Hvordan takler dere..

[AnonymAkkuratNå]

hvordan takler dere minnene om overgrep? Tror dere en er avhengeig av terapi for å klare å leve med det, eller tror dere det er mulig å jobbe igjennom det på engenhånd?

[Gjest Happiness]

Det er ikke mulig å svare et entydig svar på dette tror jeg. Mye å si, men er litt for trøtt akkurat i kveld til å tenke litt mer rundt det.

Men har man vært utsatt for incest av sin egen far, er det mye som tyder på at en bør ha profesjonell hjelp for å finne ut av ting for å fungere best mulig på lang sikt. Ting har ellers en stygg evne til å hjemsøke en før eller senere hvis ikke.

Tiden leger ikke alle sår umiddelbart. Overgrep er blant de tingene en veldig ofte bør få profesjonell hjelp med.

I ditt tilfelle ville jeg absolutt satset på en langvarig terapi. Du har mye større sjanser til å få det bedre da tror jeg.

Det kan faktisk være svært godt å gå i terapi. Det er det vondeste og beste på en gang, når det virkelig fungerer. Et merkelig fenomen.

Jeg er dobbelt så gammel som deg, og tro meg; Det kan være så mye godt som venter på deg. Du må gi livet en sjanse opptil flere ganger. Det som gjør så vondt i dag kan bli levelig etter hvert, spesielt med god hjelp. Husk det når du føler det er håpløst, at mange har opplevd det samme(aldri helt da), men fått det bedre etter hvert.

[Gjest D*lilith]

Jeg tror det er bedre å "legge det bak seg" og komme seg videre i livet,man kan ikke forandre fortiden...bare fremtiden.

[Gjest tenker på deg]

Jeg for min del, er avhengig av terapi. Det er en del år siden det skjedde, og da det skjedde, så levde jeg i en konstant pillerus. Var så vondt at jeg ikke klarte å ta innover meg smerten/skammen/sinnet. Nå har jeg slutta å bruke piller som løsning. Har god kontakt med en behandler, og turte å si det til henne. Hun har hjulpet meg mye, men også sagt en del ting jeg ikke likte.

Jeg har spurt behandleren min maange ganger om at hun aldri må si dette til noen. En terapeut har ALLTID taushetsplikt, dersom du da ikke skulle planlegge et drap. Men det kan være greit å snakke litt om terapeutens taushetsplikt overfor deg, før du forteller resten.

Lykke, lykke til! Du skal vite at det er INGENTING galt med deg. INGENTING: Det er disse som har forgrepet seg på deg, som faktisk har et problem!!!! Si det til deg selv, hver dag..om du klarer.