Trodde jeg skulle få hjelp, men det ble verre

[Gjest Androdine]

Vært en grusom dag. Kontaktet psykiatrisk poliklinikk for å få tak i psykiateren min. Han var på reise. Snakket med psykiatrisk sykepleier, roet der og da, men etterpå tok det seg opp igjen. Dro til legen, som spurte om jeg ville innlegges. Pga forhold til en maktperson, så tør jeg ikke legges inn, for der er andre personer med makt man møter som kan bruke det mot en. Legen min fastholdt at jeg IKKE skulle få noe beroligende, han mente ikke det var noen løsning. Og så sa han at han ikke kunne skrive ut resepter til meg fordi han kun skulle ta seg av det somatiske. Jeg nærmest flyktet der i fra, mistet totalt fatningen og sa jeg ville bytte lege. Da jeg kom inn i bilen så mistet jeg totalt kontrollen og begynte å hulke. Ringte til psykiatrisk sykepleier igjen men hjalp ikke å prate. Hun henviste meg til legevakta som jeg har vært på så mange ganger siste tre ukene. Der kom jeg til samme lege som hadde bedt meg ta kontakt med fastlegen i går. Han var ikke noe hyggelig. Jeg begynte å gråte og sa at jeg følte at jeg står mellom barken og veden, og at det er dumt at ikke behandlingsapparatet kan hjelpe tilstrekkelig slik at jeg må oppsøke legevakten. Da sa han plutselig etternavnet mitt og så sa han at jeg er helt på jordet og at jeg trengte ikke være aggressiv mot han. Jeg opplevde meg ikke aggressiv da, men irritabel og frustrert. Det såret meg mye det han sa, følte meg liksom irrettesatt og skamfølelsen min blomstret. Og selvforakten.

Så det var min dag. Jeg tror ikke det er vits i å kunne stole på å få hjelp når det står på som verst.

[Gjest Sarila]

Hva mener du skulle bli gjort for deg da?

Du fikk jo tilbud om hjelp, nemlig å bli innlagt, men det takket du nei til.

[Gjest Androdine]

Hva mener du skulle bli gjort for deg da?

Du fikk jo tilbud om hjelp, nemlig å bli innlagt, men det takket du nei til.

Ja og jeg skrev hvorfor jeg sa nei også. Gjorde jeg ikke?

[hvorfor skjer dette??]

Hei!

Stor medfølelse i det som virker som en veldig vanskelig situasjon.

Jeg blir litt nysgjerrig, og lurer på en ting - hva mener du selv ville vært den beste løsningen? Hvilket forslag mener du legen burde kommet med?

[Gjest Androdine]

Hei!

Stor medfølelse i det som virker som en veldig vanskelig situasjon.

Jeg blir litt nysgjerrig, og lurer på en ting - hva mener du selv ville vært den beste løsningen? Hvilket forslag mener du legen burde kommet med?

Jeg mener at han burde skrive ut noe som kan virke beroligende. Hadde sikkert ikke hatt behov for mer enn en minstepakning. For å komme meg gjennom helga. Innleggelse kan ikke hjelpe meg. Har negative erfaringer med det, samt redd for å bli utnyttet av noen som står i et maktforhold til meg. Prøvde å forklare dette. Men han kunne ikke hjelpe mge, fordi han har kun med det somatiske å gjøre. Dette gjorde meg sint. I dag har jeg det bedre, noe som bekrefter mistanken min om hva som kan har forårsaket angsten..

[Gjest AnnaMolina]

Ja og jeg skrev hvorfor jeg sa nei også. Gjorde jeg ikke?

Syns det er merklig av en lege å si at han jobber kunn med det somatiske. Hva tror han egentlig psykiske lidelser er? Han høres jo nesten relgiøs ut. Dessuten så er store deler av psykiatrien også lagt på fastlegenes skuldre slik jeg ser det. Jeg syns han skulle ha hjulpet deg. Det høres ut som om du blir møtt av folk som mistolker deg og ikke forstår angsten du var i. Dessuten høres det ut som om du ikke blir tatt alvorlig.

[wondine]

Syns det er merklig av en lege å si at han jobber kunn med det somatiske. Hva tror han egentlig psykiske lidelser er? Han høres jo nesten relgiøs ut. Dessuten så er store deler av psykiatrien også lagt på fastlegenes skuldre slik jeg ser det. Jeg syns han skulle ha hjulpet deg. Det høres ut som om du blir møtt av folk som mistolker deg og ikke forstår angsten du var i. Dessuten høres det ut som om du ikke blir tatt alvorlig.

Som barn drømmer jenter om ridderen på den hvite hesten som skal komme og "redde de" fra all verdens grusomheter....

De kan drømme om han hele livet....

Derfor snakker man om drømmer....De er lang der framme, en gang i en annen tid....

Trenger du egentlig forståelse, medlidenhet, empati, klapp på skulderen, esker med medisiner...?

Trenger du heller ikke noen som sier til deg at ; Hei du der!! Nå får du se til å reagere!!! Slutte å drømme!! Forholde deg til det som er her og nå!! DA er du ikke maktesløs lengre, fordi du er skaperen av og i ditt eget liv!!!

Da kan du med tiden skape dine egne drømmer...og ridderen henter deg på sin hest! ( Visst du våger )

[Gjest CatwomanAAndrodine]

Som barn drømmer jenter om ridderen på den hvite hesten som skal komme og "redde de" fra all verdens grusomheter....

De kan drømme om han hele livet....

Derfor snakker man om drømmer....De er lang der framme, en gang i en annen tid....

Trenger du egentlig forståelse, medlidenhet, empati, klapp på skulderen, esker med medisiner...?

Trenger du heller ikke noen som sier til deg at ; Hei du der!! Nå får du se til å reagere!!! Slutte å drømme!! Forholde deg til det som er her og nå!! DA er du ikke maktesløs lengre, fordi du er skaperen av og i ditt eget liv!!!

Da kan du med tiden skape dine egne drømmer...og ridderen henter deg på sin hest! ( Visst du våger )

Tror det er lett å tenke sånn ja, spesielt om man har det dårlig. Lærte i alle fall i går at der er ingen som kan redde en fra seg selv. Men da jeg hadde det så ille, så ville jeg kun ha smertestillende, jeg vil ikke bli innlagt. En vennine sa til meg: Prøv å finne ut hva du er redd for. Så nå når jeg kjenner angsten i dag (som er av en annen art enn i går) så prøver jeg å spørre meg hva jeg egentlig er redd for. Vet ikke om jeg finner svaret, men tror kanskje det har noe med å ikke strekke til. Men jeg skal i alle fall forsøke det, fremfor å oppsøke leger som ikke kan hjelpe meg. Det blir ganske ydmykende i lengden. men fortstettei terapi det skal jeg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tror det er lett å tenke sånn ja, spesielt om man har det dårlig. Lærte i alle fall i går at der er ingen som kan redde en fra seg selv. Men da jeg hadde det så ille, så ville jeg kun ha smertestillende, jeg vil ikke bli innlagt. En vennine sa til meg: Prøv å finne ut hva du er redd for. Så nå når jeg kjenner angsten i dag (som er av en annen art enn i går) så prøver jeg å spørre meg hva jeg egentlig er redd for. Vet ikke om jeg finner svaret, men tror kanskje det har noe med å ikke strekke til. Men jeg skal i alle fall forsøke det, fremfor å oppsøke leger som ikke kan hjelpe meg. Det blir ganske ydmykende i lengden. men fortstettei terapi det skal jeg.

Du er på god vei.

Ø.hjelpshjelpere (krisetelefoner, legevaktsleger osv) kan aldri gi noen god behandling for angst.

Fortsett i psykoterapien. Det med å spørre seg hva en er redd, er meget fornuftig.

[Gjest Androdine]

Du er på god vei.

Ø.hjelpshjelpere (krisetelefoner, legevaktsleger osv) kan aldri gi noen god behandling for angst.

Fortsett i psykoterapien. Det med å spørre seg hva en er redd, er meget fornuftig.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare, NHD...jeg går til psykiater, kognitiv terapi og til høsten skal jeg bli med i dagbehandlingsnettverket med heldagsgrupper. Håper detkan bedre relasjonsproblemene mine. Tror kanskje angsten bunner i mitt forhold til andre, det å speile seg, og mitt forhold til meg selv som er noe kaotisk akkurat nå.

Ønsker deg en fin dag