Bevisst metode eller ustabil behandler?

[Gjest bernier]

Nei, ikke for eupf. For PTSD, vedvarende, Gad, depresjoner og mye fysisk sykdom pluss pluss.

Jaja, det er jo bare noen satte diagnoser da. Vi snakket lite om diagnoser mens jeg gikk der.

Det er vanskelig og forvirrende nok å gå i terapi, ukjent farvann fullstendig. Man trenger ikke bli ytterligere forvirret slik du føler det tror jeg.

Når det virker og går sakte men sikkert rett vei, tror jeg ikke det skal kjennes bare vondt og forvirrende ut. Man skal sitte igjen med en samlet følelse av at det er det verste og beste på samme tid. Tror jeg.

Samme diagnosene som jeg fikk av første behandler.

Så jeg tenkte kanskje behandlingen for eupf var noe annerledes og at det var derfor...

Kan jo hende hun bare er brå som person, kanskje noen pasienter har godt av en slik behandler og, hva vet vel jeg.

[Gjest Happiness]

Samme diagnosene som jeg fikk av første behandler.

Så jeg tenkte kanskje behandlingen for eupf var noe annerledes og at det var derfor...

Kan jo hende hun bare er brå som person, kanskje noen pasienter har godt av en slik behandler og, hva vet vel jeg.

Muligens, men det virker ikke som om det kjennes rett ut for deg.

Dessuten; Hvis man har det vanskelig og komplisert nok tror jeg enkelte behandlere ynder å gi eupf-diagnose. Det er kanskje litt tendensiøst å si. Har ikke belegg for det forsåvidt:o)

Uansett tror jeg på å føle at man går hos en behandler som er stabil. Ille nok å slite selv om man skal føle behandleren sin er ustabil også. Man skal ikke overdrive projiseringstendensen heller. Der er nok av terapeuter som ikke er stabile nok. Jeg følte meg ofte ustabil og i oppløsning, personlighetsforstyrrelse eller ei, (hvem gjør ikke det når livet blir for komplisert og vanskelig?), men likevel følte jeg at terapeutene mine var stabile. Og det var godt og riktig for meg.

Jeg vet ingen ting om hva som er rett diagnose for deg. Men etter trekvart år begynner en å føle på om terapien har noe for seg tror jeg.

Ikke det at det skal være en behagelig piknik å gå i terapi. Men at det er opprørende i seg selv betyr ikke at en bygger opp noe positivt. Å ha heftige utbrudd, reaksjoner osv er ikke noe tegn i seg selv på at det er fremdrift i terapien. Tror jeg, akkurat i dag, her jeg sitter:o)