Deprimert

[Gjest kiviena]

Hei! Jeg er en jente på 23 år som frem til i fjor alltid har vært frisk og glad... Nå har jeg imidlertid vært deprimert helt siden august i fjor. På den tiden hadde jeg slanket meg i noen måneder og også mistet menstruasjonen. Så begynte jeg å spise mer igjen, gikk opp i vekt igjen og fikk tilbake menstruasjonen. Men samtidig ble jeg deprimert. Jeg begynte å gråte nesten hver dag, og slik har jeg aldri hatt det tidligere. Jeg prøvde å flytte og skifte jobb, men det har ikke hjulpet. Jeg har også fått et anstrengt forhold til mat, på grunn av at jeg slanket meg, og går til samtaleterapi for å få orden på det igjen. Det hjelper litt og jeg har begynt å spise mer normalt igjen. ( Det var en periode jeg spiste veldig usunt). Ellers svinger humøret veldig. Jeg kan ha en følelse av at det går bedre i noen korte perioder, men så blir jeg lei meg, oppgitt og utmattet igjen. Jeg er veldig mye sliten og trøtt uten at det er noen opplagt grunn til at jeg burde være det. Jeg prøver å trene litt innimellom. Jeg har mange gode venner og venninner, men orker nesten ikke å ha noe kontakt med noen lenger. Så jeg har nærmest isolert meg fra omverdenen. Mange er bekymret for meg. Jeg var også hos en lege/psykiater. Hun lurte bare på om jeg ville ha noen piller. Men det har jeg egentlig ikke lyst til. Jeg går jo som nevnt i samtaleterapi. Selv føler jeg at alt bare har blitt verre etter at jeg begynte der. Men terapeuten min sier hun merker fremgang ved at jeg har blitt flinkere til å snakke om følelsene mine. Jeg har blant annet fortalt henne om en gang jeg ble utsatt for et seksuelt overgrep. Det skjedde for seks år siden, men jeg klarte å fortrenge det i mange år. Da jeg ble deprimert tenkte jeg imidlertid at kanskje det kunne være årsaken. Men nå har jeg jo altså snakket ut om det, og føler selv at jeg har lagt det bak meg. Jeg blir imidertid ikke kvitt depresjonen for det, virker det som. Terapeuten min mener at jeg troligvis har fortengt mange følelser og mye sorg i forbindelse med overgrepet og at det er det som må ut nå. Så hun mener at for meg er det best å ikke ta antideprissiva. Og er det ikke slik at vektøkning er en av bivirkningene ved antidepressive medikamenter? I så fall har jeg i hvert fall ikke lyst til å ta det. Hva skal jeg gjøre? Jeg har helt mistet lysten til å gjøre ting. Jeg har også prøvd å være sammen med venner, det er hyggelig der og da, men etterpå blir jeg bare mer lei meg. Det er slitsomt å gjøre noe i det hele tatt, da alt virker helt meningsløst og jeg har så lite energi. Men så er det noen dager innimellom hvor jeg føler at det går ganske greit også. Og denne vekslingen gjøre meg helt forvirret. Håper du har noen gode råd. På forhånd takk. Hilsen Helena.

[rose23]

Antidepressiva kan nå hjelpe som en krykke for en periode. Jeg mener nå at det ikke skader å prøve. Å at du går opp i vekt er ikke en selvfølge. Jeg selv har går ofte ned i vekt på antidepressiva for jeg slutter å trøstespise...

Men piller løser ikke alt. Er det livssituasjonen som gjør deg deprimert, så er det ikke sikkert pillene vil virke heller.

Kanskje det at du har lite krefter har sammenheng med at du har spist lite over en periode? En kan miste ganske mye muskler og krefter på sultekurer, og det kan ta opptil et år å få de tilbake. Det kan iallefall jeg skrive under på