuttet det ut. Kunne ikke se at den medisinen hun gikk på virket. Lar sinnet gå ut over innventaret i huset. Viss man prøver å nå inn til henne går hun ligsom inn i ett annet rom og lukker døren, viss man prøver å følge etter går hun bare videre inn i neste rom og stenger en dobbetdør det ikke er mulig å åpne. Da virker hun helt i sin egen verden og det virker på oss som hun har det veldig vondt og at ingen forstår henne. Hun har en stor begavelse med musikk, men siste året har hun lagt det helt bort. Ellers liker hun å stelle i hagen viss det er på hennes premisser og får gjøre som hun vil. Hun tåler ikke å bli korigert for da vis mann sier den minste ting som kunne vært gjort anderledes tar hun det som direkte angrep på henne som person. Vi tenker nå at det går ikke i lengden å gå rundt i sin egen verden og ikke minne om den virkelige, det virker som ting blir bare verre.

[Gjest en depresjon?]

Dette tyder på en alvorlig depresjon siden hun viser liten interesse og er tiltaksløs. En psykolog som kan komme hjem til dere bør vel være den rette hjelpen. Vet du om hun kan ha stoffproblemer?