Kranglet med læreren..

[Gjest blåklokke_jenta]

Herregud altså.. Den siste tida har vært veldig rar mellom meg og læreren min. Jeg har vært kald og sikker litt stygt avvisende mot henne, noe som tydeligvis hun ikke liker. Var ute på søndagskvelden, og fikk selvsagt melding fra henne om hvem jeg var sammen med, hvor lenge jeg skulle være der, hvordan jeg kom meg tilbake osv. For første gang valgte jeg å ikke svare henne på meldig, for hun har jo ærlig talt ikke noe med det å gjøre. Og dette ble det en stor krangel/diskusjon av etterpå, hun hadde visstnok vært helt i fra seg da hun ikke fikk svar fra meg, hadde ikke greid å sove den natten nesten pga hun bekymret seg slik. Spør og graver meg hvorfor jeg ikke kunne svare, hun mener at jeg "burde tenke litt på henne også".

Jeg sier at du er bare læreren min, og har egentlig ikke noe med meg å gjøre utenom skoletiden. Hun blir tydelig fornærmet, såret og lei seg av dette, og mener at jeg må forstå at hennes bekymring grunner i at hun er blitt så glad i meg. Jeg fikk rett og slett litt vondt av henne da, for det er så tydelig at hun virkelig MENER det også. Så jeg ble temmelig sårbar, og hun kom bort og satte seg ved siden av meg og bare holdt rundt meg..

Jeg er skuffet over meg selv nå at jeg ikke greide å være avvisende mot henne. Er det andre "metoder" jeg kan bruke for å få henne til å ta mer avstand fra livet mitt?

[Lillemus]

Jeg synes du skal snakke med hennes overordnede og fortelle hvordan forholdet mellom dere har blitt. Hun har jo gått helt utover alle støvleskaft av hva en lærer kan tillate seg!

[Sofline]

Jeg sier som Lillemus. Meld læreren til overordnede. Dette er alt for langt ute.

[Gjest LonelyAquarium]

Det er nok ganske synd på henne. Tenk om hun har mistet et barn, eller noe... hvem vet.

Men du kan uansett ikke være med på dette. Jeg ville, som de andre har uttalt her, sagt fra til rektor eller en annen overordnet.

[lonelyP]

Hva skjedde med å gå til helsesøster? Har du prøvd det? Dette går ikke an og kan ikke fortsette. Det vet du og det burde dette mennesket også forstå. Du trenger ikke være avvisende, men prøv å forklare at du ikke ønsker den nærheten hun søker og fortsett å gjenta at hun er bare læreren din. Det er fint at hun bryr seg forsåvidt, men hun tråkker langt, langt over grensene. Forklar henne det. Eller snakk med helsesøster og be om hjelp!

[Gjest petrine hansen]

Jeg merker at jeg ikke helt klarer å tro på denne historien.

[Gjest blåklokke_jenta]

Hva skjedde med å gå til helsesøster? Har du prøvd det? Dette går ikke an og kan ikke fortsette. Det vet du og det burde dette mennesket også forstå. Du trenger ikke være avvisende, men prøv å forklare at du ikke ønsker den nærheten hun søker og fortsett å gjenta at hun er bare læreren din. Det er fint at hun bryr seg forsåvidt, men hun tråkker langt, langt over grensene. Forklar henne det. Eller snakk med helsesøster og be om hjelp!

Har pratet med helsesøster ja, men hun så ærlig talt ikke det store problemet.

Skrev en tråd om hvordan det gikk for noen dager siden (konfronterte læreren).

[Gjest blåklokke_jenta]

Jeg merker at jeg ikke helt klarer å tro på denne historien.

Hva er det du har problemer med å tro?

Synes selv det er en svært merkelig, forvirrende og vanskelig situasjonen jeg er oppi. Hadde noen for et år siden fortalt meg at dette hadde kommet til å skje, så hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd på det selv.. Desverre og tydeligvis kan slike ting skje.

[Lillemus]

Har pratet med helsesøster ja, men hun så ærlig talt ikke det store problemet.

Skrev en tråd om hvordan det gikk for noen dager siden (konfronterte læreren).

Det finnes så mange rare helsesøstre, gå til rektor eller en inspektør du har tillit til og snakk med vedkommende - dette er helt feil og bør opphøre snarest!

[Gjest Jente31]

Det er nevnt at du kan gå til skolens ledelse.

Det er tydelig at hun er blitt glad i deg, og omtrent behandlet deg som sitt eget barn. Hun har hatt omsorg for deg, kansje har hun fått dekket sitt eget behov mer enn ditt, og takler tydeligvis ikke å "miste" deg.

Hva med å skrive et brev til henne, hva du tenker om dette? At dette ikke er bra for deg, at du er takknemlig for hennes omsorg, men at det blir helt feil? At det nå er på tide å gå viedere, og at hun må gi slipp på deg?

Jeg synes forøvrig helsesøsteren ikke har tatt deg på alvor. Kan du ta en ny prat med henne, eller snakke med noen andre voksne?

Jeg hadde også en lærer (på ungd.skolen) som viste ekstra omsorg for meg. Jeg kunne når som helst prate med han, t.o.m midt i en time. Men det gikk aldri så langt som dette. En klem og en gave siste dagen, og julekort hvert år senere er alt.

Det er jo så tydelig at dette sliter på deg, og slik kan du ikke ha det. Håper noen voksne kan hjelpe deg.

[lonelyP]

Har pratet med helsesøster ja, men hun så ærlig talt ikke det store problemet.

Skrev en tråd om hvordan det gikk for noen dager siden (konfronterte læreren).

Oki... da har jeg lest den andre tråden din. Det ble en hard nøtt dette. Men all ære til deg, du er jammen i meg tøff! At du først går og snakker med helsesøster og legger frem saken din. Og når du ikke får støtten der så snakker du med læreren din om dette! Du og du, litt stolt av deg gitt )

Hva med å be om et møte med helsesøster og lærer sammen, eller rektor og lærer sammen? Hadde det gått an? Og hvis du blir møtt med slik overbærende holdning igjen, så slår du knytt neven i bordet og sier så bestemt du kan at du har lov å sette dine egne grenser og at hvis du føler at dette blir for nært for deg så er det for nært og at du krever at de hører på hva du faktisk sier. Og så forteller du historien fra sist du var ute og ikke svarte på sms fra læreren din og den reaksjonen læreren din kom med dagen etter.

Du skrev i den andre tråden at du hadde følt det litt godt å bli sett også... den følelsen synes jeg du skal ta med deg. For det ER godt å bli sett for den man er. Det som ikke er så bra er jo at du ikke får sette egne grenser og at du blir stakkarslig-gjort for å dekke en annens behov. Og du har jo absolutt bevist at du ikke er stakkarslig.