Rettsløs

[episenter]

Jeg starter denne beretning med å si at jeg aldri har vært på Sunnaas. Jeg viste til Vetle Lid Larsens erfaringer godt omtalt i pressen som går på at et individ kan føle seg temmelig liten hvis overkjørt av helsevesenet, og min historie er fra sykehus i Oslo. Ble og satt på epilepsimedisin jeg overhodet ikke tålte. Fikk hukommelsestap og ble aggresiv til en nevrolog til sist fant at jeg ikke trengte medisinering. Behandlingen jeg fikk på medisinsk inntak, og virkning av medisinen Lamictal fikk meg til å bryte mentalt sammen og jeg havnet på psykiatrisk. Her er min historie:

Den 10 januar ble jeg innlagt på sykehus medisinsk avdeling. Var i går å hørte Vetle Lid Larsens foredrag om hans opplevelser som førte til at han stakk fra Sunnås og det innsatsstyrte sykehusvesen. Er pasienter rettsløse? Er du prest, nonne, direktør, husmor, transportarbeider, husfar, kriminell, pedofil, narkoman, arbeidsløs, gift, skilt og uansett sosial status eller legning, har du krav på seriøs behandling om du blir skadet og må på sykehus. Det en aller sist venter er direkte mishandling og terror fra hjelperne der. Når en er totalt nedkjørt transportarbeider forslått og ødelagt etter å ha fått pakkgods over beina så en ikke kan gå, blir en temmelig satt ut når en blir utsatt for direkte mishandling fra to sykepleiere som bedømmer pasienten etter trynefaktor og tror en person er narkoman fordi vedkommende ser ut som det grunnet sår og blåmerker på armer og bein etter å ha lempet flere lass med skarpe ting fra en byggeplass til miljøstasjonen. Jeg opplevde å bli ledd av: "Så! Hva er så med dine ben-TiHihi" da jeg strevde med å gå og holdt meg til veggen. Jeg ble lagt inn på et rom med en kvinne meget syk som hylte og skrek i søvne og snorket som en flyeskadron. Selv var jeg både dehydrert og feilernært da jeg hadde kjørt bil i snitt 10 timer hver dag. Var så sliten da jeg kom hjem at jeg ikke orket å spise så det ble ofte et måltid på trailerstops på ruta. Hadde ikke overskudd til mer, og ventet faktisk omsorg. Jeg nektet å ligge inne på rommet med det hylende mennesket, og da lempet pleierne meg med fysisk makt inn på rommet. I femtiden på morgenen hadde jeg fått nok og ville stikke, men med de forslåtte beine kom jeg ikke langt og la meg rett ned. Forsøkte å ringe venner mens jeg lå der, men ingen svarte kl halv fem på morgenen. En kvinne så meg, og en vekter ble tilkalt av henne, og vekteren overtalte meg til å gå inn på avdelingen igjen. Jeg fikk en intens angst da vekteren kom bort til meg der jeg lå, så jeg rett og slett tisset på meg. Inne på avdelingen hadde det kommet nytt personale da jeg var ute lenge. Inne freste jeg: "Nå har jeg besvimt og tisset på meg og i natt har jeg blitt behandlet som et dyr!" Dette var dumt, men jeg var i sjokk over at jeg ble behandlet som en ting, og jeg kunne ikke tenke meg at nattpersonalet kunne oppføre seg ille forde de trodde jeg var narkoman siden jeg lignet en sånn da det gjerne er samfunnets utslåtte som kommer inn dehydrerte og feilernærte. Jeg var bevisst hele tiden mens jeg lå utenfor hovedinngangen. I ettertid har jeg prøvd å forklare leger hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde, og var redd, men ble ikke trodd. De skrev "synkope" i journalen min, og så mistet jeg førerkortet, De tok EEG og fant en liten uregelmessighet som jeg sansynlig er født med. Flere nære slektninger har hatt ticks og ukontrollerte grimaser, men aldri noen form for epleptiske anfall. Alle er godt utdannete og i gode jobber. Jeg har hverken før eller senere hatt noen form for anfall. Helsepersonellet har ikke trodd at jeg kjørte transport, men trodd jeg var nedkjørt rusmisbruker, og dette har disse rapportert til Fylkesmannen sammen med den angivelige "synkopen" jeg løy på meg for å få omsorg og sympati etter å ha blitt ledd av og lempet i seng flere ganger. Tap av førerkort er og en katastrofe for bedriften min. Og om jeg virkelig hadde vært rusmisbruker - har et sykehus lov til å forskjellsbehandle en slik? Skal ikke sånne også ha skikkelig omsorg om de blir skadet. Har vi pasienter rettsikkerhet, og kan jeg søke erstatning for tapt arbeidsfortjeneste? Hadde jeg hatt noen form for epleptiske anfall, ville jeg aldri holdt slikt skjult eller snakket det bort, for jeg ønsker ikke å være en fare i trafikken. Jeg føler ansvar, og forventer at også helsepersonell gjør en skikkelig jobb. Det siste en venter når en blir syk er nettopp å bli utsatt for terror av helsepersonell, noe også en narkoman bør få slippe. Ønsker å få ting opprettet i journal. Hvordan går jeg frem?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan du konkretisere punktvis hva du ønsker å klage på?

Bruk gjerne avsnitt i innlegget.

[episenter]

Kan du konkretisere punktvis hva du ønsker å klage på?

Bruk gjerne avsnitt i innlegget.

1. Behandling på medisinsk obs. Lemping i seng med fysisk makt etc. Ironisering og følgende hån i sårbar situasjon.

2. Få slettet en synkope, (besvimelse) fra journal. Jeg klarte ikke å gå på forslåtte bein og falt, men mistet aldri bevisstheten selv om jeg følte meg svimmel grunnet lavt blodtrykk.

3. Urettmessig fått diagnose F60 psykose grunnet inntak av flere stoffer. Har aldri brukt ulovlige stoffer.

4. Fraværende oppfølging fra en nevrolog som foreskrev medisin, og avviste meg da jeg ville gi henne tilbakemelding på hvordan medisinen virket, og samtidig klage på at samme nevrolog har beskrevet meg som alkoholiker til Fylkesmannen. Hvordan skulle jeg få til å drikke og samtidig kjøre bil fra 8 til 12 timer hver dag?

5. Klage til Fylkesmannen på beslag av førerkort på feil grunnlag.

6. Oppretting av journaler og burde jeg ikke hatt erstatning?

[Gjest AnnaMolina]

Herregud!

Du må da ha vært uheldig?

[episenter]

Herregud!

Du må da ha vært uheldig?

Hvor stokk tilfeldig kan folk virkelig bli behandla i vårt helsevesen. Som konsekvens av mishandling sitter jeg her som en ressursterk person som drev firma, og er teknisk sett umyndiggjort. Og siden det er dønn upraktisk å være umyndiggjort, får jeg ikke drevet firmaet mitt forsvarlig.

Fikk ut legevaktjournal, og jeg har aldri trodd helsefolk hadde så liten følelse for ære og samvittighet så en driver regelrett personforfølging. Den var vel for paranoid så jeg velger alternativ B. Legen hadde selv en så dårlig dag at hun var for stresset til virkelig å høre etter hva pasienten forsøkte å formidle.

Jeg fortalte vakthavende hvordan jeg hadde drevet budservice med egen bil og kjørt i snitt 20 mil hver dag, lempa og løfte tunge kollis fra terminalene til div kjøpesentra...

Dette hadde blitt til lange historier om tid i Fremmedlegionen. Jeg hadde antakelig sagt at jeg ble så sliten av lempet og dirigeringen på kryss og tvers gjennom byen at jeg følte meg som en "leiesoldat under kommando i Fremmedlegionen".

Videre: Jeg drev kriminell aktivitet og svart handel, og hadde bekreftet bruk av narkotika. Er dette mulig? Og her direkte lyver helsepersonell ting på en forsvarsløs, sliten og syk person. Våkn opp folkens. Temperaturen i dag er over 20 C. Nyt det sosialdemokratiske været i dag, og husk vårt helsevesen tar individuelle hensyn, og er feilfritt!

Så opplever jeg plutselig fleip fra personalet på psykiatrisk hvor sikringen min gikk i 3-tiden på dagen da serumskonsentrasjonen av Lamictal var på topp i blodet. "Hvordan har vi det i Fremmedlegionen i dag?" og jeg ble enda mer rasende, og det gikk over bord og stoler. Og jeg med dårlig husk fikk virkelig en blekke over alt jeg hadde utrettet, men psyk avdeling skrev ingen ting om Fremmedlegionen. Da jeg fikk inntakspapirene forstod jeg hvorfor personalet fleipet med Fremmedlegionen. Jeg hadde altså ALDRI kjørt bil, men vært kriminell rusmisbruker og soldat i Fremmedlegionen. Jeg bare spør hvordan sånt er mulig, og skal en ikke ha testresultater i form av blod og urinprøve før en blir stemplet som misbruker?

Og intet forbauser meg under Sola, om også Overformynderiet har fått rapport om min tillagte militærtjeneste i Fremmedlegionen oppkonstruert av en stresset lege på legevakta.

[frosken]

Hvor stokk tilfeldig kan folk virkelig bli behandla i vårt helsevesen. Som konsekvens av mishandling sitter jeg her som en ressursterk person som drev firma, og er teknisk sett umyndiggjort. Og siden det er dønn upraktisk å være umyndiggjort, får jeg ikke drevet firmaet mitt forsvarlig.

Fikk ut legevaktjournal, og jeg har aldri trodd helsefolk hadde så liten følelse for ære og samvittighet så en driver regelrett personforfølging. Den var vel for paranoid så jeg velger alternativ B. Legen hadde selv en så dårlig dag at hun var for stresset til virkelig å høre etter hva pasienten forsøkte å formidle.

Jeg fortalte vakthavende hvordan jeg hadde drevet budservice med egen bil og kjørt i snitt 20 mil hver dag, lempa og løfte tunge kollis fra terminalene til div kjøpesentra...

Dette hadde blitt til lange historier om tid i Fremmedlegionen. Jeg hadde antakelig sagt at jeg ble så sliten av lempet og dirigeringen på kryss og tvers gjennom byen at jeg følte meg som en "leiesoldat under kommando i Fremmedlegionen".

Videre: Jeg drev kriminell aktivitet og svart handel, og hadde bekreftet bruk av narkotika. Er dette mulig? Og her direkte lyver helsepersonell ting på en forsvarsløs, sliten og syk person. Våkn opp folkens. Temperaturen i dag er over 20 C. Nyt det sosialdemokratiske været i dag, og husk vårt helsevesen tar individuelle hensyn, og er feilfritt!

Så opplever jeg plutselig fleip fra personalet på psykiatrisk hvor sikringen min gikk i 3-tiden på dagen da serumskonsentrasjonen av Lamictal var på topp i blodet. "Hvordan har vi det i Fremmedlegionen i dag?" og jeg ble enda mer rasende, og det gikk over bord og stoler. Og jeg med dårlig husk fikk virkelig en blekke over alt jeg hadde utrettet, men psyk avdeling skrev ingen ting om Fremmedlegionen. Da jeg fikk inntakspapirene forstod jeg hvorfor personalet fleipet med Fremmedlegionen. Jeg hadde altså ALDRI kjørt bil, men vært kriminell rusmisbruker og soldat i Fremmedlegionen. Jeg bare spør hvordan sånt er mulig, og skal en ikke ha testresultater i form av blod og urinprøve før en blir stemplet som misbruker?

Og intet forbauser meg under Sola, om også Overformynderiet har fått rapport om min tillagte militærtjeneste i Fremmedlegionen oppkonstruert av en stresset lege på legevakta.

Hei,

Ser at du skriver du er umyndiggjort teknisk sett, men er det ikke hjelpeverge du har fått oppnevnt? I såfall mister du vel ikke retten til å disponere selv, dine egne disposisjoner er gyldige.

Ser du har en større opprydningsjobb å gjøre for å få ting i orden igjen i hverdagen. Det vil være fornuftig å tenke på hvordan du virker på andre i denne prosessen; dersom du ønsker å bli trodd må du jobbe for å fremstå som troverdig. Fremstår du som for impulsiv eller aggressiv, så vil det styrke folks oppfatning av deg i negativ retning dessverre.

Lykke til :-)

[episenter]

Hei,

Ser at du skriver du er umyndiggjort teknisk sett, men er det ikke hjelpeverge du har fått oppnevnt? I såfall mister du vel ikke retten til å disponere selv, dine egne disposisjoner er gyldige.

Ser du har en større opprydningsjobb å gjøre for å få ting i orden igjen i hverdagen. Det vil være fornuftig å tenke på hvordan du virker på andre i denne prosessen; dersom du ønsker å bli trodd må du jobbe for å fremstå som troverdig. Fremstår du som for impulsiv eller aggressiv, så vil det styrke folks oppfatning av deg i negativ retning dessverre.

Lykke til :-)

§ 90 a. Ivaretakelse av økonomiske interesser av en hver art og behov i sin almindelighet, betyr at jeg ikke får disponere kort og ingen adgang til koder og nettbank, og slik er meget upraktisk da jeg er avhengig å følge med på inngående og utgående fakturaer, samt at jeg selger varer på auksjonsnettsteder.

Jeg er sint, og det når personell lyver rusmisbruk på meg når jeg ikke misbruker slikt.

Utemmet aggressiv var jeg kun da jeg var medisinert, ikke ellers når jeg er umedisinert og klar i sansene.