Beinhard trening

[Gjest psykisk smerte]

Etter mange år med psykisk smerte har jeg egentlig bare kommet frem til en ting og det er at for å bli bedre må man jobbe beinhardt med seg selv. Vi som sliter må jobbe mye hardere enn dem som ikke har det så ille. Slik er det bare. Sunt kosthold og trening burde være obligatorisk "medisin" for alle som sliter psykisk. Det finnes ingen lettvinte utveier. Det er som med slanking. Det må slit til!

[Gjest Majja Kr.]

hm medisin fjerna den psykiske smerten hos meg, heldigvis.

så slapp beinhard trening der gitt:))))

selv om jeg syns det er rågøy å trene som i aerobic og sånn dah.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Korrekt erkjennelse.

Håper flere kan se det slik. Da ville langt flere kunne legge sykdommen bak seg.

[cathlin]

Korrekt erkjennelse.

Håper flere kan se det slik. Da ville langt flere kunne legge sykdommen bak seg.

Du skulle opprettet en sånn Base-Camp eller psykiatrisk treningsleir i Trøndelag.

[Gjest D*lilith]

Korrekt erkjennelse.

Håper flere kan se det slik. Da ville langt flere kunne legge sykdommen bak seg.

Så bare man jobber hardt nok kan man legge sykdommen fra seg?

Det er noe annet enn jeg har fått beskjed om.....har fått vite at jeg må akseptere sykdommen jeg..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skulle opprettet en sånn Base-Camp eller psykiatrisk treningsleir i Trøndelag.

Det har jeg faktisk tenkt seriøst på :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så bare man jobber hardt nok kan man legge sykdommen fra seg?

Det er noe annet enn jeg har fått beskjed om.....har fått vite at jeg må akseptere sykdommen jeg..

Om alle trente det de kunne, ville heller ikke alle kunne bli verdensmester i maraton, men mange ville bli mye bedre.

Slik er det også med sykdom. Om alle gjorde det som var mulig, ville de kunne nå mye lengre. Her tenker jeg ikke bare på fysisk trening. Jeg tenker på: Møte forberedt til alle psykoterapitimer, ha gjort hjemmeleksen hver gang, komme frem med det vesentlige i timen, ta medisiner som foreskrevet osv osv.

[Gjest D*lilith]

Om alle trente det de kunne, ville heller ikke alle kunne bli verdensmester i maraton, men mange ville bli mye bedre.

Slik er det også med sykdom. Om alle gjorde det som var mulig, ville de kunne nå mye lengre. Her tenker jeg ikke bare på fysisk trening. Jeg tenker på: Møte forberedt til alle psykoterapitimer, ha gjort hjemmeleksen hver gang, komme frem med det vesentlige i timen, ta medisiner som foreskrevet osv osv.

Ok takk,da gjør jeg det jeg kan : )

[Gjest D*lilith]

Det har jeg faktisk tenkt seriøst på :-)

Da vil jeg være med ; )

[cathlin]

Det har jeg faktisk tenkt seriøst på :-)

Jeg var redd for det:-)

[Gjest "so long"]

Det har jeg faktisk tenkt seriøst på :-)

Ja deter jeg enig i. Trening. Gå tur hver dag. Komme seg ut.Gå i butikken, vaske koppene, legge seg før 23.00 og stå opp kl. 08.00. Resultatorientering heter det i arbeidslivet.

Men det beste jeg gjorde, var å skaffe meg en stor hund som virkelig måtte ut, i rask gange, minst en halv time morgen og kveld. Jeg fikk en turkamerat, en bestevenn, en som er ellevill av glede når jeg våkner om morgenen. Det beste er allikevel kanskje kjærlighet?

[Gjest Baldriana]

Ja deter jeg enig i. Trening. Gå tur hver dag. Komme seg ut.Gå i butikken, vaske koppene, legge seg før 23.00 og stå opp kl. 08.00. Resultatorientering heter det i arbeidslivet.

Men det beste jeg gjorde, var å skaffe meg en stor hund som virkelig måtte ut, i rask gange, minst en halv time morgen og kveld. Jeg fikk en turkamerat, en bestevenn, en som er ellevill av glede når jeg våkner om morgenen. Det beste er allikevel kanskje kjærlighet?

"Det beste er allikevel kanskje kjærlighet"

Tror du er inne på noe vesentlig der.

Om en er så heldig at en får oppleve ubetinget kjærlighet om det være seg av et kjæledyr eller av et (med)menneske, tror jeg kan ha stor betydning for et menneskes fremgang/"vekst".

Kanskje hadde det gitt økt motivasjon til å kjempe for livet/et bedre liv, om en hadde noe(n) å kjempe _for_...

Bare noen tanker fra meg som ennå ikke har vært så heldig...